5 mnd og legging. Ok å la henne skrike i timesvis?

[Emilia m ♥j08, g10+maispire12♥]

var på helsestasjonen på man og helsesøster mente jenta burde lære seg å sove alene nå. De siste ukene har hun sovet inntill meg med fri puppetilgang. Dette fordi hun har vært så innmari grinete pga tenner, og ved siden av meg sover hun godt..

helsesøster mente at vi skulle legge henne i hennes egen seng og la henne gråte til hun sovnet, uten å gå inn til henne og absolutt IKKE ta henne opp. Sa det ikke var aktuelt for meg å sitte på stua å høre henne gråte.. Så da foreslo helsesøster at vi kunne sitte inne hos henne og trøste men ikke ta henne opp.

Prøvd 2 dager nå. Første kvelden hylskreik hun i 1 time, sovnet men våknet hver halvtime frem til midnatt og gråt da i et kvarters tid. Så våknet hun 02 og 04 og 06 før vi stod opp 06. Slitsomt!!!!

I går hylskreik hun i 3 timer da vi la henne. Da var det nok for min del!!!

Er jeg veldig svak her?!?

Syntes ikke det er ok å sitte å se henne gråte hysterisk i 3 timer jeg... Hun er akkurat 5 mnd, MÅ hun på død og liv sove alene? Er det en slags regel liksom? Jeg sover i allefall bedre med henne inntill meg enn opp 5-6 x om natten for å trøste. Hadde vært flott om hun sov alene men er det verdt det? Med sååå mye skriking?

Ei bestemt frøken jeg har da. men får meg liksom ikke til å tenke på henne som utspekulert der hun ligger å hylgriner i flere timer. Hørtes bare sånn ut på helsesøster.

Synspunkter? Tar gjerne mot tips for å få henne til å sovne alene altså.

 

 

 

[Hellinor]

Jeg regner med at hun fikk pupp i løpet av natta? De aller fleste babyer på 5 mnd har fortsatt behov for mat på natta. Ellers; dustehelsesøster. La babyen være liten og ha behov for nærhet, dette går seg til. Synes altså absolutt ikke det er greit å la henne gråte.

[rampete robin]

Tipper det kommer til å bli litt diskusjon rundt dette innlegget, for har vært en del sterke følelser rundt dette temaet den siste uka...

 

Jeg mener at du selv må føle på deg hva som er riktig. 3 timer synes jeg er mye skriking...

 

Uansett hva du prøver for å få henne til å sovne alene, så vil det nok ta noen dager før det fungerer. Jeg ville prøvd å unngå og ta henne opp av senga. Kanskje det kan være lurt å ha senga hennes inne på deres rom, slik at hun hører pusten din dersom hun våkner på natta. Kanskje det hjelper at du sitter på en stol ved siden av senga og holder henne i hendene og roer henne ned. Stryk gjerne lett med en finger gjentatte ganger fra panna og ned på nesa. Dette gjør at de aller fleste unger kjenner trettheten sige på :-)

Kanskje det kan hjelpe å legge en koseklut helt inntil ansiktet/nesa hennes. Eller kanskje en gulpeklut slik at det lukter litt ekstra av deg hvis du ammer.

Hvis det fungerer at du sitter ved senga hennes, så flytter du deg etterhvert lenger og lenger vekk når hun skal sove. Kanskje etter noen uker synes hun det er greit at du bare står i døra eller kanskje hun sover alene :-) Alle mine 3 har sovnet av seg selv fra dag 1, så jeg bare forteller deg hvilke metoder vi til tider har brukt. Har egentlig aldri vært noe stort problem her i huset :-)

 

Lykke til!!

[trillemamma]

Lillemor har også hatt fri tilgang til pupp, siden hun har hatt problemer med å sovne om kveldene.

Nå holder vi henne våken om kveldene, til hun blir så trøtt at hun sovner av seg selv. Hun skriker heldigvis lite da, da hadde vi nok funnet en annen løsning.

Her om dagen våknet hun om kvelden, også sovnet hun igjen når vi hadde smørt gommene hennes med Dentinox. :-)

 

Prøv det du, eller du har vel kanskje allerede prøvd det.

