Pille~Pernille Skrevet 15. november 2008 #1 Skrevet 15. november 2008 Det gjør jeg. Han er så tiltaksløs synes jeg. Hvordan er det hos dere? Tenker dere også den tanken, eller er alt greit liksom?
Trulte76 Skrevet 15. november 2008 #2 Skrevet 15. november 2008 jeg tenkte sånn i begynnelsen før og etter bruddet med BF til mine to eldste. Men har jeg hatt en annen far har heller ikke jeg hatt akkurat disse to jentene Fått to flotte friske jenter med han, og det er jeg glad for Nå har vi jo et bedre samarbeid enn rett etter bruddet også.
Gjest mphs Skrevet 15. november 2008 #3 Skrevet 15. november 2008 Nei. Han valgte jeg med omhu og var sammen med han i en årekke før vi begynte babyprøvingen.
Gjest Skrevet 15. november 2008 #4 Skrevet 15. november 2008 Å gudhjelpes, nei. Det ville jo vert fryktelig. Og hvis det var en tanke som kom for ofte hadde jeg skilt meg.
Ninemi Skrevet 15. november 2008 #5 Skrevet 15. november 2008 Nei, heldigvis ikke. Håper det aldri skjer!
Gjest Skrevet 15. november 2008 #6 Skrevet 15. november 2008 Hehe, bare når lille frøkna slår seg vrang ved legging om kvelden (noe hun gjør hver kveld....og det er bare jeg som kan legge henne:-(). Da blir jeg til tider veldig irritert og tenker; for noen dritt gener han må ha bidratt med!! Hehe, men det er jo litt sånn tulletanker;-) Ellers er jeg veldig fornøyd og vi skal gifte oss neste år;-)
Dubros Skrevet 15. november 2008 #7 Skrevet 15. november 2008 Nei, tvert i mot, jeg er svært fornøyd med mannen min, og da faren til barnet.
anette&tutta mari :) Skrevet 15. november 2008 #8 Skrevet 15. november 2008 Nei, aldri. Jeg har fått verdens skjønneste jente og det hadde jo ikke vært henne om barnefaren var en annen
SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt Skrevet 15. november 2008 #9 Skrevet 15. november 2008 Kunne aldri funnet bedre pappa til jenta mi..
MammaCecilie Skrevet 15. november 2008 #10 Skrevet 15. november 2008 Ja. Rart at det skulle være et innlegg om det nå, for har tenkt det en del i det siste...
Gjest Skrevet 15. november 2008 #11 Skrevet 15. november 2008 Jeg tenker ikke akkurat det, men siden min samboer har to barn fra før, og det ikke er bare-bare å ha to stebarn å forholde seg til annenhver uke, skal jeg innrømme jeg ofte ønsker at jeg hadde truffet en uten barn - men det skulle jo helst vært han da...
WF og ♀jentene♀ 06&08 Skrevet 15. november 2008 #12 Skrevet 15. november 2008 Nei, gurimalla, heldigvis ikke. Sånt bør man i grunnen vurdere nøye FØR man får barn.
Let's hear it for the boys! Skrevet 15. november 2008 #13 Skrevet 15. november 2008 Bevares, nei! Han er en fantastisk pappa og jeg er strålende fornøyd med "valget" mitt
Tjukkemagen *m/jente 1.mai* Skrevet 15. november 2008 #14 Skrevet 15. november 2008 Rart spørsmål egentlig. Klart jeg er lei av gubben av og til, men at jeg har valgt feil "gener" til mitt barn har jeg da aldri tenkt på. Da hadde det jo ikke vært akkurat dette barnet jeg hadde. Og jeg elsker sønnen min akkurat som han er!!!!!
♥♥mortil4♥♥ Skrevet 15. november 2008 #15 Skrevet 15. november 2008 JA!!!!! Hver gang jeg ser Brad Pit, eller Vin Diesel!!!! Neida Bare tuller jeg =) Har en snill mann, som er en god far, som ungene forguder. Seff har han mangler i mine øyne, som kunne vært anderledes, men tror ikke jeg hadde funnet en bedre far alikevel =))
AO3 Skrevet 15. november 2008 #16 Skrevet 15. november 2008 Nei, heldigvis ikke. I dag gråt han av glede da lillegutt smilte til oss. Jeg er kjempeheldig, og er også veldig klar over det.
<3tobarnsmor<3 Skrevet 15. november 2008 #17 Skrevet 15. november 2008 Huff synd at noen av dere gjør det, det må ikke være enkelt...! Håper og tror at jeg aldri kommer til å ha den tanken. Kunne ikke ha tenkt meg å hatt barn med noen andre enn min kjære samboer
19 år og tobarnsmor snart=) Skrevet 16. november 2008 #18 Skrevet 16. november 2008 JA,NOEN GANGER TENKER JG D!
2 hjertegull :) Skrevet 16. november 2008 #19 Skrevet 16. november 2008 Utfra overskriften tolker jeg det litt som at vi her snakker om barna, og hvordan pappan er med barna.. Jeg kunne ikke hatt en bedre far til mitt barn.. For det første (som mange har poengtert), så ville det jo ikke blitt henne da, og for det andre så er han helt fantastisk med henne, og blir kjemperørt av de små tingene som egentlig er så store Når det gjelder han og meg, så har jeg tatt meg selv i å tenke at kanskje ikke vi passer så bra sammen likevel.. Men tankene går over..Det er en utfordring å få barn, og uansett hvor sammensveiset man er før, så endrer livet seg kraftig.. Ikke bare med tanke på at "det er en ny sjef i huset", men både mors og fars tankegang endrer seg.. Du ser plutselig het anderledes på livet, og noen ganger så kan det jo hende at man plutselig ikke var så sammensveiset likevel.. At den nye tankegangen ikke stemmer overnes på en måte, hvis dere skjønner hva jeg mener.. Litt knotete kanskje, men men... Planen er da å gifte oss til neste år, og jeg ser for meg at jeg skal leve livet sammen med denne mannen..Jeg elsker han jo, så da tar jeg han med det som måtte være av "mangler".. Dessuten, så er min personlige mening at alle barn har rett til å vokse opp med både mor og far (i samme hjem altså), selv om samfunnet ikke er enig med meg..
BobleKroppen Skrevet 18. november 2008 #21 Skrevet 18. november 2008 Åja det har jeg tenkt ofte, litt for ofte kanskje:o( Og da tenker jeg kun på pappan som person, ikke de flotte barna han har gitt meg osv osv...
anette&tutta mari :) Skrevet 18. november 2008 #22 Skrevet 18. november 2008 Så fint skrevet MammaMia Føler akkurat det samme jeg også!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå