Rare og unødvendige kommentarer fra venner...

[Lillemus&mamma'n]

For to-tre uker siden var jeg på café med en venninne, og siden hun synes det er veldig morsomt at jeg skal ha barn, peilet samtalen inn på det. I løpet av samtalen kom vi inn på permisjon, og hun sa:"Det er vel sånn at han (faren) har sin permisjon samtidig med deg?" Jeg svarte at det var det ikke, mens han har permisjon skal mor jobbe eller evt. ta ferie. "Da skal du vel ta ferie?" Spurte hun. Selvfølgelig svarte jeg at det skulle jeg da ikke, vi må jo ha alle de ukene vi kan hjemme, og hvis jeg er hjemme samtidig med han, mister jo babyen flere uker permisjon! Det synes hun var VELDIG rart, og kunne absolutt ikke se for seg min mann hjemme med babyen - ALENE! Jeg ble litt såra på mannens vegne, akkurat som om han ikke er i stand til å ta seg av sin egen unge i et par måneder, han er da både fornuftig og omsorgsfull!

 

I forrige uke hadde jeg besøk av en annen venninne som heller ikke har barn. Hun spurte hvor langt jeg var kommet, og jeg svarte da at jeg nå var 16 uker. "Å, så da kan du fortsatt miste, altså? Jeg har en venninne som mista i 22. uke..." Er det meg som er supersårbar? Eller var det en fryktelig unødvendig kommentar å komme med? Jeg vet jo at det skjer fryktelige ting med gravide både før og etter uke 12, helt frem til fødsel, faktisk, men det var da ikke nødvendig å minne meg på det! (Som om ikke det ligger forrest i hjerne hele tiden fra før...)

[Elinski]

Oi da! Må nesten le. Blir frustrert av å høre at det finnes holdninger som hun første venninna di viser. Hvorfor skal ikke han klare å være hjemme med babyen? Det er jo kjempeviktig for far å ta ansvar, og ha barnet alene uten at mor "blander seg inn" hele tida. Nei , hev deg over dette.

 

Og hun andre venninna di kan umulig tenke før hun prater. Selv har jeg kommet til å reagert veldg hvis noen hadde sagt sånn til meg.

 

 

 

[Eplejuice Fødeklar]

Jeg tok heller ikke ferie da mannen hadde perm, og han fikk også noen uker fra fellesen, så han hadde 12 uker perm.

Selvfølgelig så kan menn være alene med barna sine. En kamerat av meg hadde perm når barnet var 6mnd å det gikk kjempe fint. De måtte gjøre det sånn plaga jobben hans, moren fikk ikke til ammingen, så barnet fikk jo uansett MME.

Men er noen kvinner (og sikkert menn) som har det for seg, at menn kan ikke passe barn under 1 1/2 år alene mer enn noen få timer av gangen.

 

Syns det var en unødvendig kommentar. Men hun venninnen din vet sikkert ikke bedre, hun vet jo (tydligvis) ikke at det er fra 12 uker man blir regnet som sikker. Selvfølgelig kan ting skje hele veien, men uansett så er du jo på den tryggere siden nå.

Men siden hun ikke har vært gravid før, å kanskje heller ikke har noe ønske om å bli det ennå heller, så tenker hun sikkert ikke over at det er leit for deg å høre, å at det er ikke slike ting du ønsker å høre om nå.

 

[Lillemus&mamma'n]

Takk for at dere støtter min mentale helse ; ) Hun med "miste-kommentaren" er to år eldre enn meg (som er 34) og vil vente med å få barn fordi hun er hypermobil. Hun kan godt snakke i timesvis om hvor mye vondt hun har og hvordan sykdommen hennes arter seg og bla bla bla... Hun er datter av en verdenskjent matforsker, og leser masse om hva som er sundt/ikke sundt osv. og kunne selvfølgelig også informere meg om hva jeg ikke burde utsette meg for... + ramse opp statistikk på alt som kan gå galt... Merker at hun er en jeg ikke skal løpe dørene ned hos de neste 5 mnd...

 

Hva gjelder den permisjonskommentaren, så tar jeg den selvfølgelig ikke til etterretning, ble bare så skuffa over at hun tydeligvis syntes det var latterlig at mannen min skulle være hjemme et par måneder med babyen vår. Nei, det er godt man har oppegående og støttende venninner også, og at det finnes sånne som dere, som balanserer det hele litt : )

[Thea3]

En nabo av meg driver for seg selv, så der var mannen hjemme hele permisjonen. Godt vi kan velge selv. Her i huset tar jeg ferie når mannen har perm. Vi har lyst til å kose oss sammen:-)

(Er ikke redd for at han skal være alene med barna altså).

