Gå til innhold

Min fødsel:-) Lang historie, ikke les hvis du gruer deg veldig...


Anbefalte innlegg

Søndag, 26.10, begynte jeg å få svake rier. Roet seg på natten og fikk sove godt. Mandags formiddag holdt jeg og mamma på å vaske hjemme hos meg, da jeg fikk endel vondere rier, de kom med rundt ti min. mellomrom. Dagen gikk og jeg vasket med pauser innimellom, sendte samboeren på jobb, men ringte han opp kl. 16 og sa at vi måtte dra på sykehuset som ligger en time unna, fordi jeg hadde så vondt, da kom riene med 6. min mellomrom..

Tok meg en dusj og kjørte til sykehuset, kom dit klokken 18.. Der registrerte de riene og sjekket modningen, var ca 1 1/2 cm åpning, de sa vi kunne ta en tur å spise så vi dro til ett vennepar og kom tilbake klokken 12 på natta.. Da ble jeg sjekket på nytt og det var blitt to cm åpning. Siden vi hadde lang vei hjem og det hadde skjedd noe sjekket vi inn på pasienthotellet.. Sov nesten ingenting den natta, hadde veldig vondt!! Tirsdag formiddag rundt klokka 12 dro vi å fikk sjekket modningen på nytt, var blitt 3 cm og hadde tettere rier, så da gikk vi på hotellet å prøvde å sove litt, fikk såvidt sove mellom hver rie og klokken 16. hadde riene blitt kjempe intense og vonde! Men jeg nektet å dra på registrering igjen, var blitt så skuffet hver gang siden jeg hadde så vondt og det var skjedd så lite, trodde jeg kom til å bli sendt tilbake til hotellet, så klokken 23. tvingte samboeren min meg til å dra opp for å sjekke modningen, da hadde jeg helt ekstremt vondt! De sjekket modningen og det var blitt utrolige 6 cm, da begynte jeg å gråte av lykke siden jeg ikke hadde hatt vondt for ingenting og det gikk opp for meg at vi snart skulle få treffe gullet:-D

23.30 hadde jeg fått rom og fikk prøve lystgass, rundt klokka 01 prøvde jeg badekare i 10. min, men likte det ikke.. Gikk tilbake til rommet og fikk lystgass, hjalp masse å kunne konsentrere seg om pustingen!!! Rundt klokka 03 tok de vannet på meg og da fikk jeg pressetrang, begynte å presse, men for hver gang jeg var ferdigpresset så falt hjertelyden hans ned på 50, så da kom det en gynekolog og satt på sugekopp forr å hjelpe han ut, utenfor rommet sto legene klar til å ta keisersnitt, men pressa utav F, og klokken 04.00 kom gutten vår til verden:-D

 

Pga sugekoppen fikk jeg bare holde han en liten stund så måtte jeg opereres, hadde ti cm rift ganske dypt inni (men heldigvis ble ikke rompeområdet skadet på noe måte)... Da jeg kom på operasjonssalen fikk jeg spinalbedøvelse, føltes som å komme til himmelen!!

I mellomtiden fikk samboeren kvalitetstid sammen med han, de kom på oppvåkningen klokken 06.10, da ga jeg han pupp for første gang, var en fantastisk følelse!!!!

Har hatt ganske vondt etterpå, sydde pyntesting to plasser utenpå også, så det var ganske vondt å gå og tisse, men heldigvis var samboeren min hjemme sammen med oss de to første ukene så jeg føler meg som en prinsesse:-D

Klarte meg uten epidural og det er jeg både stolt og glad for, tror det hadde tatt mye lengre tid med....

Synes fødselen var lang og hard, hadde ubeskrivelige smerter i mange timer og på slutten var det skummelt og jeg var livredd, i ettertid har jeg hatt veldig vondt og først nå gruer jeg meg ikke til ett toalettbesøk.. Tenkte underveis at det får bli med en unge, men idag vet jeg at det blir flere, er så ufattelig verdt det!!!

 

Han kom til verden 29.10.08, klokken 04.00 og var 3200g og va 49cm lang, vi visste ikkje kjønn og det var utrolig spennende, jeg trodde det ble jente og samboeren min trodde det ble gutt, så han fikk rett!! Samboeren min foreslo at han kunne hete Casper da han kom til meg på oppvåkningen etter operasjonen, prøvde det den dagen og vår førstefødte heter dermed Casper:-D

 

Nå er gullet vårt 15 dager gammel og er en drøm å ha med å gjøre, sover kjempe lenge på natta, er oppe to/tre ganger å gir han pupp, har han bæsj i bleia SKAL det skiftes på, han er en sta, bestemt liten kar som vet hva han vil og så lenge man gjør han fornøyd er alt i skjønneste orden=)

Samboeren min og jeg har vært sammen i 6 år, og for å si det slik føles det som min kjære er blitt en ny og bedre person, han gjør alt for oss og viser seg fra en ny og øm side som jeg bare elsker, alt i livet vårt har blitt bedre pga denne lille gutten og jeg føler meg som verdens heldigste;-D

 

Må legge til at jeg hadde tremin 12.11, så han kom 14 dager før termin, herlig!!

 

Lykke til alle sammen!!!

  • 5 uker senere...

Fortsetter under...

  • 2 uker senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...