[anette&tutta mari :)]

Uff jeg hadde ALDRI latt jenta mi ligge å skrike så lenge. Og nei, hun må ikke på død og liv sovne alene! Hvis det fungerer fint for dere nå så får dere ta den "krangelen" senere. Nyt den tiden dere har sammen nå

Jeg er litt enig; dustehelsesøter....

Hun er IKKE utspekulert, barn på 5 mnd trenger også nærhet og kos og blir jo redd når mamma ikke kommer når hun gråter..

Følg ditt eget hjerte du

[MaHe]

Vi har hatt utrolige resultat med å følge metoden fra " sovecoach".

 

Gå inn på "sovecoach.dk" , les under soveteori- metode. Elers mye annet å lese der også.

 

Lykke til.

[Gjest]

Heisan. Synes dette hørtes voldsomt ut for ei lita frøken på 5 mnd.

Men det nok det er lurt å få henne til å sovne selv. Er ikke alltid de klarer det selv om de blir eldre heller.

 

Det vi gjorde(det eneste angående nattesøvn som vi har lykkes med...) rundt 3 mnd alderen var å legge han i egen seng(samsov for det meste før det). Jeg ammet han/ eller han ble bysset til han NESTEN sov. Da la vi han i sengen sin som stod rett ved siden av sengen vår. I løpet av en halvtime sov han som regel. Nå er han syv mnd. Innsovningen går stort sett alltid som en drøm på kvelden, tar som regel 5 min. Nattammet han i sengen min og la han over igjen. Men vi har og har alltid hatt mye oppvåkninger på natten. Der har jeg ingen gode råd.

 

Vet ikke om dette kan funke på ei på 5 mnd, men vi har ihvertfall nesten ikke gråt ved legging på kvelden.

 

En annen ting er å legge tidlig nok! Vi legger kl 19.oo og har gort det siden ca 4-5 mnd.

 

Lykke til!

[Lillegulle<3]

Tusen takk for tipset, flere her som kan trenge det

[lille sprelle]

ville ikke latt henne gråte, men kanskje - om du ikke allerede bruker - begynne med bæresjal på dagtid? Mye nærhet og trygghet da, kan gjøre at det er greiere for henne å være "alene" om natta.

 

Det er greit for tennene hennes at hun ikke har "fri tilgang til puppen" lengre. Det er ikke ok for tannhelsen.

[snart mor til 3]

Hei Emilia..

skjønner at det der er vanskelig..går gjennom det samme vi og...

det er nok mange gode grunner til at ho burde kunne legge seg i senga si for å sove. Men selvfølgelig skal dere gå inn til ho!!!!!!!!

Så er nok litt fornuft i tanken til helsesøsteren..hun fant nok bare en ufattelig dårlig måte å si ting på..

 

Her i huset brukte vi to timer første kvelden på å få ho til å sove i eg en seng.. Når jeg sier vi mener jeg egentlig jeg..for var lite støtte å få fra de andre her som gjerne skulle tatt ho opp...

Men jeg stod på mitt.. stod inne hos ho og roet ho ned..holdt hånda hennees..strøk ho over ansiktet.. (var rolig da)

så gikk jeg ut av rommet hvorpå det ble hyling som bare det...

da ventet jeg sikkert 15 sekunder ihvertfall før jeg stod der inne igjen..snakka til ho med en rolig stemme og fortalte ho at det var natt osv osv....så gikk jeg igjen..

de skal ikke tro at de er alene...de må føle den tryggheten med å vite at vi er her...men den tryggheten får de like godt av å holde litt i hånda som å ligge i senga vår...

 

Så lenge du vet med sikkerhet at ungen ikke er sulten eller har vondt noen steder så er det bare bra å ta den kampen... dentinox funker mot plagsomme tenner..så test det ut...

ellers så kanskje hun har en myk og god bamse hun kan holde rundt om natta?? her har vi en kosekanin hun ligger og holder tak i..

