MISSED ABORTION.. Noen vært igjennom det samme? Knust:(

[enliten2009]

Etter dårlig behandling fra legevakten i bergen, fikk jeg i dag en time hos Volvat ptrivatklinikk. Der fikk jeg vite det jeg fryktet at ejg hadde hatt en "missed arbortion".. altså, jeg hadde ikke trengt å merke det før flere mnd etter det hadde hendt.. nurket mitt som jeg gledet meg sånn til:(

 

Noen som har vært borti noe lignende eller nylig har hatt en vilken som helst SA? Jeg trenger noen å snakke med:( Gjerne noen i bergen og omegn..

 

Klem

[Achieved my Everest79-♀2010]

Hej... det va otroligt trist å høre, själv hade jag en MA 2 august och var då i uke 12. Tog lång tid innan jag började fungera normalt, många tårar å hemska tankar om alla andra som var gravida. Det jag tror är viktigt i en sån situation är att känna på alla känslor å faktiskt säja dom högt till nån!

 

Jag var så otroligt avundsjuk på alla som var gravida el som blev gravida efter min MA.. kände att jag inte alls unnade dom det, om inte jag skulle få vara gravid borde inte de få va det heller! Efter vart började dessa tankar lätta och jag klarade av andra gravida. Känner fortfarande ett sting i hjärtat när mina vänner varit på ultraljud eller pratar om att de känner liv.. men det e ju normalt. har även sagt till de att jag just nu har svårt att vara glad på deras vägnar, men att det kommer att ändra sej jag behøver bara lite tid. Man har lov att vara egoistisk!

 

Det som du ska veta är att allt kommer kännas lättare å du kommer börja se fram emot att prova på nytt!! Efter vart ändras fokuset från att man varit gravid till att man faktiskt än en gång skall få uppleva den där fantastiska känslan när testen e positiv=)

 

Prata med din sambo, vänner eller fastlege.. jag bokade timme hos fastlegen när ting kändes helt jävligt, skönt å prata med nån utomstående! Så har jag börjat på akupunktur hos en jordmor vilket åxå är som terapi!

 

Hoppas du har många nära runt dej som hjälper dej igenom dessa svåra dagar.. bara att skriva här eller privat om du behöver "skriva av dej".

 

Kram

[vi prøver igjen]

Hei,

 

Det var trist å høre. Jeg har også akkurat hatt en MA. Skulle på en tidlig UL i uke 11 bare for å se liv og at alt så bra ut. Når jeg var på undersøkelsen så ikke legen liv, men en tom fostersekk. Det var en utrolig tung beskjed å få. Følte at hele verden raste sammen på 1 min. Fra å "være i himmelen" etter at jeg ble gravid, så ble alt helt svart. Fikk beskjed om at dette hadde nok skjedd rundt uke 7. Det er nå litt over 2 uker siden jeg fikk denne beskjeden. Det har vært tungt og noen opp og ned dager. Vi prøver å se fremover, og skal prøve på nytt med godt mot. Fikk tabletter for å starte en abort for å få ut det som var inne der. Det har gått forholdsvis greit og jeg skal på undersøkelse neste uke for å sjekke at alt er ute. Noe jeg virkelig håper, ellers så blir det ny nedtur. De siste dagene har i hverfall formen hvert mye bedre og jeg klarer å se fremover.

Du kommer deg igjennom dette, men jeg tror det er viktig for deg å ha noen å prate med. Det har hulpet meg veldig. Har selvfølgelig pratet masse med samboeren min, men har også fått "tømt"meg til 2 gode venninner som både har lyttet og kommet med støttende tilbakemeldinger.

Ønsker deg alt godt og håper det går bra med deg.

klem

[VinterSol+2]

bare en liten ting som jeg fikk beskjed om på sykehuset;

 

babyen vil ikke kunne ha vært død i mange måneder eller uker for den slags skyld, uten at en legger merke til det.

MEN babyen kan ha vært syk over lengre tid. Men etter over en uke der babyen er død, ville du selv blitt svært syk.

 

Det var det som skjedde meg. Jeg fødte min lille gutt i uke 16 etter MA.

