jeg orker snart ikke mer!!

[lillemy83]

jeg er såå sliten!! vesle gutt på kun 2 uker ilskriker hele dagen og kvelden.. od da mener jeg skikkelig ilskriking. han sover kun 2 timer ca på en dag..ellers er han våken hele dagen og kvelden og bare skriker=( er redd han har fått kolikk.. det virker som han har veldig mage smerter da han vrir seg i smerter..så tror nok det er luftsmerter han har! jeg ammer,men spiser ikke noe spesielt som han burde reagert på.. så vurderer å prøve mors melk erstatning å se om det blir bedre.. han gaper også etter puppen hele tiden..men han får nok mat pga jeg veide han hos helsesøster og da hadde han gått opp 400 gram på 1 uke..så melk har jeg nok av. noen som har vært i samme situasjon?? og er det noen som har merket forbedring etter å byttet over til morsmelk erstatning?? PLEASE kom med råd!!

[Budeia og lillegutt]

Hei.

 

Jeg er i samme situasjon. Las på nettet her nå at mor bør unngå melkeprodukter, tilfelle det var melkeallergi. Jeg har levd på skive med ost og masse melk hele tiden, så nå får jeg prøve en periode uten det. Las og i forhold til mme at det var kumelkspor i den og, så det ville ikke hjelpe å bytte til det. Det var et produkt på apoteket uten kumelk i, men vet ikke hva det heter. Du må ha masse lykke til Og hold ut!

[Anonym bruker]

Føler for deg!

 

Min første hadde kolikk, begynte 1,5 uker gammel og varte til hun ble 6 mnd. Alle sa at det skulle slutte da hun ble 3 mnd, men hun hørte ikke etter og fortsatte å skrike. En gang så tellte jeg (en typisk dag) hvor mange minutter hun skrek, og etter 17 timer ga jeg opp tellingen: da hadde hun skrek i hele 15 timer! Jeg hadde mest lyst å levere henne tilbake på sykehuset og hente henne igjen når kolikken var borte.

 

Jeg kuttet ut ALT av melkeprodukter (må lese pakkene, selv tomatsuppe har melkepulver oppi); rot-grønnsaker (kålrabi, osv); brokkoli, blomkål, kålhode; ikke sitrus frukt (appelsin, ananas, o.l.), husker ikke hva mer. Til slut så spiste jeg havregrøt eller en brødskive med melkefri smør oppå. Ikke noe bra diet.

 

På helsestasjonen, sa de vi skulle prøve minifom. Det gjorde vi. Prøvde også dråper fra USA.

 

Prøvde baby massasje.

 

Prøvde kiropraktor; det hjalp litt, men etter 4 ganger så ville de ikke ha oss tilbake da de mente det burde vært bra om det skulle hjelpe permanent.

 

Ble anbefalt akkupunktur, men prøvd ikke. Visste ikke hvor vi skulle finne noen som kunne det.

 

Prøvde ammete. Hjalp veldig med melkeproduksjon, men ikke med kolikken.

 

Prøvde trilleturer og bilturer.

 

Prøvde å pumpe meg ut før hun spiste, slik at hun fikk den fetteste melken og ikke den tynne. Prøvd å gi henne bare den tynne og ikke den fette.

 

Til slutt måtte mannen min være sykemeldt da jeg ikke lenger klarte å være alene med henne. Ble så deprimert selv. Babyen ble innlagt på sykehuset slik at vi kunne få sove litt (deilig; hadde dårlig samvittighet at jeg ikke fikk dårlig samvittighet av å savne babyen, for jeg savnet henne ikke der og da!). Men da de ga henne MME istedenfor å vente til jeg kunne komme for å amme henne eller å bruke pumpet melken jeg hadde tatt med, bestemte vi for å ta henne med oss hjem.

 

Ble henvist til BUP, og de skjønte ikke hvordan jeg orket å være sammen med henne. Hadde 2 damer der, den ene passet babyen en halv time mens den andre snakket med meg. Etter den tiden kom den med babyen tilbake og sa at hun ikke orket mer av den skrikingen og at vi måtte slutte eller ha barnet med oss. De skulle visst hjelpe oss på en eller annen måte, hvordan vet jeg ikke fordi jeg følte aldri at jeg fikk hjelp av dem.

 

Nå var vi veldig uheldig med barnet vårt og tror dette var et spesielt tilfelle. Jeg har lurt nå på om hun kanskje hadde KISS, men vet lite om det. (Dette var for 7 år siden og hadde ikke hørt om KISS da.) Men vi fikk mange råd som jeg har fortalt om som du kan gjerne prøve. Mest vanlig er det vel å kutte ut melkeprodukter, bruke minifom og prøve kiropraktor - etter det jeg har hørt. Og det er mest vanlig at det går over etter 3 måneder.

 

Skal legge til at etter kolikken var ferdig, har datteren min vært den blideste jente jeg kjenner til, smiler hele tiden og er veldig sosial. Jeg reiste til USA mot slutten av kolikken, var ikke sikker at hun var helt ferdig med skrikingen (hun sluttet ved at hun skrek mindre over de 2-3 siste uker), og tenkte at medpassasjerer på flyet kom til å hate meg med den skrikeungen på flyet i 10 timer. Men vet du hva? Hun skrek ikke en eneste gang (og aldri igjen), smilte så mye og bablet i vei til alle, at jeg fikk mest kommentarer om hvor heldig jeg var til å ha en så blid baby, mange spørsmål slik som "Er hun alltid så blid og fornøyd?". Ble helt paff, jeg, dette var så uvant. Visste ikke helt hva jeg skulle si, men likte godt å høre sånne ting.

 

Det BLIR bedre!

 

STOR TRØSTEKLEM fra en som har vært der!