Overgang fra et barn til to, og så videre til 3...

[Rose -3. troll i 2012]

Overgangen fra 0 til 1 barn var stor. Det å ikke bare være kjærester lenger, men også foreldre hvor et lite nøste var avhengig av deg døgnet rundt var utfordrende.

 

Videre syntes jeg at overgangen til 2 også var stor...

Føler til tider at "en er som ingen, to er som ti" stemmer.

Selv om jeg er kjempesliten med et barn på 4,5 og et på 1,5 så er det dagens høydepunkt å hente dem i barnehagen.

 

Hvordan har dere 3-eller flere barnsmødre/fedre opplevd overgangen til 3 barn?

 

Jeg har så lyst på en til, og samboer er egentlig enig. Kunne tenke meg å vente 1,5 år slik at minsten er 4 når sistemann blir født. Men så kaos som livet til tider kan være nå, så vet jeg ikke om jeg orker.

 

Hva mener dere?

[nick_349267]

Jeg er enig i alt du sier om at en er en og to er ti osv

 

MEN jeg synes overgangen til tre var lett som en plett!

De to store kunne underholde selv litt, så jeg fikk fred til å omme osv.

De var ikke veldig store, 4 og 2 år, men de hadde så mye selskap i hverandre.

 

Følte det samme når nr 4 kom også

[Star83]

Største forandringen var fra 0 til 1...1 til 2 var ganske ok,visste jo hva vi gikk til...Ble litt tett så var litt ekstra,men stor koste oss vi! 2 til 3 gikk som bare det,vble liksom 1 som hang med...3 til 4 vet jeg ikke enda,for neste er ikke ventet før i April!

Og mellom minste nå og neste så blir det 3år og et par mnd'er...Tror det blir bra!

[Rose -3. troll i 2012]

Takk for gode svar. Så da er ikke alt håp ute om nr 3 likevel.

 

En del ting må endre seg før nr 3 kommer, men det gjør ingenting...

 

Takk

[moa123]

Eg kan og trøste deg med at overgang fra 1 til 2 var verst. 3, 4 og 5 gjekk greit. Korleis det vert å starte på igjen med nr 6 veit eg ikkje.... Eldste blir da 19 og min yngste er da 7......

[nr3imagen]

Jeg synes overgangen fra 0 til 1 var stort. Fra 1-2 var helt greit, men minsten var såå snill da... Og den eldste som da var 2 år begynnte komme over den "verste" aldern.