 

Ellers er jeg også utrolig sårbar og syntes folk sier så mye dumt. Er nok litt vel hormonell og komenterer ikke alt som blir sagt som feks da min unge svigerinne uten barn sa at hun skulle le av meg da jeg ble stor og høygravid. Den tok i alle fall ikke jeg.

[glimt_i_magen]

Man sier egentlig ikke sånne ting til venninner, er man i uke 16- vet man alt om at man kaaaan miste.. Man sier heller ikke at man gleder seg til å le av noen høygravid, for jeg kan ikke forestille meg at det er så veldig morsomt. Kanskje bare litt mer morsomt enn å tenke på at man kan miste det hver dag... men likevel.. Noen kvinnfolk tar bare ikke hintet...

 

Liker venninna di mannen din fra før? Eller har hun vært negativ i forhold til han før? Tipper hun ikke hadde turt å spørre han direkte "Du... du har vel ikke tenkt til å være alene med barnet ditt i permisjonstiden?"... Kanskje han hadde tatt det annerledes enn deg også, men det var stygt sagt. Jeg hadde i alle fall bjeffa til vedkommende om de hadde sagt sånn om min tidvise distre kjæreste...

 

Når jeg fortalte om graviditet, blødninger og plager til mora mi i uke 7, kom hun med følgende påstand "Ja, du vet at du kan miste frem til uke 12? Du burde ikke si det til så mange før det!!!"... Jeg mobber hu enda for det, og hu forsvarer seg med at hu var i sjokk fordi jeg ikke var flink til å si jeg var gravid. Men hu mista i uke 12, etter hu hadde fortalt folk. Så jeg skjønner hu var skeptisk. For jeg var redd jeg skulle arve noe sånt som "miste-første-embryo"-greie...

[Lillemus&mamma'n]

Uff, det hadde ikke moren min turt å si til meg, glimt! Hun tør knapt å spørre hvordan det går, for jeg er litt (for) flink til å sette henne på plass.

 

Det er nok litt kiving mellom mannen og venninna mi, men det er nesten litt "søskenaktig", hvis du skjønner... Mannen min synes venninna mi er veldig bortskjemt (av sin samboer) og utakknemlig. Men som regel er det god stemning mellom oss alle fire, er ofte ute og spiser med dem og sånt. Men du har nok helt rett, hun hadde nok ikke spurt han om han virkelig skulle være hjemme med vår unge.

Har faktisk ikke sett henne siden den dagen hun kom med den kommentaren, men det er egentlig tilfeldig. Det er som regel meg som inviterer henne på café e.l., og nå har jeg liksaom tenkt at det er hennes tur til å ta initiativ, og det har hun ikke gjort... Ja, ja, godt man har andre venninner som kan glede seg med oss : )

[to_tette?]

det er nok mange mannfolk også som ikke ser for seg at de "klarer" å ta seg av babyen alene, ihvertfall mens han er "gravid", men det er bare fordi de ikke har fått prøvd seg ennå, og kan være redde fordi de føler at de ikke har peiling. Men det ordner seg når babyen kommer, han får fort trening i bleieskift

 

samboeren var ihvertfall nervøs på området, og presterte til og med å si at han ikke kom til å tørre å ta i ungen når den var nyfødt. nektet å holde barna til venner, bare pirket i dem med pekefinger håper virkelig DU har peiling, sa han til meg.

 

men da babyen ble født, fikk han jo ungen slengt opp i armene før han fikk sukk for seg, mens jordmor tok seg av meg, og etter det ville han jo holde henne hele tiden. Før vi var ute av sykehuset hadde han stellt henne mange ganger, og til og med badet, så etter det var det aldri noe problem lenger.

 

men dette var jo litt utenom da

 

ville ikke tatt meg nær av kommentaren om at skal han virkelig være hjemme alene med babyen, selv om det kanskje var litt dumt sagt. kunne kanskje vært litt halvveis på spøk også, siden de driver med litt sånn "søsken-krangling" seg imellom? kan være vanskelig å se for seg venner som foreldre, særlig når man ikke har barn selv

 

å legge ut om at man kan miste, og om alt som er farlig synes jeg jo var ufølsomt, men sikkert godt ment? burde ihvertfall vært sånn at hun ikke ville sagt det om å miste i uke 22 hvis hun fikk tenkt seg om da, kjenner henne ikke, så vet ikke om det er noe hun kanskje angret på.

Jeg vet ihvertfall alt om å plumpe ut med ting som jeg ikke burde sagt... er enig i at man ikke bør sitte å legge ut om alle som har mistet barn til ei venninne som er gravid, ufølsomt. Men det at hun la ut om mat som kunne være farlig osv, var sikkert godt ment?

