Hva er løsningen?? Klarer ikke å se det selv lenger, noen som kan hjelpe??

[Anonym bruker]

Har ei jente på 6 år som aldri er fornøyd, f.eks, vil så gjerne at vi skal kose oss sammen en kveld, men hun finner alltid ett eller annet å sutre å klage på - at det ikke er rett snop, ikke nok, ønsker å se noe annet på tv, må legge seg for tidlig osv.

 

Ellers er hun kjempefornøyd og blid både på skolen og borte hos folk, alle skryter av hvor flink og høflig hun er.

 

Hjemme er hun frekk mot oss, kaller oss stygge ting, mener vi aldri gjør slik hun vil.

 

Skal ikke mer til enn at hun ikke får ha på seg akkurat det hun vil når hun står opp på morgenen, f.eks gå uten regnbukse i høljeregn.

 

Vi har prøvd å oversett utbruddene hennes, men det nytter ikke. Har prøvd med å ta bort "godene" (lørdagsgodter o.l), og sendt henne på rommet.. Går en liten time(hvis det går så lenge) så er det påen igjen!!!!

 

Noen som har gode tips?? Vil ikke ha det slik lenger, synes det er vondt!!

 

Må legge til at lillesøster på 4, er ikke på samme måte!!

[Anonym bruker]

den ene min var litt på samme måten, utrolig slitsomt, man har mest lyst til ikke å gjøre det noe hyggelig, så er man inne i en ond sirkel. Det er vi voksne som kan snu det. Sett ned noen viktige regler - for deg selv, at det er ting du aldri skal gi etter på, som regnbukse når det regner, leggetid kl xx. Andre småting kan man kanskje se litt gjennom fingrene så det ikke blir bare Nei. Hva slags godter liker hun?

Fredagskos alltid potetgull, lørdag smågodt f.eks... Da er det forutsigbart, hun vet hva som ventes på kosekvelden, og du vil se hun blir mere fornøyd. Pass på å ikke gi beskjeder som spørsmål : er du trøtt, skal vi legge oss... Heller Nå er du trøtt, kom vi legger oss. Skal dere ut å handle, for hun trenger en bukse - ikke spør Vil du ha en bukse? (da ble svaret til min datter, nei en genser) Si heller, Nå skal vi kjøpe en bukse, hvilken farge vil du ha?

 

Og en viktig ting, sammenlign aldri barna når de hører, f.eks, ååå, se så flink anne er til å spise, kan ikke du også?

 

Sikkert rotete skrevet dette her, men håper du skjønner poenget

[Anonym bruker]

Det er det som kalles prepubertet hos jenter. Gutter ser ut til å mangle den perioden der.

 

Det er forferdelig til tider, men en må bare jobbe med det hele tiden. Jeg har samme type her, om det er en trøst. Hun er ikke så stygg i munnen, men er hele tiden ufornøyd, alt er feil, alt jeg sier er feil. Kan bli sur om jeg sier at buksa hun vil ha, er i vask. Mao skikkelig tenåring;) Og bare 7 år.

 

Ang det med klær; jeg lar henne bare gå med det hun vil, så får hun erfare om det funker eller ikke selv. Det er ikke godt å gå våt;)

 

Og så hjelper det å fokusere på det positive, gi kompliment i de små øyeblikkene hvor hun faktisk gjør som hun skal. F eks; dere sitter og koser dere, og det gjør hun også. Så si det til henne, at nå var det jammen koselig. Send henne vekk om hun begynner med tullet sitt, uten å snakke mye om det. Bare fysisk før henne vekk. Og når hun kommer tilbake og er blid igjen, så kommenter igjen at nå koser vi oss, alle sammen. Ikke gnag på surheten som var der.

 

En må bare lære seg å overse mye. Og så må en være bestemt og ikke diskutere alt. Som snopet; Si at det er dette hun får, så skal hun være sur, får hun gå et annet sted, for dere skal kose dere. Og at da kan hun legge fra seg snopet, for det liker du;)

 

Sikkert mange måter å gjøre tingene på, men å vektlegge de positive øyeblikkene, og kommentere dem, er et godt stykke på vei i riktig retning:)

[Anonym bruker]

6 års alderen kan være en brytningsfase. De er små barn men vil samtidig være være selvstendige og klare seg selv. Denne alderen kalles ofte en "mini" pubertet; mange hormoner som raser rundt i kroppen samtidig som barnet vokser mye. Dette kan kanskje hjelpe deg til å forstå barnet ditt. Det trenger fortsatt grenser. Det som er ekstra viktig når en kommer inn i en dårlig sirkel med protester fra barna og kjefting fra foreldrene, er å rose barnet. ros ros og atter ros hver gang det gjør eller sier noe som du ønsker å se mer av hos barnet. Slik forsterker du det positive og det vil bli bedre etter hvert:)

[Anonym bruker]

Ikke bare jenter nei, gutten min var sånn, helt ekstrem

[Anonym bruker]

Ehh, alle har prepubertet.. det betyr jo bare "tiden før puberteten", men 6 års alderen hos barn kalles ofte "den lille pubertet", fordi det skjer veldig store forandringer hos barn i den alderen, både fysisk og mentalt.

 

Det beste rådet jeg har er rett og slett å prøve så langt det lar seg gjøre å ignorere henne når hun furter og klager som værst. Men du kan av og til når hun har vært veldig urimelig vise henne at du blir skuffet og lei deg, men ikke lag noe voldsomt drama ut av det.

 

Bit tennene sammen, det går over! (og om 6 år begynner det på nytt ;-) )

[Anonym bruker]

Takk for mange gode svar:) Nå føler jeg meg ikke like hjelpeløs og dårlig mor lenger!!!

 

Hun har faktisk hatt en bra dag idag - kun en gang opp på rommet så langt;)

[Anonym bruker]

I tillegg til det over vil jeg anbefale fokus på det positive, "ta henne" i å gjøre ting riktig! Ros og belønn når hun oppfører seg fint. Si fra hva hun gjør bra, si for eksempel - det er så hyggelig når du svarer meg pent, sånn som du gjorde nå, eller - nå gjorde du akkurat som jeg sa, veldig bra!

 

 

[Anonym bruker]

Hørest veeldig kjent ut. Datteren min er 8 år, ting er litt bedre nå men det er ofte syting og klaging fortsatt,åå har vi det til middag, åå har du kjøpt så lite lørdagsgodt osv.ofte i en sur tone. Forferdelig slitsomt og man mister liksom lysten til å gjøre noe koselig, lett for å komme inn i en sirkel der man irriterer seg på alt barnet gjør som er negativt. Hvertfall har jeg en tendens til det, da blir det så mye irrettesetting og så lite overskudd igjen til kos.

Så prøver å ta meg i det og overse småtingene, oppmuntring til det som er positivt osv.

 

En annen ting er at dersom jeg har sagt noe hun ikke får lov til eller vi har hatt en avtale om noe så begynner hun å mase om det på nytt dersom jeg har besøk, som om hun skjønner at det er pinlig for meg å bli så streng og da lettere gi etter,arghhh! hehe

 

Så du er ikke alene:)