Abort eller ikke?? Hva skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Jeg er alenemamma til 2. har nå funnet ut at jeg er gravid og jeg vet ikke hvem som er faren.. det første jeg følte da jeg så graviditetstesten var glede...nå er det bare kaos i hodet mitt og jeg gråter og gråter.

Jeg holder på å utdanne meg + at jeg har lite jobb i tillegg, dette gjør at det er dårlig med økonomien. Det ene barnet mitt har det litt tungt for tiden pga skilsmissen, dette gjør at barnet trenger mye av tiden min. er redd barnet skal føle seg til side satt hvis jeg velger å beholde babyen. og velger jeg å ta abort...jeg vet jeg kommer til å angre. har tidligere hadd 2 spontanaborter som jeg tok veldig tungt..og nå hvis jeg faktisk velger å ta abort, vet ikke om jeg kan leve med at jeg fjernet mitt eget barn. Skal til legen på tirsdag, og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er også redd for at jeg ikke vet hvem barnefaren er...hva vil de si til dette?? og hva vil resten av familien min si? Jeg har problemer og er redd for hva andre tenker og sier om meg...

[Gjest]

Hei HI!

 

Du har nå i grunn svart på spørsmålet ditt selv; du ønsker å beholde! Jeg håper at du ikke tar abort, jeg er redd for at du kommer til å angre veldig på det i ettertid. Og det at du har hatt spontanaborter tidligere kommer til å gjøre en evt provosert abort enda værre for deg. Ikke gjør det!

 

Du skriver at du har et barn som trenger deg litt ekstra nå, og med tanke på at du er gravid; hva med å ta en pause i studiene? Du får jo permisjon fra skolen av slike grunner, så kan du ta opp igjen studiene fra der du er kommet til nå, eller evt ta noen eksamer, og utsette noen til senere?

 

Det at du ikke er sikker på hvem faren er, er en situasjon som du vil få klarhet i ganske snart like vel. Tenk deg et par år frem i tid, da er farskapet avklart og du er i full gang med det normale dagliglivet igjen.

 

Jeg tror ikke denne problemstillingen er så uvanlig som folk gjerne tror. Det eneste som skal til er å ha sex med to eller fler i løpet av en syklus, og det skjer jo fra tid til annen med de som er singel. Du har ikke gjort noe kriminelt her da, dette er ikke en situasjon som vil ødelegge for deg og jage deg i all evighet.

 

Når det gjelder hva folk vil si, så kan nå du tenke litt på hva som er motivet til de som snakker om deg. Hvis du f.eks forteller dette til en god venninne vil jo hun støtte deg og hjelpe deg underveis. Hvordan er det med foreldrene dine? De vil nok støtte deg? De som evt måtte snakke negativt om deg er ikke ute etter ditt eller dine barns beste, og du burde ikke gi dem anledning til å gjøre deg trist. Jeg syntes ikke at du skal la deg dømme av noen, hverken nå det gjelder farskap til barnet ditt eller noe annet.

 

Hvis du legger en plan for hvordan du skal håndtere situasjonen tror jeg at det vil gå veldig bra. Jeg vet ikke hvilke forhold du har til de som er potensiell BF? Kan du f.eks begynne med å fortelle den ene og se hvordan det går? Kanskje en av dem er mer aktuell mtp syklusen din? Kanskje du ikke vil si noe til noen av dem heller, og vente til farskapstest er tatt?

 

Jeg ønsker deg lykke til, og gratulerer; du er nå heldig også, til tross for situasjonen!