Noen andre som lar de små sove i foreldresengen hele natten? Føler meg nesten litt alene om dette.

[Nivea30]

De første mnd. her var nettene et slit uten like, gutten våknet jevnlig hele natten gjennom, og lå stort sett våken et par timer før han duppet av igjen. Sånn gj.snittlig sov jeg vel gjerne rundt 3-4 timer tilsammen i døgnet i flere mnd. Jeg var totalt utslitt, og hadde null overskudd.

Da han var rundt 4-5 mnd. tok jeg han opp i sengen til oss, orket ikke å være oppe 24-7 lenger, og etter det har vi stort sett sovet som en drøm alle sammen! Det er så deilig å ha litt overskudd igjen. Men alle kommentarene fra andre folk (de som har hatt unger som har sovet natten gjennom, tenker jeg!) er en smule irriterende. Føler meg nesten litt mislykket når folk sier til meg med sånn overbærende mine at "åhhh, det skulle du aaaaldri ha gjort, jaja...". Nei, det er vel ikke optimalt å ha ungene liggende i samme seng, men akkurat nå gjør det slik at vi faktisk sover om natten, så får jeg heller ta avvenningen senere. Han sovner greit i egen seng, men havner opp i vår seng etter å ha fått mat i 24-tiden. Andre med småtroll som sover best sammen med mammaen sin?

[Trulte76]

første ukene lå han i vår seng for han nektet å ligge i snega si. Etter hvert fikk jeg å legge han sovende i si egen seng. så sov han 2-4 timer der, så resten i mi seng for jeg fikk ikke til å legge han i sin egen.

 

Når han ble 1,5 mnd så fikk jeg han til å sove i senga si etter jeg ammet på natta.

 

Jeg legger han ilag med meg og ammer han, og så bærer jeg han oppi senga si etterpå. Da sover han videre i sin egen seng. Hender seg jeg sovner menst jeg ammer og så våkner.

Men nå så sover han faktisk best i sin egen seng.

 

Men unger er veldig forskjellige. Nr 1 hun sov vel ganske lenge i mi seng før jeg fikk henne til å sove i sin egen hele natta. hu var nok sikkert 4-5 mnd

 

Heller få litt søvn og la de ligge med foreldrene, enn å være trøtt og utslitt. Så får dere bare prøve etter hvert å legge han i sin egen igjenn når dere er litt mere opplagte

[connie79 er 2barnsmor:)]

Jeg gjorde dette med storesøster. Noe som resulterte i at jeg aldri fikk henne ut av min seng igjen. Det blei en kamp uten like med leggingen på kvelden. Nå endelig sover hun i egen seng. Hun begynte med det i en alder av 6 år. jeg la meg med henne om kvelden. Utrolig slitsomt. Så med lillebror har vi vært strenge fra dag 1. Han får ligge i egen seng hele tiden. Han har også hatt perioder hvor han har våknet mye på natta. Ligget å vært våken, småsutrett, pratet, gråt... men vi har bare gitt han smokken. kost litt i pannen og vugget litt, deretter lagt han i sengen sin igjen. Jeg syntes det er bedre med lite søvn nå enn ett slit med legging i flere år fremover.

Det skal sies at jeg nok begynte alt for sent med å venne storesøster til å ligge i egen seng. Ris til egen bak for min del.

[Yo&La+spire]

Unger er forskjellige, og det er ikkesikkert du faar problemer senere med dette:) Snuppa vaar har sovet hos oss i perioder (naar hun har vert syk, tenner paa gang, eller bare fordi vi vil) og i perioder sover hun i egen seng. De siste 4 mnd har hun sovet med oss fordi vi ikke har seng tl henne her i soer-amerika. Hun er 1.5aar naa. Naar vi kommer hjem skal hun sove i egen seng igjen, men tror ikke det blir noe problem nei:)

[Nordhagenjentene :)]

Jeg sover såpass dårlig, synes senga kan bli trang bare med meg og mannen, så som regel får frøkna sove i egen seng.

 

Men noen netter er hun ikke til å roe, og jeg gidder rett og slett ikke opp og ned i senga, så da får hun sove med oss.

 

Storesøster her (hans datter) får sove i mors seng ennå (8 år) og vi hadde en kamp her da jeg flyttet inn for 2 år siden, derfor vil jeg har mini nå skal sove så mye som mulig i egen seng.