Det tok tre kvelden for vår del... nå legger hun seg stort sett til å sove uansett når på døgnet jeg legger ho i senga si... stort sett uten skriking..

og er det skriking så står keg ved siden av ho og holder ho i hånda..så går jeg...blir litt inn og ut av rommet,men det er verdt det...

 

og når natta kommer og ho våkner første gang etter vår leggetid så blir ho tatt i senga vår så deler vi resten av natta sammen... men gud hvor deilig de par timene det er med søvn før første matøkt...

 

 

men det er DU som kjenner jenta di best..ikke helsesøstra...husk det.. du skal ikke ta denne kampen om du ikke føler at det er rett for dere..

og stort sett så kan helsesøstrenes råd bare hives i søpla om du ikke liker de...

de lærde strides om alt..så hvis hun sier noe du ikke liker,så kan jeg love deg at det er noen andre her inne med helsesøstre som sier noe helt annet!!

Du får ta imot tips og råd..men til syvende og sist så er det ditt valg...

det er du som tross alt skal leve med det....

 

lykke til!

håper dere finner ut av det...

bare husk at starter man noe så må man være konsekvent for å oppnå resultater....

[Emilia m ♥j08, g10+maispire12♥]

Takk for svar dere :-)

Bare for å svare litt.. Vi smører med dentinox, virker kjempebra men veldig kortvarig. Og nå har hun fått to tenner, så virker ikke like plaget. De to kveldene vi har forsøkt å legge henne alene i sengen, har vi sittet inne ved siden av henne, trøstet og strøket på henne. Hun hylskriker, helt hysterisk. Høres kjempesint og fortvilet ut. Så slutter hun i max 5 min hvor hun ligger og hikster før hun begynner å hyle igjen.

Og sengen hennes står rett ved siden av våres. Jeg har også forsøkt å flytte henne over til hennes seng i løpet av natten, det går, men bare for en time eller to, så våkner hun og vil tilbake.

Og ja, hun får pupp på natten. Smokk har hun aldri tatt, men hun har en koseklut..

Vi har fast kveldsrutine med bading, pysj og pupp kl 20.

For noen uker siden, før hun ble plaget av tennene, brukte vi å legge henne i vognen kl 20 og så sov hun der til kl 03-04 hvor hun fikk pupp og komme opp til sengen vår. Men nå er vognen for liten å sove i på natten.. Tror ikke det hadde funket uansett..

Jeg kan tåle litt gråting, men ikke flere timer med hylskriking.. På dagen sutrer hun litt før hun sovner, og det er jo ok. Hun hviler forresten fra 11-13 og en halvtime i 16-tiden.

Hmmm... For min del kan hun egentlig sove ved siden av meg, men litt kjipt å legge meg kl 20 liksom :-(

 

[Trultemora er presseklar!!]

Hva med når du skal legge henne så legger dere dere i senga deres, gir henne pupp i mørket, lar henne spise ferdig, gir henne kluten og bare ligger der en stund..... Når hun holder på å sovne av så legger dere henne i sin egen seng!

[Emilia m ♥j08, g10+maispire12♥]

Jo, prøvd det.. Virker i ca. 15 min før hun våkner og gråter.

[Lilleulv_]

I alle dager...

 

Her gir vi lillegutt det han trenger for å trives og sove godt. Min baby skriker sjelden, og det er aldri aktuelt å la han ligge alene å skrike. Kjære vene! Når han skal legge seg prøver vi først å legge han med smokk og koseklut, sitte litt hos han. Men dersom han skriker så legger jeg meg med han i dobbeltsenga frem til han sovner. Jeg driter i om jeg så må sove sammen med han frem til han blir konfirmant. Å la de ligge å skrike seg i søvn er helt uaktuelt her i hus.

