Unge mødre, se hit:)

[Trollmooor :-)]

Hei!

Jeg og min samboer ønsker oss barn. Pga studier og min unge alder, 20, er det vanskelig å bestemme seg for det endelige valget.

 

Har derfor skrevet ned noen spøsmål, hadde vært fint om dere hadde tatt dere tid til å svare på de. Fint å høre om deres erfaringer.

1. Hvor gammel er du?

2. Hvor gammel var du da du fikk ditt første barn?

3. Har dere noen negative/positive sider ved å få barn i ung alder?

4. Hvis du studerer, hvordan fungerer det med et lite barn?

 

Håper alle unge mødre tar seg tid til å svare på dette, har erfaringer med at ingen svarer på mine innlegg:(

[Trollmooor :-)]

Her var det ikke mange som hadde svart:(

[snart3.barn]

Heisan:)

jeg er nå selv 22 år og venter barn nr.3 jeg ble mamma for første gang i en alder av 18 år..

Det er det største og beste som noen gang har hendt meg å bli mamma, og kunne på ingen måter ønsket noen av barna mine bort.

Men det har ikke vært lett, spesielt med tanke på at en er under utdanning og at man er veldig lite etablert.

Jeg for min del har vært alenemor siden jeg ble gravid med barn nr 2. og var det i 3 årtil jeg traff han som er samboeren min nå og far til babyen jeg bærer på.

Men selv om det er tøft på mange måter å være ung mor så har man som regel også mye energi og en har mere og gå på en mange som får barn i i midten av 30 åra..

Det å bestemme seg for å få barn er en stor avgjørelse og det er viktig at begge parter er klar for det og at en har snakket mye sammen om det. det er tross alt en livslang oppgave en tar på seg.

 

Lykke til med den store avgjørelsen:)

 

[mosmo]

hei

hvor gammel er samboeren din?

jeg er 21 år. og er nå gravid med mitt første barn.

det er mangen holdninger om å være ung mor.

jeg føler det er ikke negativt å være eller bli en ung mor...

jeg tror det har alt med modenhet å gjøre.

tror ikke det er alderbasert, men hvor moden du selv er.

men dt er en avgjørelse som er viktig å tenke på...

men angrer ikke ett øyeblikk at jeg ble gravid.

og nå gleder jeg meg til at lille nora kommer

[henrikke 91 og torbjørn 07]

1. snart 17år

2. akuratt blitt 16 år

3. I grunnen ikke, jeg skulle ønske jeg kunne vært ungdom litt lengre. Det hadde også vært greit å hatt litt bedre økonomi

4. Det går bra du er bare utslitt på slutten av dagen men så er alenemor og da

[Nonsense]

 

1 og 2. Jeg er 19 år og 13 uker på vei. Har termin 28. mai, tre uker etter jeg fyller 20 år. Kjæresten min er 30, og jeg er derfor heldig med å ha en som har litt mer stabilt økonomisk situasjon å lene meg til.

 

3. De negative sidene som jeg ser er:

- Det er ikke sikkert man er moden nok.

- Tenk om forholdet tar slutt og man blir nødt til å være ung alenemor.

- Samfunnet er litt nedlatende til unge som tar slike valg.

- Man må sette et annet menneske før deg selv.

 

De positive sidene:

- Det skal visst være noe helt spesielt å "vokse opp" sammen med barnet sitt.

- Kroppen er lagd for å få barn tidlig, så man er fysisk mer berett enn en som er godt voksen.

- Man har energi både til å være mor, seg selv, student osv.

- Man vil aldri, aldri angre seg!

 

4. Jeg studerer ikke nå, men skal gjøre det etterhvert. Det er faktisk veldig mye ved studietiden som er lagt opp så man kan studere selv om man har unge. Mye som er bedre enn i arbeidslivet faktisk. Hvis du har bestemt deg for at du vil studere, så stå på den drømmen. Få baby, ta permisjon fra studiene, og begynn igjen når ungen er litt større og kan være i studentbarnehage noen timer mens du er i forelesning.

 

Så gjør det du føler er riktig og lykke til!

[snart to barns mamma:)]

Hei

jeg er 24 nå og venter mitt andre barn var 20 da jeg fikk mitt første.

angrer ikke på noe syns det er fantastisk å være ung mor.

tror du har mer tid og energi til barnet i ung alder.

 

[*Fødeklar med en pike i magen*]

Hei hei

Jeg er 17 år nå, og har en datter på to år og er ca 8-9 uker på vei med lillingen i maven. jeg var fjorten når jeg ble gravid første gang, og femten da jeg fikk den lille jenta mi.

