Gå til innhold

hva er det som er så galt med å ta epidural?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Galt og galt. Det er jo et bra hjelpemiddel for de som ikke takler riene/fødselen alene. Så lenge man vet hva man går til og har gjort sine undersøkelser. Det er en større fare for keisersnitt når man har epidural. Da blir det slik: epi -->dårligere rier --> pitocin --->stress for babyen --->keisersnitt. Sånn cirka. Det er jo SELVSAGT ikke en generell regel, men om man velger epidural, så må man være klar over at man får en større prosentvis sjanse til å gå den veien, enn når man ikke har epi.

 

Ellers så er det jo en del mindre behagelige bivirkninger, som hodepine, intens kløe og til dels store ryggsmerter over lengre tid.

 

Om jeg skulle anbefalt smertelindring, så ville jeg uten tvil hatt epi lengre nede på listen enn en del annet, men den hadde f.eks. ikke kommet så langt ned som petidin.

Tror det også kan være litt forskjellig virkning fra person til person. Hørt om folk som blir lamme fra livet og ned (ikke varig selvfølgelig), kun virker på den ene siden, og fødselen stopper opp...

For min del virket den meget bra. Jeg fødte 4 uker før termin, det hele startet med smerter og atter smerter midt på natta. Jeg var ikke helt forberedt på at fødslen kunne starte allerede da, og da jeg kom på sykehuset hang jeg i dørkarmene og forlangte epidural. Skulle i utgangspunktet føde uten smertestillende. Og ikke hadde jeg satt meg inn i alle evn bivirkninger på epi heller. Men som sagt den virket bra. Jeg var så og si smertefri, men kunne fortsatt stå på egne bein. Riene stoppet litt opp, men kom godt i gang med drypp. Hele fødselen varte i 3 timer hjemme + 4,5 time på sykehuset. Hadde også flott jordmor som veiledet godt, og jeg følte meg hele tiden trygg. Litt utenpå meg selv, men slik er det vel for de fleste :)

Lykke til, min erfaring er å ikke planlegge for mye. Følg veiledningen du får, og egen "følelse".

Jeg kunne ikke vært mer uenig med dine to siste setninger. Du har kanskje rett i at man ikke kan planlegge alt etter et fast skjema, men det man kan gjøre er å drive research, research og atter research, slik at man er sikker på hva man absolutt ikke ønsker, hva man ønsker og hva man ønsker ved behov. Jeg har alltid visst, siden jeg leste om det, at petidin er helt og holdent utelukket. Ergo er det ikke snakk om å planlegge for mye eller følge veiledning og "følelse". Vi har så mye informasjon tilgjengelig at det burde være en smal sak å finne ut sitt eget comfort level.

 

Jeg har i tiden etter mine to første fødsler funnet ut at jeg for det første ikke trenger smertestillende av noe slag og at jeg aldri noensinne skal ha epidural igjen. Hadde jeg visst om bivirkningene den første gangen, så hadde jeg muligens tatt et annet valg. Men mye åpenbarte seg etter at jeg ble "tilkoblet" nett. Ergo syns jeg at man ikke skal "føle" så mye, men les deg opp på tilbudene og sett deg inn i hva som kan tenkes aktuelt for deg.

Nå venter jeg bare min andre, men vet at ingen fødsler er like. Fikk ingen form for smertestillende første gang, selv om jeg ble oppfordret til det flere ganger. Er ikke noe standpunkt jeg har tatt, at jeg ikke skal benytte smertestillende, men sånn ble det da. Jeg sa til jordmor at vi ser hva som skjer, jeg har ikke lagt noe "slagplan".

Tror det er fornuftg. På fødeavdelingene ar de alle varianter tilgjengelig og en kan bestemme sånt underveis. Kanskje går alt etter boka neste gang, eller kanskje har en behov for mer assistanse..

Jeg tror at dersom man har bestemt seg på forhånd, så blir det gjerne ikke som man har sett for seg likevel..