[Emilia m ♥j08, g10+maispire12♥]

Til han blir konfirmant!! Ha-ha.. ler meg i hjel! Men skjønner poenget. Det er fælt å la babyen skrike. Jeg kapitulerte i går etter 3 timer.. Det var max av hva et mammahjerte kunne tåle. Da legger jeg meg heller klokken 20 sammen med henne i tiden fremover.. :-/

[Zikosu og William]

prøv å varme opp sengen hennes litt først og la henne ha en topp eller noe med din lukt på...aldri hatt noe store problemer med dette selv,men la han i egen seng fra ca.1,5mnd og eget rom fra 4mnd...sover mye bedre nå både jeg og han....passer på at han ikke sover etter 17 og legger han ca kl 19...begynner kveldsstell kl18 med grøt,vask og skift for deretter å ta med en flaske mme opp som han får i halvmørket (om han har behov)...tar da rapinga som litt kos,synger nattasang og stryker han på ryggen...bysser kanskje littegrann om han ikke virker kjempetrøtt og når han er rolig legger jeg han i senga,kysser han i panna og går ut....pleier å funke bra....om han ikke sovner innen 30min og begynner å gråte er det som regel et tegn på mer luft her i gården,så da er det pappaen som tar seg av det....

med det sagt vil jeg bare si meg enig i at deres hs er helt på jordet,vi vil aldri klare å la william ligge å hylskrike i timesvis,da er det enklere for vår del å bare ta han opp...men har som sagt ikke store problemer...

[Aibell]

Gjør akkurat som du føler for. Jeg er helt enig med deg, små barn er ikke i stand til å manipulere, for noe tull! Kjenn etter, hva er riktig for deg og jenta di? Er det strengt tatt nødvendig at hun sover i egen seng eller kan det vente en stund til?

Når barnet gråter så lenge som du forteller at hun gjør, da ville jeg tolket det dithen at hun ikke var klar for å ligge i egen seng.

 

Jeg samsover med min ettåring og trives med det. Det er "lov" å samsove akkurat så lenge dere trives med det.

 

[WF og ♀jentene♀ 06&08]

Nei, det er ikke ok at hun skriker i timesvis. Får hun mat i løpet av natta? Jeg tror jeg hadde tatt dette etappevis, for meg høres det ut som om HS mente du skulle legge henne alene og heller ikke gi henne mat ("ikke ta henne opp") heller. Lær henne FØRST å sovne alene/sove i egen seng, og når det er etablert og på plass, DA kan du prøve nattavvenning (når hun spiser fast føde på dagtid).

 

Det med å få henne til å sovne i egen seng er både litt rart og av og til vanskelig. Du kan prøve følgende:

-Legg en singlet el.l som du har hatt på deg som "laken" i hode-enden. Da lukter det trygt og godt av mamma.

-Varm opp sengen med en varmeflaske som du tar vekk når du legger henne. Et trøtt og kroppsvarmt barn (hvis du har ammet rett før legging eller båret og bysset litt) våkner ofte når det blir lagt i en kald seng

-Spilledåse?

-Kosebamse/koseklut? Mange barn roer seg når de får et eller annet mykt lagt inntil nesa. Du kan rulle sammen en gulpeklut (ren selvsagt ;o) og legge inntil nesa hennes hvis hun ligger på sida.

-Lag senga "trang". Nå er hun ikke direkte spedbarn lenger, men det kan fortsatt funke. Tull dyna godt rundt henne, evt. svøp henne i et pledd først.

 

Lag en slags rutine om kvelden: Skift og stell, på med pysj, siste måltidet før natta, og byss og kos som bare det. MEN! Ikke helt til hun HAR sovnet - legg henne rett FØR hun bikker over i søvn! Da er hun døsen og god og trøtt, men "finner" søvnen selv i sengen. I stedet for å våkne av å bli lagt...

Når hun våkner tilbyr du mat når du tror hun er sulten. Ta henne da opp. Hvis hun våkner og du vet hun IKKE er sulten skal du ikke ta henne opp med mindre hun gråter seg helt vekk/blir panisk. Alt med skjønn - du kjenner ditt barn best! Men de aller fleste mette og i utgangspunktet fornøyde barn som plutselig våkner om natta skal man kunne gi litt kos/stryk på henne og evt. gi smokken og sett på spilledåsa for så å gå ut igjen.

 

Gjør deg selv så uinteressant som mulig om natta. Ikke noe særlig blikkontakt, ikke prat noe særlig heller. Det stimulerer mer enn det roer, og barnet blir oppspilt. Rolige "ssshhhhh" og sånne typen lyder er selvfølgelig greit ;o) Ha det mørkt, også når du ammer om natten, eller om du må skifte bæsjebleie (tissebleie kan fint vente til morgenen).