Jeg gikk jo fortsatt på ungdomsskolen, og måtte jo selvfølgelig gjøre den ferdig, så jeg var tilbake på skolen to måneder etter fødselen mens min mor tok seg av barnet mitt, hun kom ned på skolen hver gang barnet mitt skulle mates og slikt, så det gikk i grunnen veldig bra.

Jeg gikk grunnskolen ferdig da, og når lillepia var seks måneder bestemte jeg meg for å være hjemme ett år med henne for så å begynne på videregående.

Nå er jeg begynt Helse og Sosial fag mens barnet mitt går i barnehagen, det går i grunnen overraskende bra pluss at jeg har nr to på tur også ingen var planlagt, første gangen var jeg 17 uker på vei når jeg fikk vite det, så kunne ikke ta abort, og denne gangen fikk jeg beskjed av legen at det var veldig store sjangser for å blir steril hvis jeg tok abbort grunnet jeg har bare en eggstokk (hadde en cyste på ene eggstokken når jeg var 3 år, derfor er den fjernet).

Så følte ikke jeg hadde noe valg.

Men det har gått kjeeeempe fint med oss er sammen med barnefaren også, han er 22 år og en kjeeempe flink pappa

 

Masse lykke til med valget ditt

[Prinsen & spiren]

Hei :-)

 

1. Hvor gammel er du?

- Er 21

 

2. Hvor gammel var du da du fikk ditt første barn?

- Nettopp gravid, men blir 22

 

3. Har dere noen negative/positive sider ved å få barn i ung alder?

Positive :

- Er du under utdanning, er det mange bra ordninger

- Du er frisk og rask - orker kanskje mer?

- FOR EN GLEDE å bli mammaen og pappaen til et lite nurk som ALLTID vil trenge dere!!!!

- Er du student, er du mer flexi. Bestemmer mye mer selv.. Lettere å være hjemme hvis det skulle trenges!

 

Negative :

- Økonomien kan være en neg. del

 

 

4. Hvis du studerer, hvordan fungerer det med et lite barn?

- Jeg har termin i aug, og er ferdig med 2 året på høgskolen i mai. Så jeg tar meg 1 år fri etter dette. Siste året går jeg på skole bare 2 dager i uka, og da er babyen 1 år og da kan jeg være mye hjemme emd den hel til den er 2 år!

 

Dette jeg kommer på i farta...

 

finnes så klart mange pos og neg, men for oss var det maaaaaaange flere pos å få barn i studietiden... sååååå... her sitter jeg med en pos test=)

[SkumGummi]

Heisann

 

1. og 2.: Jeg er 19 år, og blir 20 før det lille mirakelet vårt kommer Mannen min er 21 og blir 22 i mars.

3. Negativt for oss er at vi ikke er helt etablert enda, min mann er ferdig å studere til sommeren, rett før babyen kommer og jeg skulle tatt fagprøve i september, men mulig jeg får gjort den før fødselen. Dette var ikke planlagt så hvis vi skulle planlagt det hadde vi nok ventet litt. MEN nå er vi bare kjempe spente på tiden fremover og man får jo støtte fra staten, og fra lånekassen om man er i utdanning, så ja... Vi ser ikke noe negativt med dette:)

4. Har ingen erfaringer med dette

 

Lykke til

[stinemor87]

Hei hei... Jeg er i samme situasjon som deg, men jeg og samboeren har endelig bestemt oss for å ta steget. Vi kommer til å vente med å begynne å prøve til sommeren. Jeg er 21 og samboeren min er 22.

 

Jeg prøvde å studere nå i høst, men det var ikke rett valg. Det jeg skal gjøre er å begynne å jobbe etter nyttår. Da får jeg jobbet lenge nok til å få foreldrepenger (eller hva det heter, husker ikke akkurat nå). Samboeren min blir ferdig med studiene til våren og skal begynne å jobbe så fort han får seg jobb:S Jeg kommer til å være hjemme med babyen et års tid, må se ann når babyen faktisk kommer;) for så å begynne å studere. Jeg skal studere i tre år, så jeg får jo mye tid med babyen. Jeg tror at å studere når man har en baby er veldig fint, vet om veldig mange som synes det er helt perfekt. Man kan disponere så mye av tiden sin osv. Selvfølgelig blir det slitsomt, men slik det har vært i høst har jeg ikke klart å gjøre noen tiong. Jeg havner i en ond sirkel og blir bare latere og latere, men når jeg har mye å gjøre klarer jeg å disponere tiden bedre og føle meg mer energisk og glad:D Derfor tror jeg at å ha en liten en samtidig som man studerer er veldig fint!!!