 

Men som sagt; er hun urolig en natt får hun sove med oss, og som regel når hun våkner etter kl 05 vil hun ikke sove igjen uten meg, så da får hun komme over.

[jentelykke + guttelykke]

Her går det litt i perioder.

 

De første mndene sov hun sammen med oss nesten hver natt. Det var det beste for mor og barn i hvert fall med tanke på mating, og ikke minst nærheten. jeg lengtet etter henne hvis hun ikke var inntil meg...

 

Når hun var tre mnd, så begynte vi å legge henne i egen seng på kveldene i 19tiden, og det gikk kjempebra, kom opp i senga mi for mating, og noen ganger sov hun resten av natta hos meg da.

 

Nå har hun bgynt å skrike seg til å sove hos oss når vi legger oss for natta. Jeg prøver å stritte i mot, men er jeg trøtt nok, så blir det senga vår. Vi har bare ett soverom, så jeg tar kampen når vi flytter og får ett til:)

 

Stol på deg selv ang hva som er bra for deg og barnet ditt. Ingen barn er like, og de har alltid forskjellige behov!

 

Jeg tror det viktigste er at alle sover, og at barna føler seg trygge!

[jentelykke + guttelykke]

Hun er forresten 6,5 mnd nå...

[ja08]

Her sover vi godt ilag alle tre, pappaen. meg og poden på 9 mndr. Jeg prøvde da han var nyfødt å ha han i egen seng, men det ble som du beskriver mye tid til en våken gutt som ville til mammaen sin. Vi hadde eldstejenta på 6 år i senga vår da hun var baby. Etterhvert la vi henne i sprinkelseng tett ved vår seng og da hun var 2,5 år kom hun på eget rom. Hun sover godt natten igjennom i egen seng på eget rom og kommer først av inn til oss når klokken ringer om morgenen, da koser vi oss alle 4 ilag før vi står opp. Her i gården har vi ingen hastverk. Viktigst for meg er at vi alle har det bra og sover og er trygge. Gjør det som passer din familie, synes det er kun dere som kan avgjøre slike ting. Vi andre må bare respektere det!

[Aibell]

Vi samsover og synes det er kjempefint! Avvenning kan du ta når barnet er klar for det

Om det skulle bli viktig for deg å få han over i egen seng så finnes det masse fine måter å gjøre det på som ikke innebærer hyl og skrik. F.eks går det an at barnet har 1.20 seng på rommet sitt og at man samsover der en peroide til barnet har vendt seg til rommet.

 

Det er ingenting galt i å gi barnet den tryggeheten det trenger!

[husmus &2]

Uff, vi har også begynt med dette, nå er han riktig nok bare 7 dager gammel, men han sover så mye lenger og bedre når han sover enten på brystet mitt eller ved siden av i sengen og søvn trenger jeg, så akkurat nå føler jeg vi ikke har noe valg, men jeg vil prøve å venne han til sengen sin så fort som mulig men den er jo så stor for han.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Jenta vår er 5 uker, og den første uka prøvde vi å la henne sove i egen seng, men uten hell.. Hun våkna m en gang vi la henne nedi der, og fant aldri roen igjen.. Senga ble nok litt stor og ensom for lille kroppen stakkar.. Så da begynte vi m samsoving et par ukers tid, og d fungerte forsåvidt greit, hvertfall for snuppis, som sov som en stein så lenge hun fikk sniffe mamma-lukt og kjenne nærhet. Ble litt dårligere søvn på meg derimot, for fant ikke noen god liggestilling, og var litt redd for å rulle over henne i søvne eller at dyna mi skulle falle over henne..

 

Løsningen her i heimen ble derfor en slags mellomting, som funker kjempebra for alle parter! Jeg tok emmaljunga mykbagen vår (som er ganske smal i bredden) opp i senga ved siden av meg, og la lille snuppis oppi der. Og der sover hun som en gud! Folder teppene tett inntil kroppen hennes, sånn at hun ikke får veiva m armer og ben, og da får hun d så trangt og lunt der, at hun til og m finner roen av seg selv der til tider (som regel bysser jeg henne i søvn før jeg legger henne ned der). D at babyer liker å ha d litt trangt, kalte de "livmor-følelsen" på sykehuset, og d er jo et poeng! Er jo vant til å ligge krølla sammen der inne i magen!

