Fikk pratet litt med jordmora mi om mine tanker rundt ny fødsel

[Solunger aug-07 og april-09]

Vi var på UL i går, og det var min faste jordmor som foretok den. Fikk da anledning til å stille noen spørsmål og lufte noen tanker samtidig som vi kikket på babyen.

 

Eldstemann på snart 15mnd kom til verden med hastekeisersnitt. Jeg hadde rier over flere døgn og fikk riedrypp etterhvert, men pga det de kaller høy likestand så ble det bestemt keisersnitt. Jeg fikk oppleve begge deler; rier og smerter pluss et keisersnitt, samt en overfylt avdeling (men et personale som gjorde alt de kunne). Gutten hadde låsning i nakken som har preget ammestart og spesielt de 9 første månedene før han ble frisk. En mulig årsak til låsningen var at han sto å stanget lenge.

 

I begge våre familier blir babyene større ut i rekka. Her blir nr. 2 også en gutt, noe som øker risikoen for et enda større barn enn eldstemann på 4675g,50cm og 38cm rundt hodet. Han kom faktisk dagen før termin. Er redd for å føde et så stort barn og blir mer og mer redd for at barnet ikke kommer seg ut uten skader. Bekkenet mitt er målt normalt stort, men tenker mye på at førstemann ikke kom seg ut. Ønsker ikke et nytt keisersnitt med alt det medfører, enda mitt var ukomplisert. Følte meg veldig redusert og min stooore baby skulle bæres konstant. Men pga redsel for stort barn ser jeg på keisersnitt som en trygg utvei. Samtidig har jeg et ønske om å få føde normalt og dette er jo min siste mulighet...

 

Jordmora skjønte godt hvorfor jeg var engstelig. Jeg fikk tilbud om å få prate med føden sin såkalte Gro-gruppe. Der kan jeg få prate ut om forrige fødsel og sammen med dem legge en plan for neste. Fikk følelsen av at jeg faktisk hadde et ord med i laget på avgjørelsen om fødemåte. Det ble satt opp time til vekstestimering i begynnelsen av uke 37 og jeg ble forsikret om at det var uaktelt med overtid.

 

Er mye som gjenstår, men føler meg tatt på alvor og at vi kan komme fram til en trygg løsning. Hver eneste dag bekymrer jeg meg, så godt å føle at det skjer noe!

[krysserfingrene:)]

Utrolig godt å lese innlegget ditt. Er så glad på dine vegne, viktig å få klarhet i ting og slippe å være engstelig. Jeg opplevde mye av det samme som deg, lå med veer i over 30 timer, men måtte ta hastekeisersnitt. Det ble en meget dramatisk opplevelse som det tok lang tid å bearbeide. Gutten min har nå blitt 6 år og endelig har jeg våget meg inn i ett nytt svangerskap. Tenke alltid før at det maks skulle være to år mellom ungene, men den planen gikk i vasken;)

 

Har ikke termin før juni og har time hos jordmor 3.des så jeg er spent på hva hun sier. Er redd for at det samme skal skje igjen....men samtidig vet jeg hvor tøft det kan være å komme seg etter et keisersnitt også. Vet ikke helt hva jeg ønsker engang....Håper jeg får en like god samtale med jordmor som du har hatt:)

 

[Anonym bruker]

Hei

Jeg hadde også en veldig langdrøy fødsel med mitt første barn, og det burde ha blitt hastesnitt men legen valgte å bruke vakum i stedet (kommer aldri til å tilgi ham for hva han utsatte babyen min for). Denne gangen blir det planlagt KS etter eget ønske.

 

Men, det jeg egentlig tenkte si er at du kan be om at det gjøres en avtale ift fremgang i fødselen (feks 1 cm åpning pr time) og at man ikke skal "vente og se" men heller velge KS på et tidlig tidspunkt hvis det viser seg at fremgangen ikke er som ønsket.

 

I prosessen med å bestemme meg for om jeg ville ha KS eller ikke så var jeg i kontakt med en svensk overlege som forsker på langdrøye fødsler og hun sa at hvis jeg valgte å føde vanlig var det ikke hensiktsmessig å bli satt i gang med tanke på at jeg hadde hatt en så vanskelig fødsel sist. Mitt råd til deg er derfor å bruke modningsakupunktur og alt som er av naturmetoder (bringebærkapsler osv) slik at fødselen starter naturlig.

 

Synes det er kjempe fint at du får komme til samtale. Lykke til videre :-)

[Solunger aug-07 og april-09]

Hei!

Velger å tro at leger og jordmødre er fornuftige vesen, selv om man innimellom hører de kan være vrange. Er nok viktig å åpne munnen selv, for de er jo ikke tankelesere De har jo heller ingen personlig interesse i den gravide, og sånn teknisk er jo ikke fødselsangst en del av fødselen...

 

Når det er sagt så opplever jeg jordmødrene som veldig positive og imøtekommende. Vi er nok hverken de første eller siste med disse tankene. Jeg skal på min første ordentlige jordmortime dagen etter deg og ser veldig fram til den. Skal passe på å få ting ned på papiret, sånn at jeg ikke glemmer noe. Her var forsåvidt selve fødselsopplevelsen ganske udramatisk, men ble ganske satt ut da de bestemte keisersnitt. På tross av alle timene og smertene hadde jeg (som den eneste!) ikke keisersnitt i tankene. Gutten i magen hadde det fint og legen valgte å la oss vente i "kø" pga av et annet ks. Min angst har hele tiden handlet om hva som skjer med neste fødsel. Forrige gang var jeg lykkelig uvitende og grudde meg lite til fødselen!

 

Håper du at du også har en dyktig jordmor som tar tak i din fødsel!

Tvi, tvi og lykke til!

 

 

[Solunger aug-07 og april-09]

Hei!

FInt å høre andres erfaringer og tanker! Har gjort meg noen tanker selv om igangsetting ettersom det vil være nødvendig med gode,sterke rier når man får et stort barn. Nok en ting å skrive ned Takk!