har så dålrig samvittighet:-(

[Lykkelig_alenemor _til_2]

huff.... føler meg så megaslem.... :-(

Er gravid, er 2 dager overtid og nå er sønnen min hos pappaen min, altså bestefaren sin. (Han og stemoren min bor ca 2 timer herfra vi bor)

Han vet at han må være hos noen i familien vår når eg skal på sykehuset å føde. Og han var hos mormoren sin sist helg pga falsk alarm, og vi måtte på føden. Uken før det var han 3 ganger hos søsteren min pga kontroller på føden.

 

Denne uken fikk uheldigvis min mor og familien hennes omgangsyke, søsteren min var alene hjemme med sine 2 små og hadde eg måttet på føden da kunne han ikke dratt til noen av de, og mest sannsylig måtte sambo ha vært hjemme med han istedefor å være med på fødselen, noe han sef ikke vil gå glipp av!

Så som eneste løsning måtte eg ringe pappa å spørre om han hadde mulighet for å komme opp å ha sønnen event visst fødselen tok lang tid. Og da ha han til sambo kunne overta og ha han!

Pappa ville sef det, så de sa at han kunne komme hjem der i helgen å være der istedefor! Sønnen min liker å være der, men igår når eg sa han skulle til ned til de virket han ikke så særlig happy.. :-( Da fikk eg kjempevondt inni meg... Han pleier alltid bli kjempglad når han får vite at vi el han skal ned dit på besøk... Men hvorfor ikke denne gangen... Kanskje han føler at eg ikke vil ha han her.. Noe som langt ifra er sant... For hadde eg klart det hadde eg sef hatt han her!

 

Føler meg så råtten.... Han har vært så rar i dag, og var helt i hundre når stemoren min hentet han, men når de skulle dra ble han veldig grinete! Vet jo at de tar godt vare på han der, er ikke det.. Men vil bare ikke at han skal tro at eg sender han bort hele tiden...

 

Eg er jo veldig følsom for tiden, og håper jo kun at eg "overreagerer", men er så vondt å gå rundt med den følelsen eg gjør nå!! Håper så inderlig at babyen kommer ut snart så eg kan fungere som en skikkelig mamma for han igjen! Å slippe det at han må være hos andre hele tiden bare fordi vi må på føden pga falsk alarm...Savner tiden før eg ble gravid eg... Nå virker det som eg aldri har "tid" til han lixom... Enten er eg for trøtt og sliten eller har vondt.. Eller så gidder han ikke... Savner å løfte han opp klemme han lenge, eller ha han på fanget mitt uten den store magen i veien!

Prøver å vise han mest mulig kjærlighet med å klemme og kysse på han mye, og alltid la han vite hvor glad eg er i han! Av og til leke med han og gå ut på tur når formen tillater det! Men føler ikke at det er nok lixom!

 

Huff... :-(

 

Håper bare han skjønner at eg ikke gjør det for å være slem...