Da hører jeeg ogå til her!

[lille trollet og mamsen]

Var til ul i går kveld og det lille hjerte slo ikke. Det var helt grusomt å se det. De hadde greid å gjøre feil med blodprøven som skulle taes slik at jeg måtte tilbake i dag, det var fælt fælt. På mandag skal jeg tilbake for ny blodprøve og eventuelt utskraping. Jeg skulle vært 8 1/2 uke på vei men nurket tilsvarte ikke det så det hadde vært dødt i 2 uker. Hvor lenge sørger man og når går jeg tilbake i jobb?

[sjokobaby]

Uff, føler med deg! Det er så ubeskrivelig trist når sånt skjer.

 

Var det tilfeldig at du var på ultralyd?

 

Når det gjelder hvor lenge man sørger så er det forskjellig fra person til person. Vi er jo ulike inni oss på så mange måter, og vi har forskjellige erfaringer fra livet vi har levd. Noen har hatt motgang før, mens andre har hatt et mer bekymringsløst liv. Jeg tror det viktigste er at man gir seg lov og tid til å sørge. Ha noen rolige dager hvor man tar ekstra godt vare på hverandre. Jeg tror det er viktig å virkelig gå inn for å holde motet oppe, tenke positivt, ikke surre seg inn i negative tankemønstre. Etterhvert prøve å finne mening i det som skjedde. Jeg tenker at jeg lærer mye av denne opplevelsen, at jeg har fått en dyrebar livserfaring.

Hvis sorgen ikke går over men blir værre og værre kan det bety at man trenger å snakke med noen.

 

Jeg spontanaborterte på mandag (10/11) og er sykemeldt t.o.m. i dag (skal på jobb lørdag og søndag). Var like langt som deg. Kjenner at jeg egentlig kunne dratt på jobb i kveld for har kommet over den værste sorgen og har ikke ubehag i magen lenger, men unner meg denne pausen nå...

 

Klem:)

[lille trollet og mamsen]

Jeg var der fordi jeg hadde blødninger og mistanke om SA. Jeg er sykemeldt 50% fra før også pga svangerskapsplager og det føles som en stor vits akkurat nå. Nå føles det ganske uvirkelig å gå på jobben og støtte foreldre og barn med alvorlige diagnoser.

Takk for at du svarte på inlegget mitt.

Vil ønske deg lykke til på jobben.

 

Klem:)

[sjokobaby]

Oss som jobber med mennesker på den måten har en ekstra utfordring. Jobber selv i psykiatrien og vet hvordan det er å være på jobb når man ikke føler seg helt "på plass". Men det går sikkert greit med oss begge på jobb, selv om det blir litt vanskelig!

 

Håper det går bra med deg:)