 

Samtidig ligger hun så nær meg at jeg slipper å stå opp for å trøste, putte i smokk osv.. og så hører jeg pusten hennes så godt, og d er jo den beste lyden å sovne til for en nybakt mamma=)

[lillepixie]

Vi har hatt sønnen vår på 7 mnd mellom oss i senga siden dag en. For oss er det en kjempenaturlig ting å gjøre. Han er jo en del våken i perioder, men det kan jeg fint leve med. Kort vei til matstasjonen så sovner vi videre igjen etter et par min som regel.

 

Skjønner jo at det å få han over i egen seng etterhvert kan by på problemer, men det orker jeg faktisk ikke tenke på nå. Vi koser oss alle sammen og trives med samsoving. De fleste barn jeg vet om som har samsovet har villet ha eget rom med seng i 3-4 års alderen.

[Saltlakris]

Jenta vår på litt over tre måneder har sovet i senga vår hele tiden, og vi trives veldig godt med det Hun har en egen seng også inne hos oss, men aldri funnet roen der.

[mathildes mamma]

Jenta vår er 9 mnd. Vi samsov fra starten, for hun bare skrek i vogga. Da hun var 8 mnd flyttet vi henne inn i sprinkelseng på eget rom, det gikk veldig bra å få henne til å sove der, selv om hun hadde noen oppvåkninger på natten og hun våknet tidlig på morgenen. Men for tre uker siden fikk hun omgangssyken. Jeg måtte opp hele tiden for å skifte bleie og amme (hun stoppet å spise fast føde en hel uke da hun var syk), så for enkelhetsskyld tok jeg henne over i vår seng. Etter det har hun sovet der, for da sover hun mye lenger i strekk og sover lengre på morgenen. Det gikk så greit å venne henne til sprinkelsengen sist, at jeg satser på at det går greit neste gang også. Vet ikke når det blir, både jeg og sambo synes det er kjempekoselig å samsove.

[Minnie Mom]

Vi har gutt 3 år og jente 10 mnd. Begge legger seg i egen seng, men ofte havner begge hos oss. Minste blir fremdeles nattammet og mange netter ligger hun hos meg fra utpå natta en gang. Eldste kan ha gode netter hvor han sover i egen seng hele natta, mens noen ganger kommer han til oss (eller rettere sagt så sitter han i egen seng og gauler etter meg, og så henter jeg han..). Noen ganger legger jeg meg sammen med han og går tilbake når tulla våkner for mat, og noen ganger flyr jeg flere ganger mellom soverommene. Men stort sett så sover vi.. )

 

Bryr meg katta om hva andre folk mener om våre senge-ordninger, det viktigste er at alle får sove godt. Og barna vokser det av seg, har ikke hørt om konfirmanter som sover i mamma og pappa sin seng... )

 

Dessuten husker jeg fra da jeg var liten, det beste jeg visste var å ligge inntill mamma i hennes seng på morgenen og kose. Varme og trygghet som jeg også vil gi mine egne barn.

[Hymia+muffins]

Så deilig å vite at det er fler som tenker på samme måte som meg..

 

Min jente er 10 mnd. Hun har sovet sammen med oss siden hun ble født, og kommer nok til å gjøre det en god stund. Hun må ammes eller vugges i søvn. Jeg har til tider følt et utrolig stort press fra "verden rundt" om å tvinge henne til å sovne i egen seng, med gråt og skrik, til hun sovner av utmattelse. Jeg kjenner langt langt inni meg at det strider mot alt av morsinstinkter og morsprinsipper inni meg. Så det kommer jeg aldri til å gjøre. Jeg må innrømme at dette leggestyret er et slit, men samtidig har jeg blitt vant til det, og holder ut.

 

Jeg legger henne mellom kl 19 og 20, ammer til hun sovner, og løfter henne over i sprinkelsenga, så hun ikke skal krabbe seg ut av dobbeltsenga. Noen ganger tar det opp til 6 forsøk før jeg får lagt henne ned uten at hun våkner. Da sover hun kanskje halvannen time før hun er våken igjen. Noen kvelder må jeg ned til henne 3-4 ganger, andre kvelder bare den ene gangen, før jeg legger meg. Neste gang hun våkner etter at jeg har lagt meg, tar jeg henne over i sengen vår, og der sover hun resten av natta. Høres dette sprøtt ut? Mange syns det, men sånn er det nå en gang hos oss.