 

Det er hva jeg tror, jeg kan jo ikke vite det enda, men håper virkelig det blir slik jeg håper det skal bli:D Lykke til videre med valget

[mamma :)]

jeg er 21 og har 2 jenter med 16 mnd mellomrom, første fikk jeg da jeg var 19, prøver på nr 3 nå fullførte skole mens jeg var gravid med første. samboeren min er 25 og tømrer. jeg ser ikke noe negativt med at man er ung mor, det eneste jeg husker jeg syns var leit var at ingen av vennene mine hadde barn eller ventet barn så ble kanskje litt ensomt i begynnelsen, men det gikk fort over da man får nye kjente i barnehagen, helsestasjonen osv.

 

jeg sier bare go for it! lykke til:)

[d0tten]

1. 16år og gravid med mitt 2.barn

2. var bare 14år

3. Var utrolig mye slit med skolen, men fikk en nydelig liten gutt som gjorde livet mitt mye bedre og han er glad i meg uansett hva

4. hadde han i barnehage fra han var ca 8måneder, å da fikk jeg tid til å gå skole, og på kvelden gjorde jeg lekser mens han sov :] Så jeg har ikke hatt noen store problemer med skolegangen og det å ha barn samtidig

[Prins&Prinsessa]

1. 21år og gravid med nr.2. Termin i slutten av januar

2. fylte 19 i mai og fikk gutten i november 2006.

3. Det positive er jo absolutt at barnet har unge foreldre lenge.Vi blir også barnfri i den tiden når våre venner har 10-12åringer hjemme.

Da er våre barn så store å flytter nok ut, og vi har bedre råd og kan kose oss litt som mann og kone og ikke pappa og mamma

Det negative r at vi ikke får være med på alt det som skjer rundt omkring. Vi får ikke reise,noe vi begge er glad i,vi har ungen i bakhode uansett hvor han eller vi er,så du er aldri "fri" om jeg kan si det slik selv om du har barnevakt.

Det er dårlig økonomi og en god del fordommer fra folk som ikke kjenner oss og vår situasjon.

4.Jeg ble gravid førstegang etter jeg hadde gått på gk helse og sosial i 7måneder. men fikk heldigvis fullført det da,da vi hadde den tverrfaglige eksamen i juni fikk jeg nyrebekkenbetennelse og kunne ikke ta den. Så da måtte jeg slitte opp 5uker etter fødselen for å få tatt den og for å få året godkjent.

Samme året i juli begynte jeg på vk1barne og ungdomsarbeider via NKI,betalte 32 000 for det, men kunne styre tiden selv og hadde 2år på meg.

Jeg gikk da hjemme i 1år, begynte å jobbe i august 2007, da tok pappan en 3måneders lang permisjon.

Men jeg måtte jo fortsette og studere. Og det var TUNGT!!!!

Skal ta min siste eksamen nå om 4dager. Da er jeg ferig med fagene værtfall og har bare fagprøven igjen.

Nå er jeg også velidg gravid og gruer meg til å måtte sitte på eksamens dagen med bekkenplager,halsbrann,kynnerer og tretthet.

Har mest lyst å gråte når jeg tenker på eksamens dagen, for jeg vet det blir smerter og ubehag hele dagen.

Men jeg må fullføre dette og få meg en skikkelig jobb.

 

 

Jeg vil på det aller sterkeste annbefale deg å bli ferig med utdannelsen, værtfall såpass at du har mulighet for å ta deg HELT fri når ungen kommer til å bare kose deg.

Da vil økonomien være bedre.

 

Men jeg ville ikke bytett bort ungene mot noe i verden.Er kjempe glad for å ha de, men det er ikke bare lett.

Uansett hva dere betsemmer dere for så ønsker jeg dere lykke til. Det kommer nok til å gå bra uansett, det aller viktigste(syns værtfall jeg) er at dere to har det bra som kjærester. Det spiller så umåtelig stor rolle når det er tøffere tider for dere og det hiolder humøret og motet oppe

[Gjest]

1. Hvor gammel er du?

- 19 år.

2. Hvor gammel var du da du fikk ditt første barn?

- 19 år.

3. Har dere noen negative/positive sider ved å få barn i ung alder?

- Det eneste negative jeg syns, er at jeg ikke kan gå ut midt på nattan for å ta en røyk med en venninne/kompis lenger, sånn jeg kunne før.

Det er det eneste jeg savner, fordi det har alltid vært utrolig koselig.

Det positive er at ungene får unge foreldre, og at når vi har barn som kanskje har flytta ut, har de andre unger som fortsatt bor hjemme. Og når vi får unger i tidlig alder, kan vi få flere også. Og mer enerig. Jeg er gravid, så jeg er litt slapp for tiden, men jeg er verdens beste mor for datteren min!