Han var bitteliten, ikke større enn han burde vært rundt 12 uker.

Men dette betyr ikke at han hadde vært død i fire uker for det. Han hadde vært død i ca 4 dager da han ble født (fremprovosert fødsel, selvfølgelig)

 

Det er noe dritt.

det er urettferdig, forferdelig, og ikke la noen fortelle deg at "babyen din var jo så liten".

jeg har følt veldig på denne underlegenheten i forhold til at jeg mistet så tidlig.

men vet du hva? jeg tror de fleste mødre, -fra det øyeblikket de får positiv test, knytter seg til barnet i magen.

Og med det følger stor sorg, om barnet skulle dø. stor sorg.

det er ikke meningen at man skal miste barnet sitt. det er fullstendig meningsløst og grusomt.

 

Håper du finner noen å snakke med.

 

klem til deg.

[Anonym bruker]

Jeg er litt uenig i beskjeden du fikk på sykehuset. Jeg hadde en MA som ble oppdaget i uke 15, men embryoet tilsvarte uke 7. Livmoren tilsvarte også uke 15 så den hadde fortsatt å vokse. Jeg viste ingenting!!! Har en aldri vært gravid før så vet en jo heller ikke hvordan det skal føles. Det kan godt hende at de magesmertene jeg hadde var pga MA-en, men hvordan skulle jeg ane det? Jeg leste at det var vanlig å ha mensmurringer og stikkinger. Det er jo det som er med missed abortion, en aborterer uten å ane det. På ett eller annet tidspunkt så vil jo kroppen skjønne at noe ikke stemmer, men det kan ta lang tid. Jeg slet ordentlig med min MA. Viste ikke at jeg var gravid før i uke 15 og "mistet" da i uke 15. Hele min graviditet var jo ikke ekte og det var kanskje det verste.

 

 

[VinterSol+2]

altså, jeg er ingen lege, så jeg sier bare det overlegen sa til meg.

 

En lege sa nemlig noe i den retningen,at "her hadde nok babyen vært død lenge" og da jeg spurte overlegen om dette, fordi jeg hadde kjent liv frem til for inntil fire dager før han døde, så fikk jeg nesten kjeft, ala

"der har du nok misforstått, for det er ikke fysisk mulig å gå rundt med det dødt foster inne i seg så lenge. da ville du fått blodforgiftning! Baby kan ha vært syk lenge, manglet næring og ikke vokst noen ting, men helt død er ikke mulig, for da ville du selv blitt alvorlig syk!"

 

Min livmor hadde jo også vokst ca normalt, selvom babyen min var alt for liten. Men jeg kjente spark på utsiden jeg da, (og mannen min gjorde det) frem til fire dager før han ble født..

 

Er jo også derfor de setter i gang fødsel, i stedenfor å vente på at kroppen "setter i gang selv" for å unngå at mor blir syk..

 

om du har fått beskjed om noe annet, så er det jo ingen grunn til å tvile på den beskjeden du har fått heller, -leger er leger, og tydeligvis er de ikke alltid enige da:S

[Anonym bruker]

Leger er noen rare dyr, det er nå helt sikkert :-) Har hatt nok aborter og fått masse rare beskjeder. Men skjønner tankegangen også at det ikke er mulig å gå rundt med noe dødt inne i seg over lengre tid...........

 

Vi får nå bare krysse det som krysses kan for at det går bra neste gang :-)

[Anonym bruker]

Kan det være forskjellig avhengig av om fosteret dør før eller etter at hjertet har begynt å slå og blodomløp og alt slikt er kommet ordentlig i gang?

[lissi33]

Jeg gikk i 7 uker med dødt barn inni meg uten å bli syk: Jeg hadde ikke smerter og ikke blødninger.

 

Så det er tull at man blir alvorlig syk.

