smerter og småblødning 3 uker etter MA - normalt??

[ayaah]

Jeg hadde en MA da jeg var 11 uker på vei, det er 3 uker siden.

Fikk tabletter for å sette i skjeden for å framkalle abort, jeg trodde det funket bra. Fikk kjapt en skikkelig blødning, det kom noen klumper, og blødningen avtok etter noen dager.

 

Trodde at blødningen skulle gi seg mange ganger, men plutselig var det på'n igjen... 1 1/2 uke etter aborten kom det ut enda en liten klump. Da sa jeg til meg selv at nå var alt ute. Og kort tid etterpå sluttet jeg å blø. Endelig! :-)

 

Så eggløsningssmerter, tror jeg ihvertfall. Det var helt som forventet, jeg pleier alltid å ha det, ganske sterke smerter i opptil en uke før menstruasjonen. Men nå syntes jeg at de var verre enn noen gang! Av og til fikk jeg skikkelig vondt i ryggen også...

 

Jeg fulgte ikke så godt med, men sjekket tempen et par ganger denne uka, og fant ut at jeg nå må ha hatt eggløsning (jeg kjenner temperaturmønsteret mitt). Men smertene ville liksom ikke gi seg slik de pleier! Istedet så begynte jeg å blø littegranne igjen i går! Og jeg fikk enda mer vondt, det er ikke helt som eggløsningssmerter lenger, men heller IKKE som menstruasjonssmerter, men det er definitivt i underlivet! Jeg ble glad da jeg ikke blødde i natt eller i morges, men så var det på'n igjen... Har så vondt!

 

Men jeg har ikke feber, og da jeg sjekket crp i forrige uke var alt helt normalt. Så kanskje ikke infeksjon? Hva da??

 

Jeg vet ikke om jeg noen gang skal ha flere barn, graviditeten var uplanlagt, men kjenner at jeg er redd for å bli "ødelagt" på en eller annen måte, i tilfelle! Og det er forferdelig å gå rundt med slike smerter... Selv om alt går i bølger.

 

Hva tror andre om dette?

[Anonym bruker]

Jeg hadde utskraping da jeg var 9 uker på vei, og blødde litt i ca en uke. Så fikk jeg eggløsning to uker etter utskrapningen, men begynte å blø litt igjen denne uken.

 

Min teori er at først blør man fordi foster og morkake støtes ut (eller blir skrapet ut), dette etterlater et sår i livmoren som vil blø til det er dannet en slags skorpe. Når dette er grodd, så vil jo skropen også ut, og da kommer det ut som en brun utflod.

 

Mulig dette er skivebom, men synes det er litt logisk.

[ayaah]

Jaaaaaa... og nei!

Jeg synes det høres logisk ut, og vil gjerne tro på det. Men at skorpeløsningen skal ledsages av så store smerter, i bølger over lang tid, har jeg vanskeligere for å tro...

 

Du skriver at du begynte å blø litt i "denne uken", når er det i forhold til utskrapingen/eggløsningen?

[Anonym bruker]

"denne uken" vil si en uke etter el (el ca forrige fredag) og blødde igjen torsdags som var. Har siden det hatt brunt slim og mageknip med jevne mellomrom. Hadde utskrapningen 24.okt.

[Stine?]

heidu=)

Var trist og høre om MA'en din:( Jeg bare lurte på om hvordan man evt merker en MA?? Er så redd for at jeg kunne vært utsatt for det. Hadde friskt blod på papiret en gang og to dager med spotting.. Ringte legekontoret men de ville ikke gjøre noe så lenge jeg ikke blødde masse, men da er det jo en SA, ikke sant??? Blir ikke helt klok på dette jeg

[ayaah]

En liten blødning kan være normalt, eller det kan være noe galt.

 

Jeg er ikke ekspert på MA, kjenner mest til mitt eget tilfelle, men jeg har inntrykk av at et viktig "tegn" på det er at graviditetssymptomene blir svakere. Men det betyr IKKE at dersom man kjenner seg litt mindre elendig en dag, så er det noe galt! Det er ikke uvanlig at det svinger.