[septemberpiken]

Jeg tenkte akkurat det samme som To tette ang. første kommentaren her... mannen min er slettes ikke sikker på at han skal klare 6 uker helt alene, men innen den tid er jo saken en annen! Jeg ville sett på det som en spøk, og ikke tatt meg nær av det. De kjenner jo tydeligvis hverandre godt, og kanskje reflekterer det også noe hun har hørt fra andre (menn) - de er jo enda mer usikre enn oss i denne perioden, og føler ikke graviditeten på kroppen heller.

 

Det med å miste ville jeg kanskje tro bare var ubetenksomt, men ikke vondt ment. Jeg hadde aldri sagt noe sånt til mine gravide venninner (før jeg var gravid selv), det er helt unødvendig, men samtidig visste jeg heller ikke det jeg vet nå - at man er utrolig oppmerksom på sånne ting som gravid, og bekymrer seg hver gang man hører en historie om de få som faktisk mister sent (og helt fram til fødselen, ja). Men jeg skjønner også at du reagerer på det, for det ville jeg også gjort selv... vi er jo tross alt litt hormonelle også!

 

Men hun som fikk en kommentar om at noen skulle le av henne når hun ble stor og høygravid - HUN hadde fått høre det av meg, altså! Det var ikke bare unødvendig, men utrolig umodent og ikke det minste godt ment heller!

[chine28]

 

heisann

 

en kompis av kjæresten min delte litt sine erfaringer ang permisjonstiden til sin datter. Han er superflink og alt tipp topp der i gården, men han angret seg litt på at han tok permisjonen alene uten mor. Han syntes det var litt i tøffeste laget og anbefalte og være tre sammen:) På en måte høres det litt pinglete ut og hadde jeg ikke sett hvilken fantastisk far han er, ville jeg sikkert reagert på det. Kan tenke meg at det kan være litt tøft og pluttselig være helt alene med babyen da de tross alt ikke har vendt seg til dette i like stor grad som oss;)

Så hvis kjæresten min spør om vi kan gjøre dette sammen, vil jeg gledelig gjøre det. Selv om jeg vet at han vil gjøre en strålende jobb uansett da;)

[glimt_i_magen]

Hvordan går det, Myungen? Har dere snakket sammen og vært på kafe senere? Får håpe hun ikke mente noe vondt med det da.

 

For en stund siden fikk jeg en sånn plutselig mensmurr i magen, så sa jeg at det var litt vondt til venninna mi... Da sa hun bare "åh, du kommer til å slite under fødselen"... Det synes ikke jeg var så veldig snilt sagt, egentlig. jeg er positivt innstilt til fødeseln og vil ta det som den kommer, jeg vil helst ikke vite hvor vondt det gjør. Selv om jeg har en anelse at det kommer til å bli tøft. Men jeg er sterk. Og hun hadde kjempesmerter under fødselen som hun tydeligvis ikke har kommet over etter snart 4 år, så kan jo egentlig ikke bli sint for det. Det var sikkert bare en advarsel. men jeg vil helst slippe å høre hvor jævlig det er å føde, jeg vil kjenne det på kroppen selv.

[Thessa og Bebbis]

"Vet dere hva dere får eller"?

 

Ja, vi får gutt svarer jeg da.

 

Så får jeg tilbake "Å, så kjedelig da :-( Det er jo så mye fint jentetøy og mye morsommere å dille med ei lite jente."

 

Da måtte jeg bare le... Den kommentaren var så komplett hjernedød at jeg ikke gadd å bli forbanna en gang :-)

[Anonym bruker]

skjønner godt frustrasjonen din ja..noe så irriterende..

jeg er veldi på vakt overfor komentarer for tidn....jeg vet jeg kan overreagere, men så irritert og skuffet jeg ble da min veninne sa at hun var såå gla for at hu var færdig med de bebigreiene, da hun fikk vite at jeg var gravid..jeg hadde aldri fått meg til å sagt no sånn....hehe..ja nå tåler jeg kansje ikke all verden for tiden

[godiva med 3 gull]

HI.

Og jeg som tenkte at venninnen din var 17 år og ikke visste bedre. he he, men der tok jeg feil gitt.

Og er man midt i 30 årene og fremdeles ønsker å vente med å få barn er vel sjansen ganske stor for at de aldri kommer. Man blir ikke mer fertil med årene.. men det kan du jo bruke som motargument neste gang hun legger fra seg hjernen hjemme.

 

Jeg er også hypermbil, og tror det har mye med instillingen å gjøre hvor vondt man har.

Jeg venter nr 3, og har ikke slitt under mine svangerskap pga hypermobiliteten. Viktig at musklatur er sterk for å støtte opp leddene. Og man blir jo friskere og friskere etterhvert som man blir eldre Ikke mange diagnoser man er så heldige med.