Takk og lov for at vi har de hjelpemidlene vi har.. Men er ikke dermed sagt at alle har behov for dem..

jeg fødte en gutt for 3 uker siden,han er satt igang 16 dager før termin,bestemte på forhånd at jeg skulle få epidural,da jeg skulle ha minst mulig smerter etter en tøff fødsel for 17 år siden,som laget fødsels angst hos meg.skulle denne gang få en super fødsels opplevelse,var veldig trygg på at dette skulle bli bra,har hørt at folk sier at epidural er himmelen.var på embla samtale hos over jordmor på sykehuset, hun sa ingenting om bivirkinger med epidural,så jeg trodde det var trygt å ta den.for meg ble dette desverre en grusom opplevelse,ca 2 timer etter den ble satt,så fikk jeg store problemer med å puste,å var bedøvd i hele kroppen.det endte opp med at rommet ble fyldt med leger hvor alle ristet på hodet å ingen forstod noen ting.noen mener den ble satt for lang ned,å noen mener det er en kombinasjon av det å at jeg har atsma.ingen er sikre å ingen kan gi meg et skikkelig svar,jeg trodde faktisk at jeg skulle dø,å sitter nå med mange spørsmål ingen kan svare på. jeg ønsker ikke skremme noen,men det er viktig at ting som dette kommer fram i lyset.

Annonse

Jeg fikk epidural under første fødsel og håper på å få det denne gangen også. I utgangspunktet sa jeg til jordmor at jeg ville vente med å få satt den,jeg hadde ingen pauser mellom riene, så hun mente det var best om jeg fikk satt en epidural slik at jeg ikke skulle slite meg fullstendig ut.

Det er veldig viktig at du som skal få satt epidural er rolig og avslappet akkurat i det den settes - da minskes farene for at den settes feil slik at bedøvelsen kun virker på en side f.eks. Det er VELDIG sjelden at det forekommer alvorlige bivirkninger av epidural- selv hadde jeg ingen. Jeg jobber selv i helsevesenet og vet litt om hva jeg snakker om... Det er ikke til å stikke under en stol at enkelte får bivirkninger av epidural, men slik er det med ALLE legemidler, selv med paracet. Hør på de som kan faget sitt, er du usikker så spør. Les litt på nettet f.eks - da vet du mer hva du evt skal spørre om. Ta en skikkelig prat med jordmor, der du ber om å få alle opplysninger som kan gies om epidural.

  • 2 uker senere...

Jeg fikk epidural da jeg fødte vår dater i juli i år. Hadde egentlig bestemt meg for at det ville jeg ikke ha, men med rier hvert andre minutt fra første ri fikk jeg ikke noe valg til slutt. Fikk høyt blodtrykk pga kroppen stresset pga de intense og tette riene. Jeg merket ingen bivirkninger i det hele tatt, når jeg hadde innfunnet meg med at dette måtte jeg og epiduralen var satt var det som å komme til himmelen. For en følelse. Ja, den bremset riene noe så jeg ikke kjente pressfølelse selv om jeg hadde full åpning, men dette fikset de med å skru av epiduralen og gi meg drypp. Da tok det seks pressrier og så var prinsessa ute. I etterkant er jeg veldig fornøyd med virkningen og vil nok ikke nekte så hardt neste gang jeg blir tilbudt dette.

 

  • 2 uker senere...

Skjønner ikke greia med å være så negativ til epidural. Og blir bare irritert av de som bare har bestemt seg for at de ikke skal ha noen som helst form for smertestillende, føde med smerte, naturlig fødsel bla bla bla.. Hvorfor ikke bare benytte oss av den moderne legevitenskapen og slippe å ha det så syykt vondt?

 

Ta DIN fødsel som den kommer, og hvis du føler det blir for ille, ta imot det du kan få! Det er mitt råd!

 

Du skal jo tross alt ha en positiv følelse etterpå også...

 

Fikk epidural sist, og kommer ikke til å nøle med å spørre om det igjen.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...