Hva gjør dere med menn som ikke bidrar i hjemmet og med barn??

[Gruffalo]

Blir oppgitt og frustrert over mannen min. Han gjør ingenting på eget intitiativ ift husarbeid, bil, plen, snø etc, og er rimelig sløv på å gjøre det som vi har blitt enig om at han skal gjøre. Da jeg var høygravid og måkte snø fikk han fart på seg - men ikke for å hjelpe - men for hva naboene ville tro...

Er lei av å mase, blåse ut og være bitchy. Liker ikke meg selv da. Ingenting har hjulpet og jeg har begynt å miste troen på at han vil forandre seg.

(Har hatt to forskjellige vaskehjelper, men de var forferdelige. For øyeblikket ikke aktuelt å prøve igjen pga økonomi)

Har også prøvd å ta alt selv, men det funker ikke i lengden. Vi er oppegående mennesker og det er frustrerende å ikke klare dette. Jeg har begynt å tenke på seperasjon, for jeg orker ikke ha det slik lenger.

Har også begynt å kjenne på forakt for mannen min som ikke gidder å bidra til å løse dette, og det er ikke bra.

Tenk å gå fra hverandre pga husarbeid!! Vi har det ellers bra, men dette gjennomsyrer alt og ødelegger livskvaliteten min...

 

 

[WF og ♀jentene♀ 06&08]

Ta deg tid til å se litt på den nest siste setningen din: "tenk å gå fra hverandre på grunn av husarbeid"

 

Tygg litt på den...

 

Forhold og å få hverdagen til å gå ihop handler om samarbeid og kommunikasjon. Dere er NØDT til å snakke sammen om dette, la han f.eks. komme med sine forventninger eller forslag til hva som skal gjøres når, og se hvordan det ser ut. Ikke tre nedover hodet hans alt som hører hverdagslige sysler til, men se hva han faktisk ser. Kanskje er det ikke noe? Da har dere jo en lang vei å gå. Neste steg da er å få gjort ham oppmerksom på hva som må gjøres til en hver tid. Lag skjemaer, ukeplaner, og bli enige om hva som er en grei fordeling på saker og ting dere imellom. Må det inn med teskje så må det inn med teskje.

 

Mange har fryktelig forskjellige forventninger til partneren og husarbeid, og ikke minst har man ofte forskjellig inntrykk av hva som er rot og hva som ikke er det. Prøv å møtes på midten! Sett dere ned og snakk om det, finn ut av hva som er kjernen i problemet og så kan dere finne løsninger som passer dere begge. Sannsynligvis må du fire litt på kravene i forhold til hvordan husarbeidet og annet utføres eller hvor ofte, og sannsynlgivis trenger han å bidra mer enn han gjør nå.

[kokosyklus]

Jeg satte meg ned og sa at jeg hater dete like mye som deg, men dette er noe VI må gjøre sammen,. Hvis du tror at jeg har sexlyst etter å ha sett deg sitte å se på tv mens jeg har hue i vaskemaskinen, oppvskmaskinen, henger opp klær, lager middag etc, så må du tro om igejn.

 

jeg kommer aldir til å holde ut io mange år som din hushjelp,

 

Dette sa jeg i et vanlig tonefall uten krangel og uten mas.

Så spurte jeg hvilke oppgaver han kunne tenke seg å gjøre, slik at vi fikk fordelt de.

Dette fungerte , men jeg måtte puste mange ganger da jeg så oppvaska stod og han ikke tok den når JEG mente det var på tide. Hvis jeg ikke sa noe, tok han den i løpet av dagen, men på SITT tidspunkt.

Det er viktig å huske på at man er to sjefer hjemme og at han kan velge å gjøre sine oppgaver når han mener det er best i løept av dagen,

 

Vi har nå en avtale om at vi vasker huset sammen hver torsdag. Da rydder vi sammen, han støvsuger og jeg vasker. ( han støvsuger aødri inne i hjørnene, så det tar jeg når han ikke ser det)

Jeg har ansvar for klesvask og han for oppvask ellers i uka.

 

I går ryddet jeg huset tre kvarter før jeg endelig fikk satt meg ned med mine ting etter at snuppa hadde lagt seg. han satt allerder godt plantet foran pc. Så i dag har vi gjort en avtale om at vi ryder sammen etter at snuppa har laght seg også kan vi slappe av resten av kvelden.

 

Dere må også finne en gylden middelvei i frohold til hva dere mener er et akseptabelt ryddig hus. Kanskje det ikke alltid må v'ære HELT srøkent etter f.eks dine kriterier?

(jeg kjenner ei som har det omvendt, hvor han krever et strøkent hus og rydder avisen omtrent mens hun leser den. Det kan være fryktelig irriterende)

 

Jeg tror det er viktig at du kommuniserer på en måte hvor du når inn til han. Et toneleie som oppfattes som kritikk vil kun gjøre at han setter seg i forsvarsposisjon,. Istedet synes jeg du bør fortelle at du har et problem og at dere må diskutere sammen hvordan dere kan løse dette på en best mulig måte.

