Skal / skal ikke

[Anonym bruker]

Jeg er ei jente på nesten 32 år som har tenkt veldig mye på om jeg skal sette et barn til verden på egenhånd eller prøve videre å finne noen å dele livet med. Det eneste jeg er sikker på er at jeg absolutt vil ha et barn. Jeg har tenkt en god stund på spørsmålet selv og har spurt slektninger om råd, og selv om alle ikke er like for som min søster er, så vet jeg at jeg kan stole på at de alle hjelper meg. Om det er riktig tidspunkt er jo et annet spørsmål. Jeg ville jo selvfølgelig absolutt helst hatt en å dele livet med og opplevelsen. Men jeg har ingen menn i livet mitt per nå. De siste forholdene jeg hadde var ikke spesielt bra, men det påvirker ikke min tiltro til at jeg vil finne noen, men jeg er redd det vil ta en del tid. Og jeg har lyst til å ha tid til å finne noen, selv om det kanskje er vanskeligere å finne noen med et barn i livet sitt.

 

Jeg tar gjerne imot alle for og mot som jeg kan få. Hjelp og råd tas imot med takk.

[mamman&prinsessene]

Hei du

 

Jeg vet ikke om jeg har noen råd til deg eller ikke men kan skrive litt om hvordan jeg takler dette med å få barn på egenhånd, for meg selv. Jeg ble gravid og mor som 32 åring, gikk alene gravid da det ble slutt med kjøresten veldig tidlig. Nå har jeg en jente på 3, hun bor hos meg og er på helgebesøk hos pappaen som fungerer bra, selv er jeg fremdeles singel og som deg tviler jeg på at jeg vil treffe en mann med det første, og et barn til ønsker jeg veldig. Det har vært veldig slitsomt og hardt å måtte sende bort min lille datter til en mann jeg aldri har bodd sammen med og/eller sett som far og vil neppe måtte erfare å få et barn til med en mann til og risikere at det ikke kommer til å fungere.

 

Jeg har vært i fler forhold som alenemor, som ikke har fungert av fler grunner, men ikke det at jeg har vært alene med barn. Du sier du har et nettverk, dermed og potensiele barnevakter tenker jeg. Jeg tenker ikke at det vil være vanskelig for deg i det å treffe menn selv om du har barn. Jeg tenker og det at en moden mann som ønsker familieliv syns hvanligvis det er hyggelig å møte en dame som allerede har barn (det er iallefall min erfaring). Vi er jo såpass voksne nå og så det blir liksom nesten en selvfølge at de fleste har barn.

 

Jeg tenker at det viktigste for deg er å kjenne etter i hjertet ditt om det er dette du virkelig vil, hva andre syns om det rundt deg bør ikke bety noe som helst. Å få et barn er fantastisk og klart det er flott å ha noen å dele det med. Jeg selv hadde med min søster på fødsel, venner på ultralyd (var jo alene i gravidetiden) og nå som jeg skal til Stork å prøve å bli gravid igjen er jeg og 'alene' men jeg har mange rundt meg og det høres det og ut som at du har, som du kan dele det med.

 

Jeg håper du finner ut av hva du vil gjøre, uansett ønsker jeg deg lykke til. Selv setter jeg igang i januar og er veldig spent. :-)

[habe]

Hei

JEg har selv vært lenge i tenkeboksen, og særlig det at jeg aller helst ville ha en mann å dele opplevelsen med, har satt en brems i beslutningen. Men mannen har ikke dukket oppm, og nå har jeg bestemt meg for å prøve. Sannsynligvis blir det første forsøk i januar. Fra jeg var ca 35 har jeg tenkt på Stork eller lignende steder som en mulighet der i fremtiden, dvs dersom jeg ikke fant meg en mann å få barn med. Jeg har levd et rikt liv med mye reise, utfordrende jobb og mange gode venner. Tiden har gått fryktelig fort, og selv om jeg kanskje skulle ønske jeg hadde litt mer tid å være "fri" på, er jeg nå tross alt 38 år, og kan ikke vente lenger.

Jeg tenker at du har litt mer tid på deg, men det er ikke noen vits å vente for lenge dersom du vet at du vil ha barn. Mannen kommer forhåpentlivis senere, og for en mann er det vel lettere å knytte seg til et donorbarn, enn med et barn som har en "virkelig" far som er inne i bildet.

Jeg har masse venner og litt familie (dessverre ingen søster) som er positive til det jeg skal gjøre. Men det er viktig å være klar over at selv om alle lover støtte og hjelp, kommer en hverdag som du må takle alene. Venninner som sitter barnevakt en gang i ny og ne, er ikke en mann å dele ansvaret 50/50 med.

Jeg tror at det vil bli helt fantastisk å bli mor om jeg er heldig og alt går bra. Jeg vet jeg ikke kommer til å angre uansett hvor tøft det blir. Det er likevel viktig å være så godt forberedt som mulig, også på de kjipe tingene som helt sikkert kommer. Men de gode stundene vil garantert utklasse de tunge, så go for it :-)

 

Lykke til!!

[Tjorven1]

Hei og velkommen på forumet!

 

Du er velkommen til å lese bloggen min, mine tanker og min kronglete vei til et lite vidunder.

 

I skrivende stund er jeg tre mnd på vei - alt er bare bra

Og jeg har begynt å fortelle folk at jeg er gravid...

Noe som skaper en del tanker ja...

 

Lykke til!