Skal prøve henne på eget rom over nyttår, håper at løsningen er å ta alt veldig gradvis, i hennes tempo.

Jeg tror på nærhet og trygghet, og å gjøre ting i barnets tempo.

 

fishymum+j-i<3

 

[Tre_Blir_Til_FIre]

Vi samsov hele natten til han var 4 måneder. Da begynte jeg å legge han i sin seng og tok han over når han våknet etter vi var lagt oss (som oftest i 24-tiden). Han sover på eget rom nå og sover der til i 2-3 tiden og da henter vi han og tar han inn på vårt soverom. Kunne gjerne samsovet mer, men vi tørr ikke å la han sove alene i senga vår for når han våkner for å få pupp så begynner han å krype uten å lage noen lyder.

 

Elsker å ha han nært inntil meg.. I tillegg sover han MYE lengre enn hvis han ligger alene.

[Zupermam]

Hei!

 

Vi hadde størstemann i senga vår helt til i sommer, han fylte 2 år i september. Vi gjorde dette fordi vi alle sov MYE bedre da:). Men alle andre rundt oss synes det var fryktelig, noe jeg ikke brydde meg om. I sommer fikk han eget rom, med stor fin gutteseng, og den sovnet han i første kvelden vi prøvde:). Gjør som du føler for du!

 

Nå har vi en ny baby i hus, regner med han havner i vår seng han også

[Gjest]

JEg har ei på 4 mnd som sover hele natta i senga vår.

 

Hadde egentlig bestemt meg på forhånd for at hun aldeles ikke skulle ligge der, men det ble helt naturlig sånn fra første natt. Det falt meg tungt for hjertet å skulle tvinge det lille minimennesket til å ligge alene første natta (hun var kvalm etter å ha svelget i seg en del fostervann, så hun brakk seg mye første natta), og siden ble det bare sånn. Angrer ikke et sekund, for på tross av at hun tidvis (og spesielt ved utviklingssprang) sover dårlig første del av natta, har jeg berget de første månedene med nok søvn til å greie meg. Innimellom glimter hun til og sover helt greit i sin egen seng både før og etter amming, og det er godt å få en natt med god plass i ny og ne, men jeg kommer nok ikke til å legge henne fast i egen seng før vi er ferdige med nattammingen eller har kuttet betraktelig ned (pr nå spiser hun ca annahver time natta igjennom).

 

Tror ikke det skal bli noe problem å legge henne alene igjen siden, for det virker egentlig ikke som om hun bryr seg så hardt selv om hvor hun sover og ikke sover. Men dersom jeg ammer henne i senga vår og skal legge henne tilbake etterpå, må jeg amme sittende for ikke å sovne, og deretter manøvrere henne over i egen seng uten å vekke henne på veien - med faren for at jeg ikke greier det og får sirkus med å få henne til å sovne igjen. Med henne i senga, gir jeg henne bare puppen og sovner igjen, og så får hun ligge og puppe uforstyrret til hun er god og mett, og deretter sovner hun godt. Optimalt for oss begge Og de dagene hun ikke er helt på høyden og trenger litt ekstra kos, er ikke veien bort til mamma så veldig lang.

[du og jeg og vi to]

Jeg samsov med sønnen min til han var 8 måneder gammel. Da fikk han ikke sove i senga sammen med meg lengre, og jeg fikk han over i egen seng og tok nattavvenninga samtidig. Men inntil da sov vi begge godt i samme seng, og det var koselig for begge to! Ingen som sa noe negativt om det, men hadde noen gjort det hadde jeg bare prøvd å tenke at det er deres sak, og at jeg gjør det jeg synes passer for oss.

[Gjest]

...og ja, jeg får også høre at jeg "lager meg problemer" og "skjemmer henne bort" når jeg gjør det sånn. Alle har meninger om det, og de fleste er negative og preget av at man skal ikke skjemme bort unger, livet skal ikke være bare kos...

 

Støtter meg heller til mamma jeg, hun samsov med meg for 25 år siden, og har gjort det med begge brødrene mine i ettertid, og jeg kan jo ikke si annet enn at jeg er fornøyd med resultatet Og når jeg klager over at alle synes jeg er "teit" som skjemmer bort datteren min på det viset, sier mamma bare "ja, for du tror det var lettere for meg for 25 år siden??" -og hun har jo et poeng der Er ikke all kritikk man skal ta til seg.