 

Jeg synes det blri lit søkt av deg å true med skillsmisse. Det er alt for lett . Allikevel forstår jeg at det er ødeleggen de for forholdet, men dere må kommunisere, ikke skylde og klage på hverandre.

 

Min mann er også nitrist i forhold til å ta vare på bilen, måke snø, klippe gresset osv, og han snakker om å kjøpe hus. Jeg har sagt til han at det må vedlikeholdes og at han er verdens værste på det området. Han mener at det skal han greie når den tid kommer. Det hanlder rett og slett om å være litt arbeidssky og ikke minst barnslig. Så fort han har tid vil han heller "leke" med sine/våre ting. Vi trener, klatrer, ser på film, leser bøker osv. Han tar seg ikke tid til så mye MÅ ting. Jeg ser at dette er et negativt trekk ved han, og jeg vet at jeg må mase for å få gjort ting. I sommer har vi kjørt på piggfrie vinterdekk fordi mannen min aldri får ræva i gir...

Det er et negativt trekk, men det oppveier for alle hans positive sider. Jeg har irritert meg grønn og vært sinna mange ganger, men om jeg skulle kjeftete på han, så vet jeg at da hadde mindre blitt gjort. Hva hvis det var du som fikk kritikk fro alt du gjorde?

Kritiserer jeg han for støvsugingen f.eks vil det sikkert ende med at han sier at jeg like godt kan gjøre det selv-. Det hadde jo jeg gjort også, hadde det vært omvendt..

 

Vi har funnet en gylden middelvei hvor vi begge er fornøyde. F.eks er det ikke sikkert at klippe gresset og ta vedlikeholde huset nødvendigvis en enmannsjobb, men noe man diskuterer og blir enige om å gjøre sammen.

 

Det funker iallefall her og vi kran gler sjelden om dette.

 

husk bare å ta deg i det hver gang du blir sur. Vent til du er i bedre humør med å ta opp ting , slik at han forstår at det er et problem og bare oppfatter det som "nykker" fra din side.

 

Lykke til:)

 

[Gjest]

Jeg stemmer for å vise ham innlegget ditt! Der står det rakt frem og fint hva du mener og hvordan du føler det.

[Gjest Lykkeliten2]

JEg har det som deg.. og jeg gjoer ingen ting med det...men det var mange fine svar til innlegget ditt.. lykke til!

[kokosyklus]

....og IKKE bare oppfatter det som nykker...

 

 

en liten rettelse til siste linja.

 

Beklager alle skrivefeil, men det gikk fort i svingene

[Gruffalo]

Hei dere!

 

Tusen takk for at dere tok dere tid til å skrive så flotte svar.

Det hjalp.

Er bare så ufattelig lei av at det blir krangel av husarbeid. Har prøvd både fellesvaskedag, fordeling med liste over oppgaver på kjøleskap - og kommentarer at han er så sexy når han tar oppvasken/vasker gulv (haha).

Jeg har liten tro på at han vil bli noe flinkere, må kanskje bare godta at slik er det, og heller bare "la det gå".

Klem til dere fra meg

[Eve Dallas]

Det finnes dessverre så altfor mange menn som har fått sydd puter under armene av mødrene. Det er faktisk deres feil.

Jeg brukte noen år på å "oppdra" mannen innen dette emnet, men nå går det greit.

Du kan jo alltids gjøre som mamma gjorde, hun sluttet tvert å gjøre noenting.

Tilslutt så det så jævlig ut at pappa faktisk satte i gang på egenhånd. Så nå er støvsuging og vasking av gulv + oppvaskmaskinen hans oppgave.

Nå skal det jo også sies at mamma har en utholdenhet uten sidestykke.

[Gjest varmsjokolade]

Jeg har ihvertfall gitt opp. Her gjøres lite/ingen ting, om jeg ikke formaner og beordrer i vei. Slitsomt. Hvorfor kan ikke folk gjøre noe av eget initiativ? For meg er det jo like slitsomt og tidkrevende å mase om å få ting gjort som å gjøre det sjæl!

 

Og så er det med gjennomføringskvaliteten da... Hvorfor kan ikke gubber gjøre noen ting ordentlig da? Det er jo i snitt kun 80% gjennomført det som skal gjøres... Det betyr jo at jeg, etter å ha mast om å få en ting gjort, må gå etter å fullføre sjæl!

 

Herregud, sier jeg... MANNFOLK.

 

Her i huset er det i hvertfall fremdeles stort preg av en blanding av studietilværelse og mamma-rydder-opp-etter-meg holdning. Det sitter pokker meg alt for godt i disse gubbene.

 

Jeg maser og jeg maser, og jeg tar opp temaet til diskusjon om og om igjen....