[Gjest]

Nå har jeg ikke lest alle svarene her, men jeg hiver meg med på det med dustehelsesøster...

 

Er i presis samme situasjon selv; vi har samsovet fra dag 1 - og når snuppa akkurat hadde begynt å sovne selv i "rett tid" (dvs før jeg legger meg, så hun lå alene de første timene) begynte tennene å plage henne skikkelig. Resultatet er at hun våkner ofte, og om jeg da ikke er i nærheten blir det hyl og skrik. Hun blir fem måneder til uka, og jeg regner med helsesøster til oss også kommer til å grynte noe om å legge henne i egen seng og "tvinge" henne inn i et godt søvnmønster.

 

Men pokker heller. Med gode leggerutiner får jeg henne til å sovne finfint samtidig med meg, og så lenge jeg bare er i nærheten så sover hun godt bortsett fra pupping annahver time. Jeg får nok søvn, hun får nok søvn, pappa'n får nok søvn... er det da noe problem, egentlig? Neivel, hun sovner ikke åtte sånn som andre barn, men det kommer nok det også. Bare vi får ut de tennene Hvis alternativet er at jeg skal jogge fram og tilbake mellom min og hennes seng, hun skal hylskrike og pappa'n skal ligge med en pute over hodet, så tror jeg faktisk jeg går for den varianten med nok søvn, jeg. Kveldskos med gubben kan jeg ta igjen om et halvår Dessuten liker jeg smilet hennes når hun våkner blid og opplagt.

[Huldretussa ' en av hver sort']

Stol på mammahjertet ditt du! Er jo en grunn til at vi får så vondt når den lille skriker.Og du er IKKE svak av den grunn. Og er enig med dem som sier at så små barn ikke manipulerer. Så små barn kan heller ikke bli bortskjemt, så gi den lille det hun behøver av kos og nærhet. Det handler om å skape trygghet og positiv tilknytning til deg. Som du sikkert skjønner er jeg mot skrikekurer og Ferber (uten å starte noen diskusjon om dette her, de som vil det får heller gjøre det på tråden om dette)

Ser du har fått flere tips om legging som ser fornuftig ut. Har ikke så mange konkrete råd.. Bare si at du må forsøke å gi henne positive assosiasjoner til sengen sin (og det får hun ikke når hun ligger å hyler der i timesvis). Så sørg for å roe henne ned slik at hun er rolig når hun ligger i sengen. Hvordan du gjør dette må du nesten finne ut av ved å prøve deg fram. Her i huset fungerer det ofte med bare å synge en liten stund og evt stryke litt på magen hans.

Skjønner det kan være greit å lære den lille til å sovne i sin egen seng, men ikke for en hver pris. Du sier hun sover mye sammen med deg..Da kunne det kanskje være en begynnelse å flytte henne over i egen seng etter hun har sovnet. Når hun har vendt seg til å sove der, blir det nok lettere å få henne til å sovne der også...

[-lucy-]

å hold ut litt - ikke grining men sovehjelp - så blir overgangen så mye mykere for alle parter!!! vi har vugget og vugget og vugget i 5 mnd, men så plutselig godtok hun å ligge for seg selv i vugga en stund før hun beg å gråte, så vugget vi bittelitt så sovnet hun. nå etter noen sånne kvelder, trenger vi ikke vugge i det hele tatt, og DET TRODDE JEG ALDRI SKULLE SKJE!!! prøvde da hun var 3 mnd, da skreik og skreik og skreik ho, vi tok opp og ned og alt ble bare tull - da var hun rett og slett ikke klar. nå ligger hun og synger for seg selv også sovner hun. og vi har virkelig vugget!!!

[Mamma`n til Frøya ;)]

Gjør det som føles rett for dere, hun vil uansett lære seg å sove i egen seng etterhvert. Unger er veldig forskjellige da, noen trenger ekstra mye nærhet. Jeg synes ikke det er greit at de gråter så mye, uansett....

