Vet ikke hva jeg skal gjøre... :( ( Langt og rotete, om sex&samliv)

[Anonym bruker]

De siste årene har jeg mistet sexlysten helt. Blir aldri tent. Har prøvd sexleketøy, porno, osv. Fram til svangerskapet hadde jeg "pliktsex" og lot d bare stå til, mens jeg bare håpet at han skulle bli fort ferdig. I svangerskapet var det liksom greit å skylde på graviditeten, så da "slapp jeg unna" lettere enn før.

 

Etter fødselen for 1.5 år siden har vi sikkert ikke hatt sex mer enn maks 6-7 ganger. Det er ikke lenger sånn at jeg bare ikke blir tent, nå byr det meg i mot. Jeg har virkelig ikke lyst! De to siste gangene har vært fæle. Da vi (eller han..) var ferdige ville jeg bare gråte. Ikke bare sånn stille snufsing, men ordentlig dyp hulkgråt. Skjønner ikke hvor det kommer fra, eller hvorfor! Jeg vil ikke ha det sånn!

 

(Jeg skjuler det for ham, så han vet ikke hvordan jeg hadde de siste gangene..)

 

Etter fødselen er det som om et lys har gått opp for meg, vi er så TOTALT forskjellig! Vi har helt motstridende syn på livet, og hvordan vi ser på verden. Jeg kan virkelig ikke forstå at jeg ikke har sett det før!? Vi har vært sammen i 9 år, så det er ikke bare det at "nyforelskelsen" har gått over.

 

Han er så selvoptatt, og har ikke et fnugg av empati for andre mennesker. Satt f.eks og så på Migrapolis en kveld, og fordi jeg hadde hatt en samtale med ham dagen før om at han aldri tilbringer tid med meg, så satte han seg ned og så på sammen med meg, fordi han følte han var nødt. I stedet for å ha medfølelse med menneskene begynte han å le av dem! Jeg skjønner det ikke..

 

Han snakker alltid nedsettende om andre, det er aldri noen som er like god som han selv! Jeg blir så utrolig lei av det! Men det som er aller viktigst for meg er at barnet vårt IKKE skal vokse opp med en slik holdning overfor andre mennesker!!

 

Et eksempel på manglende empati er da jeg hadde blitt sendt til sykehuset med ambulanse pga mistanke om prematur fødsel, og kom hjem igjen. Han hentet meg på kaia, men ventet i bilen, i stedet for å komme til båten og møte meg. Da vi kom hjem var jeg utslitt, og veldig sulten. Hadde det vært motsatt så hadde jeg spurt hvordan han hadde det, og tilbudt meg å lage mat til ham. Men han satte seg ned foran datamaskinen, og det eneste han sier til meg er noe om det forpulte dataspillet sitt, han brydde seg ikke nok til å spørre hvordan jeg hadde det.. Det var snakk om babyen vår!! Sånt er vel ikke normalt?!

 

I løpet av hele svangerskapet kjente han på magen min én gang. Jeg tok det opp med han flere ganger at jeg følte meg helt alene i svangerskapet, siden han ikke viste noen interesse for det, uten at det hjalp.

 

Jeg mistet pappa i vår, og da måtte han jobbe overtid, hele dagen, så han kom ikke hjem før etter at jeg hadde lagt meg. Arbeidsgiver har ikke lov til å tvinge noen til å arbeide overtid, så i en slik situasjon er det vel normalt å si nei til jobben, og dra hjem i stedet? Hva er viktigst liksom.. Jeg satt hjemme og var helt knust, og måtte samtidig ta meg av barnet vårt.

 

Jeg har sagt til ham at disse situasjonene viser at han ikke bryr seg om meg, og de kan aldri fikses. Han kan ikke ta tilbake at han ikke viste omsorg den dagen pappa døde, at han ikke var "tilstede" i svangerskapet.. Det vil alltid være sånn at han ikke brydde seg. Han har alltid unnskyldninger å komme med, men det forandrer ikke det at jeg var alene.Det jeg mener er at om man er ordentlig glad i noen, så skal det ikke være nødvendig å fortelle dem at de må bry seg om personen.

 

 

Men jeg er glad i ham, og han er ikke noen drittsekk ellers, han er snill og jobber hardt for at familien vår skal ha det godt.

Jeg vil ikke at hele forholdet skal ryke, men noe må gjøres nå.. Har forsøkt å snakke meg ham, men det virker ikke som det når inn. Han tror jeg bare er litt lei meg en dag, snakker om det, og så er alt i orden neste dag..

 

 

Huff, dette skulle bare handle om min manglende sexlyst, men jeg endte visst opp med å skrive mer enn planlagt. Det er kanskje ikke så rart at sexlysten er borte..

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, eller hvorfor jeg skriver dette. Beklager at det ble så langt og rotete! Vet ikke om ting kommer frem på en helt annen måte enn jeg prøver, alt er bare rot i hodet mitt..

 

 

Sliten

[Anonym bruker]

Vet du, dette handler ikke om sexlyst i det hele tatt, dere har langt større problemer enn sex virker det som. Dere virker totalt forskjellige og likt livssyn er faktisk utrolig viktig. Hvis man føler seg så alene i et forhold så kan man like godt være alene. På ingen måte en lett avgjørelse men du trenger å gjøre noe seriøst tenking. Lykke til!

[Anonym bruker]

Har du tenkt på å prøve samlivsterapi? Det kan være mye hjelp i det.

Kanskje dere trenger hjelp fra en 3.person til å se hvordan dere lever sammen, og finne ut hvordan dere kan gå videre. Det er ikke sikkert dere trenger å gå fra hverandre!!!! Du sier du er glad i han, og det kan hende sexlysten kommer når du har fått snakket ordentlig om det som gjør deg så frustrert.

 

:-)

[Anonym bruker]

Takk skal dere ha.

Ja, vi har langt større problemer.

"Bobla sprakk" i natt, og vi snakket til halv tre. Nå håper jeg bare det synker inn hos ham.

 

 

Sliten