[ventespent]

Hei!'¨

 

jeg hadde en MA i september.. etter elendig behandlig fra legevakt gikk jeg til legen (1mnd senere) pga at jeg var i så dårlig form..Kvalm, trett og stikkninger i babymagen! ble sendt på ul. og det viste seg at fosteret hadde vært død i 1mnd:( trodde jeg var 12 uker på vei, men det var likt stadiet til 8 uker... Det ble en tøff periode etter dette... Men etter regn kommer sol- håper jeg! Tok graviditets test idag, og den var positiv... nå er dette litt skummelt også!!! - Jeg har i 3 mnd vært bombesikker på at jeg sikkert er ødelagt og ikke i stand til å bli gravid igjen- men der tok jeg feil.. lurer på at det er flere som kjenner seg igjen her??

 

Krysser fingrene og sender en klem til alle tøffingene på denne siden- Verden er ikke rettferdig!!

[MK73]

..og det finnes enda flere sider av denne saken. I tvillingsvangerskap skjer det av og til at den ene tvillingen slutter å utvikle seg tidlig i svangerskapet (det kalles "vanishing twin"). I disse tilfellene skjer en av to ting:

 

1) Den døde tvillingen støtes ut av kroppen

2) Den døde tvillingen kapsles inn, mumifiseres på et vis og blir i livmoren til den andre tvillingen forhåpentligvis fødes etter fullgått svangerskap

 

Når alternativ 2 slår inn så går man med et dødt foster/fosteranlegg i magen i mange måneder, og det er ikke problematisk verken for mor eller for det gjenlevende fosteret.

[Anonym bruker]

Jeg har de siste årene värt gjennom to MA og en SA, men fått en sönn i mellomtiden. Den siste MA var i september og ble oppdaget i uke 15, da var jeg på rutinekontroll hos jordmor og hun fant ikke noe hjertelyd så jeg ble sendt på sykehuset for ultralyd og der fant de et hjerte som ikke slo og som hadde sluttet å vokse nesten en måned tidligere. Jeg var på privat utralyd når jeg var 12 uker på vei og da fikk vi se et lite foster med hjerte som slo, men det virket en uke yngre enn vi trodde. I ukene som fulgte fölte jeg meg egentlig mindre og mindre gravid, men jeg hadde ingen blödning eller noe, så jeg fikk virkelig sjokk på rutinekontrollen. Jeg skulle skrapes noen dager senere, men min mann måtte reise bort kom jeg på etter at jeg hadde tatt den pillen man skal ta, og jeg hadde ikke barnevakt for sönnen, så det endte med at fosteret ville ut når jeg var hjemme og det ramlet ned i do, mens min sönn på da 1 år og 3 måneder var med meg på toalettet. För det fikk jeg veer og jeg kjente at det ville komme, men jeg hadde ingen som kunne hjelpe meg. Ganske så slitsom dag.... Mannen min kom litt senere og vi dro på legevakten og der fikk de skrapet bort resten.

 

Förste gangen jeg fikk MA ble jeg en god del mer deppa en sist gang, men da var jeg litt mer forberedt at alt ikke var så bra, fikk blödning en uke för jul som ikke ga seg, og på annen juledag dro jeg på sykehuset og fikk konstatert at fosteret bare hadde levd 5 uker, men den gangen kjente jeg meg supergravid, hadde så ömme bryst at jeg knapt kunne sove om natten, var kjempekvalm og alt. Fikk beskjed på sykehuset at jeg måtte vente på at alt skulle komme ut av seg selv, men om det ikke hadde kommet etter en uke måtte jeg ta kontakt med gyn mottagningen der jeg bodde, så den dagen da jeg skulle skrives inn i uke 13, da ble fikk jeg utskrapningen. Det verste var at jeg sendte mail til jordmora om at jeg ikke skulle ha timen, og så ringte de meg tilbake og ville ha forklaring på hvorfor. Ikke noe göy. Rundt meg ble fler og fler venner gravide og det var skikkelig slitsomt, ble ikke göyere at jeg 4 måneder senere igjen ble gravid men denne gangen fikk en SA etter 7 uker. Så ble jeg gravid igjen 4,5 måned senere og den gangen gikk det bra. I höst var det altså min andre MA og nå er jeg gravid igjen og ikke spesielt optimistisk, har ikke orket å ringe jordmor (er 9 uker på vei) har hatt en liten blödning på söndag og bare venter på at alt skal gå galt igjen.