Så mange spørsmål.....

[Liza-76]

Jeg får så utrolig mange spørsmål og kommentarer hele tiden fra kollegaer og kjente.... Om vi skal ha flere barn... Mange spør veldig direkte, mens andre hinter veldig. Jeg jobber, ironisk nok, med babyer... En dag gikk jeg og bar på en liten en som hadde veeeldig vondt i magen. Moren hadde fått tvillinger og var alene med de. Vi snakket om at det sikkert ble ganske slitsomt for henne... En kollega presterte da å si(selvfølgelig en spøk); "Kan ikke du ta med deg den ene, da, du har jo bare en...". En annen spurte om jeg ikke burde gå opp i full stilling, hvis jeg tenkte på å bli gravid.... Og det var ikke i fortrolighet, men mens det satt flere kollegaer der... Jeg ble helt satt ut!! Noen andre som opplever dette? Hvordan takler dere det?

[pusejenta2]

Dette var jo veldig unødvendig av de da.Tenk hvis du ikke hadde noen barn eller ikke kunne få noen barn.Da hadde det jo nesten blitt som en trakkasering.Ta det opp med sjefen du alene.

[C_line har gutt +jenteimagen]

opplever det likt som deg - jeg er i den "riktige" alderen som alle sier å alle maser om graviditet - men jeg vet jo så inderlig godt hva det vil si å slite.... har prøvd i 3 år nå(får ikke rettet nicket)... og holder på med 2 forsøket med kontrollert stimulering...jett om det er en påkjenning å når da alle rundt driver å maser å spørr og holder på så kjenner jeg at jeg holder på å eksplodere.. lurer på om ikke folk tenker på at ikke alle greier bli gravide av seg selv like lett? GRRR!! Å når hverdagen ikke dreier seg om annet inni mitt hode blir det enda mer forfrdelig med slike kommentarer som du Lisa snakker om...

[Nerak 2x pp]

Jeg har begynt å bli litt mer åpen, når jeg får det spørsmålet, og svarer ofte at: "det er ikke sånn at man bare ringer og bestiller en baby".

 

Det setter ofte en stopper på folk, har jeg merket.

[*mitt største ønske*]

hahahahaha....så bra sagt Nerak....skal jaggu jeg begynne å si også=)

 

For er så lei den masinga og spm, men det virker ikke som folk skjønner at noen kan slite med dette...er lissom noe ALLE skal få til det...

 

HIHIHI, ler av kommentaren din altså, dritbra=)=)

 

Masse lykke til jenter=)

[Gjest]

Noen lurte en gang på om vi viste hvordan det skulle gjøres???????? Ser jeg virkelig så dum ut, var svaret jeg ga tilbake. Hun dama mente det som en spøk, og kanskje det hadde vært det også om min beste venninne som jeg deler alt med hadde sagt det. Men ikke fra en dame som er 25 år eldre, og som jeg aldri har noe med å gjøre. For et frekt spørsmål.....

 

Ellers møter jeg for det meste god forståelse. Har alltid vært åpen om vår situasjon da.

 

Men da vi kom hjem med vår lille Thaigutt i fjor, møtte jeg en eks-venninne på gaten. Hun kikket oppi vognen, så knapt på ham og sa: Nå blir du gravid neste mnd skal du se. Må jo være mye bedre å få en med din og mannens gener!!!!!!!!!!!!!!!! Jeg som var så kry, ble satt helt ut. Sa til henne at jeg ønsket å adoptere igjen, så jeg håpet ikke det. Å, da er det fordi du ikke vet hvor stort det er å føde..... Nei det viste jeg ikke, men jeg vet hvor stort det er å adoptere, sa jeg. Ja, men det blir uansett ikke ens egen!!! Hadde lyst til å hive noe på henne. Følte jeg trillet et kunstig barn da jeg gikk fra henne til slutt. Hun er ikke så god venninne lenger, som dere sikkert forstår.

 

Siden jeg opplevde å bli gravid igjen etter adopsjonen, og mistet i MA i uke 14, ønsker vi å fortsette med IVF, men det kommer absolutt ikke pga noe noen har sagt til meg. Vår adopterte sønn er LIKE mye verdt som om jeg hadde født ham selv! Men nå er det noen som lurer på om "det å adoptere ikke var bra nok for oss!" Denne gangen er jeg ikke så åpen om hvorfor ditt og hvorfor datt, så nå får de heller gå å lure. Vi gjør det fordi vi kjenner det er riktig for oss.

 

Så det er mye vi blir spurt om, og mange som ønsker å si noe. Jeg har funnet ut at enten blir jeg ødelagt av alle kommentarene, eller så får jeg gjøre meg beinhard, og bli sterk i en litt vanskelig tid. Vi blir jo flinke til å takle litt forskjellig etterhvert....

 

Lykke til alle slitere!

[tegneseriedama]

Hmmmm.

vi har vært gifte i 11 år så nå er det ingen som tørr å spørre etter barn lenger..... og de som forsiktig nevner det tar det på tomannshånd bare sånn i tilfelle. Av div årsaker har vi ikke jobbet aktivt for å få barn før dette siste året-men det er deilig å slippe at folk "vet" og "mener". Så vi fortsetter å prøve uten innblanding fra noe hold. Skal ikke si noe før jeg evnt sitter der 4mnd på vei....