 

Nettopp dette gjorde meg usikker, i et par-tre uker, var ikke like kvalm... Men plutselig var jeg dårlig igjen, og slo fra meg de engstelige tankene som hysteri. Mange svingende følelser.

 

Men den dagen det var "game over" fikk jeg en bittebitteliten blødning på formiddagen. Trodde nesten at jeg hadde sett feil, men noen timer senere så jeg at det var såvidt et blodspor på papiret... Å nei!! Jeg håpet at det skulle roe seg, prøvde å fokusere positivt så godt som mulig, men det murret i magen, og jeg følte meg likevel så urolig at jeg bestemte meg for å dra ned på legevakta selv om det var en fredagskveld.

 

Det var jo ikke noen akutt skumle symptomer, men jeg akket og ojet meg såpass at legen bestemte seg for å ringe på gynekologisk sengepost for å høre om der var en gynekolog som kunne undersøke meg (med ul). Etterpå kom det fram at han ville utelukke svangerskap utenfor livmoren, men det visste jeg egentlig at det ikke var, for jeg var på en tidlig ultralyd da jeg var litt over 6 uker, og da var det på rett plass (og da var det hjerteaktivitet! :-S)

 

Og gynekologen så stille og alvorlig ut da hun lette seg fram med innvendig ul... Jeg skjønte at det var noe galt. Og der var nå bare en tom fostersekk og morkake, alt unntatt noe foster... Det måtte ha forsvunnet i løpet av de siste ukene......

 

Alt det "andre" bidro jo til produksjon av svangerskapshormoner, jeg var jo fremdeles NOE dårlig. Men selvfølgelig hadde jeg hatt rett i mine bekymringer de siste ukene... og da jeg tenkte meg om så hadde egentlig ikke magen vokst noe i det siste heller, jeg hadde bare vent meg til de mest behagelige buksene....

 

Alle følelsene som raste gjennom meg kan du vel ane. Men det var bare å dra hjem og sette "tablettene" som skulle fremkalle en ordentlig abort. De satte jeg inn da jeg la meg. Og så blødde jeg masse kort tid etter, og det kom ut noen "klumper"... (unnskyld detaljene)

 

---

 

I dag har jeg vært til legen; jeg har hatt fortsatt varierende småblødninger og smerter hele helga. Har blitt henvist på sykehuset torsdag, får sannsynligvis en ordentlig utskraping. Er såååååå lei..... Seigpining.

 

---

 

Håper virkelig det går bra med deg! Det er jo mange som har små blødninger i svangerskapet uten at det har vært fatalt, så ikke mist motet med en gang! Jeg tror det er litt forskjellig hvor mye oppfølging man får ved en blødning. Jeg var kjempeheldig som fikk så rask avklaring. Om jeg hadde måttet vente lenger ville jeg vel til slutt ha abortert på "vanlig" måte.

 

 

[ayaah]

Status:

 

Har vært hos gynekolog på sykehuset i dag. Var ganske sikker på at jeg måtte ha utskrapning, og stilte for sikkerhets skyld fastende, ville bli ferdig med hele greia...

 

Men det var visst ikke så nødvendig det. Ble ganske berolighet, fikk høre at det var ganske vanlig å ha det som meg. De siste dagene har jeg hatt en varierende, men lett økende blødning. Det er nå nesten som mens. Men det er ikke mens ennå; jeg hadde eggløsning for en uke siden, og har fremdeles ganske høy morgentemperatur. Så den kommer vel i neste uke.

 

Det var ikke spesielt mye rester å se på ultralyd, men en liten "lomme" av blod. Han regnet med jeg ville få ut alt ved neste menstruasjon, så det var bare å holde ut. Hvis jeg ville kunne jeg ta en ny omgang med Cytotec, men jeg er ikke spesielt glad i medisiner, så det gjør jeg ikke uten at jeg må.

 

Har aldri gledet meg sånn til mensen før, hehe :-)