[Nussa80]

Vi slet også lenge med Mini og legging, og jeg mener også at selv om det helsesøster sa nok kan virke hardt og vanskelig, er det ett element av sannhet i det..

 

Vår lå ved puppen hver kveld og sovnet aldri før 11, og tidspunktet forskjøv og forskjøv seg til hun nesten ikke sovnet før 2 om natta!

 

Så i flere uker holdt vi på å legge henne, la henne i senga og la ved siden av og holdt og sang for henne. Vi innførte rutiner og alt som helsesøster sa, men mini grein og grein- nesten som ett hysterisk anfall i flere timer..Innimellom tok vi henne opp og roet henne, også pån igjen.. Var nær ved å gi opp-hadde mange konsultasjoner hos hs, var så sliten...men så plutselig en dag bedret det seg:)

 

Nå har hun til og med lagt seg uten protester ett par ganger- men som regel bruker vi 20min tid.

 

Det var så verdt det, både for vår egens og minis del- Ser hun føler seg trygg i sengen nå, og det må jo være godt for en liten sjel. Far var nettopp på tur, og da prøvde jeg det gamle trikset ved å la henne ligge ved puppen og roe seg og sovne, men det var ikke snakk om.. hun roet seg først i senga..

 

Samtidig som jeg og mener så små mennesker ikke kan bli bortskjemte, så får de vaner av å f.eks. ligge ved puppen og få kroppskontakt hver kveld- når det plutselig ikke skjer er det jo ikke rart de reagerer. Og eneste måten de har å reagere på er jo grining. Så da må vi vise dem at det kan gå greit uten..

 

Og det er godt å vite at hun kan føle seg trygg uten meg og, og stole på at vi er der selv hun ligger alene. Noen unger tar det lett, mens noen må lære det..

[annki83]

vi prøvde å få lille snuppa te å sove selv på den tiden. men resultate blei for mye grining og helt feil for vår de.

så vi utsatte det til hun var ca 8-9 måneder da hadde jeg sluttet å amme og snuppa var flyttet inn på eget rom. å da gikk det mye bedre. skal innrømme at det har tatt tid da. vi satt på en stol ved siden av senga. men nå når hun er 11 måneder legger vi henne bare rett i senga å går ut så sovner hun stortsett fint uten noe skrikking.

du må nesten føle litt på hva som blir riktig for deg og dere.

3 timer skrikking er veldig mye for en baby på bare 5 måneder.

syns vel helsesøsters råd var litt merkelige for en så liten baby.

[Trulte76]

Jeg synes det hørest forferdelig ut å bare legge en unge og la den skrike seg i søvn uten å gå inn til ungen.

 

Men at du går ut og inn av rommet og trøster henne og prøver å legge henne igjenn synes jeg er greit da.

 

Nr en var slik som måtte bysset i søvn for å sovne. Så da hun var 5-6mnd. Så tok jeg opp kampen med å la henne lære å legge seg våken i senga si. Hun var fæl til å sovne ved puppen og da sov hun som en stein.

 

Det jeg gjorde i 3-4 dager var å legge henne og gå ut og inn av rommet. Jeg tok henne opp og roet henne og la henne ned i senga igjenn. Og det gikk til slutt. Hun lærte og sovne av seg selv. Var litt pes å drive på sånn noen kvelder. Men var jo verdt det.

 

Lot henne skrike i 3-5 min før jeg gikk inn til henne og tok henne opp og roet henne og la henne igjenn. MEN jeg gikk aldri ut av rommet. NAtt var natt.

 

Men jeg hadde ikke greid å latt henne skrike og skrike uten å ta henne opp. Hørest forferdelig ut. Men for meg funket det å ta henne opp og roe henne og legge henne igjenn. Ble en del ganger, men funket jo

 

Er en fordel å lære henne å sovne selv ja. Vet om ei som drev på sånn som deg. Hun måtte legge seg samtidig med ungen hver kveld for å få henne til og sovne, og ikke ville hun ligge i sin egen seng. Vet hun var sånn iallefall i 2 år. Når hun begynte å sove alene og sin egen seng vet jeg ikke.