 

Når folk kritiserer, liker jeg i grunn bare å si "jaja, mulig det, men jeg har aldri vært stor på å lære av andres feil"

[-lucy-]

hei fixen -alltid like hyggelig å se nicket ditt!! jeg synes det høres koselig og nært ut, jeg, virkelig! skulle egentlig ønske vi gjorde det, hadde planlagt det på forhånd, og tror det er kjempefint for en liten baby å sove så nært inntil mamma og pappa!! men jeg klarte ikke å sove, og mini er også ganske lettsovt, så jeg følte ikke jeg kunne bevege meg uten at ho våknet. hun måtte ut av senga løsningen for tiden er ikke så bra, den er valgt for at flest mulig av oss tre skal få mest mulig søvn :/ mini og min kjære ligger på vårt soverom, mini starter opp i vugga. får måt i 24-tida eller når jeg legger meg, løftes sovende tilbake i vugga og jeg lister meg tilbake til gjestesenga. når mini våkner for neste måltid ml 4 og 6.30 henter sambo meg, jeg gir mat i senga vår, han sovner igjen og mini sover også, men da blir ho liggende i min del av senga, tar evigheter å roe ho hvis ho da løftes tilbake i vugga. så da ligger de to der, han store og hun lille, mens mamma egentlig nyter litt å sove helt alene. men nå må vi få henne over på eget rom, jeg savner jo å ligge sammen med min kjære også. har prøvd noen ganger, men da våkner mini hver eller annenhver time hele natta.

så altså, drit i andre og kos dere - jeg tror dette er supert for gutten din!! avvenningskamper blir det flere av uansett, den tid den sorg!! og man kan alltid få et større barn over i egen seng, det vil vel bare kreve utholdenhet og konsekvent innstilling - men tror ikke det skulle være vanskeligere enn å ikke sove natt etter natt etter natt...

lykke til uansett

[anette&tutta mari :)]

Den første måneden lå snuppa mellom oss, men hun sov ikke så bra da. Etter at vi la henne i egen seng (vugge, sover hun gjerne 6-7 timer før første nattmat). Men etter andre nattmåltid så sovner hun som regel i min armkrok og sover der til morgenen. Synes det er kjempekoselig og hun sover veldig godt der hvis hun først har sovet i sin egen seng;) Ikke bry deg om hva andre folk sier; det er jo ditt barn! Kos dere med samsoving.

[Nivea30]

Oj, ser jeg ikke er alene om dette nei, fint å se at jeg har "selskap" av flere!

 

Hei lucy, alltid kjekt å se deg her inne også Vi hadde planlagt det motsatte i da, var fast bestemt på at her skulle det være faste rammer. Småen i sin seng, og aaaldri opp i våres. Jada...ser jo hvordan det gikk) Men som du sier, hadde vært verre å ikke skulle fått sovet i det hele tatt ja! Skjønner at du ikke synes løsningen deres er optimal, men når mini våkner av hver minste bevegelse, hva skal man gjøre? Her sover småen som en stein i sengen vår, så det blir nok til at han får ligge der en stund til. Har ikke overskudd til noe avvenning i nærmeste fremtid, så alt til sin tid:)Lykke til med å få mini over på eget rom, har hørt at det er løsningen for mange, så får vi håpe at det funker for dere også!

 

 

[Nivea30]

Oj, ser jeg ikke er alene om dette nei, fint å se at jeg har "selskap" av flere!

 

Hei lucy, alltid kjekt å se deg her inne også Vi hadde planlagt det motsatte i da, var fast bestemt på at her skulle det være faste rammer. Småen i sin seng, og aaaldri opp i våres. Jada...ser jo hvordan det gikk) Men som du sier, hadde vært verre å ikke skulle fått sovet i det hele tatt ja! Skjønner at du ikke synes løsningen deres er optimal, men når mini våkner av hver minste bevegelse, hva skal man gjøre? Her sover småen som en stein i sengen vår, så det blir nok til at han får ligge der en stund til. Har ikke overskudd til noe avvenning i nærmeste fremtid, så alt til sin tid:)Lykke til med å få mini over på eget rom, har hørt at det er løsningen for mange, så får vi håpe at det funker for dere også!