Ting begynte litt tidlig, men gikk bra til slutt....

[Bråksilla og lille pille]

Jentungen er snart 10 månder,men tenke jeg skulle dele min fødsels historie med dere...

 

 

Jeg var 20 år ny gift å vi hadde akuratt fytta inni i nyt hus, men så an kald desember kveld begynt noe rart å skje. Jeg hadde siden uke 18 vært plaget av harde å tildels vondet kynnere, men denne kvelden var det litt ekstra vondt.. Siden jeg bare var i uke 31 trodde jeg ikke dette var noe å bry seg om.. Men etter en tur i butikken hvor ikke jeg klarte å gå orntlig måtte jeg innrømme til gubben at jeg tror noe er galt... Når vi kom hjem ringte jeg jordmor å forklarte saken, og fikk beskjed om å legge meg ned å slappe helt av men ta tiden på disse taka... Jeg hadde tak hvert 10min å de varte i 1-1.5 min... Så det bar rett inn på sykehuset...

 

Stakkars gubben tror han var mere nervøs enn meg, han kjørte som han hadde stjålet både bil og bensin;-) Når vi kom inn fikk jeg konstantert premature rier og at jeg var helt avflatet med 1,5 cm åpning... De klarte å stoppe riene men jeg fikk beskjed om å ligge fram til uke 34... Etter to uker på sykehus var det nok for meg... JEg pakket bagen men å dro hjem på eget ansvar...

 

Hjemme hadde jeg det MYE bedre.. Jeg kunne være sammen med mannen min hver dag å jeg slappet mye bedre av...

Uke 34 kom å jeg bgynte så smått å bevege meg litt rundt hjemme.På syke huse hadde jeg fått inntrykk av at babyen kom til å bli født med engang jeg reist meg opp,så jeg blei nesten litt skuffa over at ikke det skjedde noe... Dagene gikk å ingenting skjedde,så jeg begynt å leve normal. Jeg gjorde hus arbeid,gikk turer,besøkte venner å vi hadde sex... Jeg hadde slått meg til ro med at det blir ikke noe baby før termin...

 

Første dag i uke 36 skulle skulle vi levere bilen på verksted å til legekontroll. Vi sto opp tidlig, jeg satt å så på go morgen norge mens kubben kjørte bilen ned til verkstedet.. Jeg gikk i dusjen å hadde akuratt skrudd av vannet da det pluteslig sa "pang" i magen min... Hmmm tinkte jeg, har lille tulla tenkt å lure meg engang til??? Jeg fortsatte å stelle meg, da det kom engang til.. Det var rier,jeg var ikke i tvil... Jeg ringte føden å forklarte saken å fikk beskjed om å komme inn med engang...Så pakka en liten bag å satt meg ned å venta på gubben..

 

Når vi kom til sykehuset når kl var 08.00 å vi fikk fødestue med engang..jeg blei undersøk å hadde 3 cm åpning...Så la jeg å leste litt å slappet av da jeg kjente jeg måtte på do... Men jordmor mente dette var trykke trang.. Etter å ha diskutert med hu i 20 min å nesten gjort i buksa fikk jeg endelig gå på do,der var deilig det.. timene gikk å jeg brukte tiden i badekaret å på å sove litt.. Når kl var 18.00 tok de vannet, og da blei ting litt værre.. jeg hadde hele tiden at pauser mellom riene men det var det slutt på nå... Jeg fikk ikke en eneste pause,og etter en time fikk jeg stammet fram at jeg ville ha epudral...Når kl var 19.15 kom endelig legen som skulle sette den å når kl var 19.30 sier jeg at nå har jeg ikke vondt lenger... Alle så rart på hverandre å skjønte ingen ting får de hadde ikke satt på epudralen enda enda... Nå må jeg på jeg på do igjen sa jeg, men denne gangen var det pressrier å trykketrang som meldt seg... Så nå var det bare å begynne å presse... jeg presset å pesset men ting gikk sakte... Jeg sa i fra at jeg ville ikke klippes,jeg ville revne naturlig fordi dette gror bedre... Pluteslig kommer en lige inn å sier at har må vi til med sugekopp... Ikke faen tnkte så når jeg så han med sugekopp å skas klar til å masakere underlivet mitt fikk jeg ny styreke... Jeg bannet å freste å ba legen om å drite å dra... Det skulle jeg klare uten hans hjelp... Med go hjelp gra mannen min,som presset like mye som meg klarte jeg hele jobben selv... Kl 19.55 er verdens skjønneste lille bøllefrø født..

 

Når hu var ute hørte jeg leger å barnepleiere stressa rund,men ikke noe babygråt... Så forsvant lege,barnepleier,jentungen å mannen min ut... mens jeg lå igjen å bli sydd.. Etter 3 min kom de inn igjen,å jeg fikk tulle på magen... Hun var ei sunn å frisk jente på 3170gram 47cm lang...

 

Når kl var 22.00 måtte mannen min dra hjem å jeg beli flyttet til barsel... Endelig blei det stille å rolig rundt meg å jeg kunne slappe av å bare ligge å se på tulla... Også jeg jeg på do aleine uten at noen skulle se på... Det var deilig det... jeg tissa å tissa,tissa sikker i ti min... Vi var på barsel i 4 dager en natt alle tre...

 

siden hu er født litt tidlig å hadde litt gulsot fikk jeg aldri igang amminga,men det blir sunne barn å de som får flaske også... Nå er hu ei aktiv litt bølle på 10 månder å gjør ugang dagen lang:-)

 

Vill takke mannen min,uten han hadde jeg ikke klart graviditeten å fødselen så bra som jeg gjorde...