Flere som ikke sier noe?

[Anonym bruker]

Er det flere som skal ha planlagt ks, som ikke har fortalt det til noen? Vi har fortalt det til mødrene våre, av ulike praktiske grunner. Men ingen andre vet det. Er utrolig merkelig å vite at om 2 1/2 mnd har vi det lille knøttet vårt hos oss... Har veldig lyst å ha det hemmelig, samtidig som det hadde vært gøy å kunne pratet med andre om det. Er merkelig å holde på en så stor hemmelighet... Tenker masse, masse på det, at vi vet at DEN dagen får vi hilse på knøttet vårt....

[Anonym bruker]

Jeg syns det er barnslig, på lik linje med "vi vet kjønn, men vil ikke si det". Er da ikke noe såååå spesielt med det å vite det.

[tannkrem]

Hei siste anonym.

Hva er barnslig?

Det med å vite kjønn betyr jo ikke at man er forpliktet til å si det til alle man kjenner elller er det ?

Og når det gjelder keisersnitt så er det det det samme kanskje??

Skjønner godt at 1 anosym vil ha dette i fred og har det som en hemmelighet sammen med sine nærmeste.:-)

[AnMar]

Vi fortalte ingenting (bortsett fra til et vennepar) - fordi vi ville ha det for oss selv, men mest fordi vi ikke ville ha ivrige/spente/nysgjerrige/bekymrede "tilskuere" ventende på gangen omtrent. Ikke visste vel vi om alt faktisk var helt ok med babyen, eller om alt kom til å være vel med mor i etterkant av operasjonen. Dersom folk hadde visst om fødselsdagen - og ikke fått høre noe før langt utpå dagen - så hadde de jo gått og lurt og ventet som bare det. Særlig for besteforeldre og nære venner blir det en unødig bekymring i våre øyne.

Venneparet fikk vite det fordi de vi deler sånne ting - godt å dele med noen. Men sånn er lettere å dele med venner enn med familie synes vi da.

Operasjonen startet litt etter 8 om morgenen, og pappan informerte sine foreldre først i 14-tiden, og venner enda senere. Han var litt for emosjonell syntes han selv til å orke en masse kontakt med andre, dessuten ville han være sammen med meg og babyen. Og iom at vi lå på post operativ i mange timer - hvor mobiltlf ikke kunne brukes, så tok det sin tid.

Jeg sendte første sms i 22-tiden, måtte jo si ifra samme dagen i det minste - selv om øynene på dette tidspunktet gikk bra i kryss for min del...

 

[Anonym bruker]

Godt å se det ikke bare er vi som tenker sånn Vi tenker akkurat som det du skriver, AnMar: Vi vil ikke gi folk unødvendig bekymring. Vi vet bare når jeg skal legges inn, men vi vet jo ikke klokkeslett for når selve ks vil bli utført. Det kommer jo an på om det skjer mye den dagen, eller om det er god kapasitet. Dumt om "alle" sitter og bare venter på å høre fra oss, og blir unødvendig bekymret. I tillegg vet man jo ikke hvordan formen til verken barn eller mor er etterpå, og da er det greit å kunne ta kontakt med venner og familie når vi selv er klare for det.

 

Vi vet også kjønn, men har ikke fortalt det til noen heller... De kan jo ta feil! Så du får bare synes jeg er superteit, anonym.

 

Hilsen HI

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg skulle i sannhetens navn ønske at jeg ikke hadde vært åpen om mitt planlagte keisersnitt. Makan til mas! Jeg føler meg invadert på et område som ingen har noe med. Jeg var nok en smule naiv da jeg trodde at min åpenhjertighet kun ville avstedkomme støtte, men faktum er at det kommer utrolig mange dårlige råd , synsing og formaninger med på kjøpet. Samt at selv om jeg fortalte det i fortrolighet til de jeg fortalte det til - så går ryktene allikevel - folk GLEMMER at det ble sagt i fortrolighet.

Nåvel, jeg skylder på meg selv, og nå har jeg lært å tenke meg om både en og to ganger før jeg åpner munnen:)

[Anonym bruker]

Vi valgte å ikke si det til noen at vi skulle ha planlagt ks. Vi valgte å ikke si det av flere grunner.

1. Jeg var veldig redd/bekymret osv under svangerskapet og av den grunn ville vi IKKE at andre skulle begynne å bekymre seg over at jeg skulle ha ks, ikke vanlig fødsel... Er nok av de i vår fam som hadde blitt grusomt bekymret for hvordan dette kom til å gå osv og det var MER enn nok med mine bekymringer.

2. Vi ville at ks skulle være så lik en vanlig fødsel som mulig, dvs at vi ønsket og ringe/sende sms rund til venner og fam. om at NÅ drar vi på sykehuset for å få barn. Jeg VET at besteforeldre hadde gledet seg til den tlf!

3. Jeg hadde ingen ønsker om å utdype HVORFOR jeg skulle ha ks der og da. Hadde vi sagt at det blir ks, måtte vi ha forklart hvorfor og det hadde jeg ikke lyst til der og da av private grunner.

4. Jeg ville ikke ha hele familien hengende på sykehuset.... det hadde de garantert gjort hvis de hadde visst at det ble planlagt ks.