 

Det er uansett ingen enkel oppgave å ha barn uansett alder, men det meste burde ligge tilrette. Som stabilt forhold, eget bosted, jobb/utdannelse osv før man planlegger et barn.

Jeg var så heldig at jeg var ferdig med min utdannelse da jeg ble gravid, og jeg jobba, så det eneste jeg "mangla" var forholdet (som røyk av flere grunner under graviditeten) og bostedet, og det ble fiksa ganske fort.

Jeg anbefaler andre å vente. Livet forandrer seg totalt og et barn er mye ansvar. Men jeg ville aldri bytta det bort for noe i verden! Jeg elsker å være mor, og jeg trives utrolig!

[m@mm@2007]

1. Hvor gammel er du?

: Jeg er 19 år

 

2. Hvor gammel var du da du fikk ditt første barn?

:Jeg var 17år da jeg fikk Mathias 18.04.07, fjeg ylte 18år mnd etter

 

3. Har dere noen negative/positive sider ved å få barn i ung alder?

:Da tar vi positive først, det er de som er viktigst Man lærer MYE, det er både gøy og spennende, første smil, gurglinga, første tann, krabbing, skritt osv:) Jeg mener det er mange positive ting ved å bli mamma som ung, f.eks at du vil jo ikke være ELD gammel når barnet ditt blir ungdom, da har man kanskje en litt større forståelse for barnet i den alderen. Man får jo mye erfaring, som kanskje mange andre på din egen ader ikke har, man bir fortere voksen og tenker veldig annerledes. Man er somrege i god form, og har mye tid til barnet:)

Så det negative.. det er ikke alltid like greit med økonomi, mye og tenke på, og prioriteringer må jo endres drastisk..hehe.. men det er jo bare en vanesak.. man får ett stort ansvar, og kan ikke gjøre det man vil når man vil det, man kan f.eks ikke gå ut og ta seg en fest når "alle" de andre vennene dine gjør det, og det er det mange som har vanskligheter med, man kan fort føle seg litt "alene" da, husker jeg gjorde det, følte jeg bare satt hjemme og ikke hadde noen venner igjen fordi jeg ikke kunne være med på ting som skjedde "der" ute.. men nå kunne jeg ikke tenke meg noe bedre enn å tilbringe en lørdagskveld hjemme med sønnen min og se barneTV og kose oss:) pluss at man setter mye mer pris på tiden man faktisk får "alene" til å gjøre ting man ikke lenger kan gjøre når man har barn, når man faktisk får det

 

 

4. Hvis du studerer, hvordan fungerer det med et lite barn?

_:Jeg studerer ikke. Fullførte bare grunnskolen, og tok ett fri år, begynte på yrkesskolen året etter, men da ble jeg gravid og tenkte med en gang at da MÅTTE jeg slutte skolen. Så det gjorde jeg.. har jo sett det i ettertid at jeg ikke hadde behøvd å gjøre det, men sånn ble det. Det er egentlig veldig gode muligheter for oss med barn til å fullføre skole og ta en utdannelse. Det står i lover og regler at om det er sånn at en elev på skolen blir gravid, skal skolen legge til rette for at det er mulig å fullføre utdanning. både når man er gravid og viss man har barn, uansett alder. Jeg har en venninne nå som er 21år gammel, hun har 2 barn, en gutt på ett og ett halvt år, og en jente på 6mnd. Gutten har hun hos dagmamma mens hun er på skolen, og jenta har hun med seg på skolen. De fleste i klassen hennes synes jo det er kjempe gøy med ett lite sjarmtroll i klassen:) Etter det jeg har hørt så går det veldig fint å ha med små barn på skolen, altså, de fleste små barna sover jo nesten hele døgnet de første mnd, det er liksom bleieskift, mat, sove, bleie, mat, sove osv osv Så i utgangspunktet skal det ikke være noen hindring med barn

 

Lykke til videre!

[Lene~mor til tre]

hei jeg er 27 år og mor til 2 barn. jeg var 19 da jeg fikk den første og 20 med andre.Jeg sitter igjen med mest positive erfaringer egentlig. jeg var under utdanning begge gangene jeg gikk gravid, det tøffeste var når jeg hadde førstemann og gikk gravid med andre mann og appåtil måtte jobbe 100% som lærling men det gikk det å Angrer ikke ett eneste sekund og nå synes jeg det er deilig å ha "store" barn når mange andre akkurat har fått sin første eller ikke har fått barn engang. nå er alt egentlig morsomt, morro å følge med begge på skolen osv