vanskelig..

[Anonym bruker]

jeg og sambo krangler dag ut og dag inn..kjenner jeg egentlig er møkk lei hele han,og tenker og tenker på hvordan jeg skal gjøre det hvis jeg tar den endelige avgjørelsen med å flytte ut.

syns det er så vanskelig når vi har en liten..=(

var jo ikke akkurat det jeg hadde sett for meg..vil jo at mini skal bo med faren og moren sin..men når d ikke går så..

 

vet ikke helt hva jeg vil frem til men,kanskje bare høre hvordan dere gikk frem?og hvordan dere syns det var/er..

 

takk for svar.=)

[Doxy *mama*]

Jeg og samboer brøt midt i svangerskapet. Jeg hadde prøvd snakke med ham om problemene, prøvd å ordne opp.... men det ble bare værre, og til slutt orket jeg ikke mer, det gikk ut over den lille imagen. så jeg spurte om han hadde tenkt noe på å flytte ut. vi ble enig om at det var det beste, og lagde en avtale om at han skulle hjelpe til med ulike ting selv om han ikke bodde med meg. MEN så plutselig fikk jeg vite mye om ham som jeg ikke visste da vi var sammen, og sa ifra om at NÅ var det nok, det ville aldri mer bli oss 2 igjen.... Da klikket han og flyttet fra byen uten å si noe til meg (aner enda ikke hvor han bor) og stakk av fra alle avtaler om regninger og papirer osv som vi hadde. DA følte jeg meg plutselig veldig alene :/

MEn vet du hva? Jeg angrer ikke et sekund på at jeg tok avgjørelsen og ba ham flytte. jeg fikk det så mye bedre uten, babyen begynte å trives bedre i magen Og jeg tviler ikke på min egen evne til å være alenemamma, og bare gleder meg til babyen kommer ut

Det er kort kort tid til nå!

[Anonym bruker]

oi..såpass=/

det kan virkelig ikke ha vært lett for deg..men så utrolig bra at du klarte det,og at du trives med det!!=)

jeg forstår ikke hvordan han klarer det,,å vite at han snart skal bli far,og stikke av på den måten!men-det er jo hans store tap..

 

det skal virkelig ikke være lett..jeg tenker døgnet rundt på hva jeg skal gjøre.om jeg skal gå inn for å prøve en alle siste gang eller ikke,klarer liksom ikke å la være og irritere meg over han nå etter alt vi har vært igjennom.ikke det at jeg er perfekt,men han har sagt og sier så utrolig mye sårende til meg,og jeg nekter å leve med krangling resten av livet!

og selfølgelig går det utover mini når vi krangler..stakkar!!

 

nei uff,får vel gå inn i tenkeboksen en liten stund til.syns der er så vanskelig når vi har en liten..selv om det selfølgelig ikke skal være den eneste grunnen til at vi skal bo sammen.

 

ble mye rot dette...

 

ønsker deg masse lykke til når babyen kommer!du har virkelig noe stort å se frem til=)