 

Har fått endel kommentarer fra venninner om at de er glade det ikke er dem som er gravide, både fra dem jeg vet ønsker seg flere, men får ikke mannen med på det. Og fra dem som har store barn. Tror de fleste får et stikk av misunnelse når andre venter barn og de ikke er helt ferdige selv. Det får jeg hvertfall. he he

Samboeren til en kompis fikk baby rett før jul, og da jeg fikk sms om at det var igang ble jeg kjempe sjalu!!

Men ikke negativt sjalu, har bare så utrolig lyst på fødselsopplevelsen igjen. Så da er det lenge å vente til slutten av mai...

[Thea3]

Har to venninner som er dagsventende og er også utrolig sjalu i positiv forstand. Syntes tiden går så alt for sent når en venter på noe godt. Men mai kommer fort og våren er en deilig tid. Snart begynner hamstring av barneklær og utstyr:-)

[Lillemus&mamma'n]

Hehe... Neida, ikke noe fjortissdame, det, nei. Var sammen med henne på nyttårsaften, og det gikk stort sett greit (det var heldigvis andre der også), men hun klarte å si at "nå få du jo mest sannsynlig barn" (vi snakkket om at vi alle var litt treige med å komme igang). Overhørte henne si til en av de andre jentene at hun ønsket seg veldig en baby, så jeg mistenker faktisk at hun sender meg sånne stikk fordi hun er sjalu.

 

Den andre venninna har jeg truffet én gang etter den permisjonskommentaren, da var vi invitert i samme middagsselskap Hver gang jeg ser henne, sier hun at vi må treffes oftere, men hun tar aldri initiativet til å treffes, så jeg gidder ikke å mase. Hun har et veldig konfliktfylt forhold til det med barn selv, fordi hun i mange år ønsket å få barn, men samboeren var ikke klar, når så han ble klar, hadde hun mistet interessen... Nå tror jeg hun føler seg veldig pressa av samboeren sin, så hver gang noen snakker om barn/å gifte seg, blir hun veldig i forsvar. For henne er angrep det beste forsvar, så hun sender meg små "stikk" for å trykke meg ned, slik at ikke fokuset kommer på at hun og samboeren henger i en litt tynn tråd.

Må jo legge til at hun for tiden er nokså fornærma på oss fordi vi ikke vil si hvilket kjønn babyen er eller datoen på KS når det blir fastsatt...

 

Som dere skjønner- den dama får seile sin egen sjø de neste månedene...

[MrsMilla]

Under graviditeten ser man fort hvem som er ens ekte venner og ikke.

slike kommentarer som disse slenger ville jeg slått hardt ned på, de er rett og slett upassende. Ville gitt disse jentene klar beskjed om hvor stygge disse utsagnene er og at du krever en unnskyldning for dette.

 

Hvorfor skulle ikke en mann klare 6 uker hjemme med en unge når ei dame skal være hjemme på månedsvis?? Utrolig kjønnsdiskriminerende utsagn! Vi er da alle en smule usikre og redde når det kommer et barn i huset, det er jo likt for både mannen og kvinnen.

 

Uansett hvor vanskelig barn-situasjonen er på dine venner er det slemt å la dette gå utover deg. Høres ut som det er liksågreit at de ikke selv har barn siden de oppfører seg som barn.

 

Lykke til, hold deg til de gode ekte vennene dine.

 

 

 

[Lillemus&mamma'n]

Takk, mammai18, er egentlig helt enig med deg : )

Blir veldig overraska over hvor mannsdiskriminerende enkelte jenter er! Tror at de fedrene som får panikkangst når det er deres tur til å være hjemme er de samme som knapt har fått være alene med barnet i 2 minutter mens mamma hentet posten. Det er litt vårt ansvar å gjøre mennene våre trygge på farsrollen sin- vi har hele svangerskapet å forberede oss, de blir liksom kastet litt uti det når babyen blir født. (Vet at de kan prøve å forberede seg under svangerskapet de også, men det er jo ikke så lett når de faktisk ikke kjenner det på kroppen slik som vi).

[Isabella og Casper´s mamma]

Folk sier mye rart!

I mitt forrige svangerskap kom jeg svært lykkelig på jobb etter å ha hilst på gullet mitt på tidlig ultralyd i uke 10. Da klarte min avdelingsleder å prestere å si at: "Du kan da ikke ha sett masse ... det er jo forsatt bare en klump du kan miste!"

Da ble han populær kan du tro ... og nei, han er ikke pappa!

 

Man får bare prøve å la vær å ta innover seg ... men det er alltid ekstra kjipt hvis det kommer slike ting fra venninner!