Ultralyd

[Pia76..]

I går var jeg på min første ultralyd. (uke7).

Å den gikk jo ikke helt som forventet:(

Så fra å være hoppende gla over att jeg ble gravid på første forsøk,,så er jeg nå lettere bekymret.

 

Fosteret var alt for lite. (2mm), å ikke slo hjertet heller.

Hun kunne ikke garantere att alt var som det skulle.

Så hun satte meg opp til ny time om 16 dager.

 

Men hun informerte meg om faren for spontanabort.

Og jeg måtte ta kontakt, viss jeg skulle få blødning i mellomtiden.

Da skulle ho framskynde timen.

 

Så her går no jeg da. Bekymret, redd.

Vi har ingen barn fra før. Å fra jeg sluttet med p-piller,, så tok det meg 2 år før vi lyktes.

Å da på første forsøk i Trondheim.

 

 

Er det flere som har opplevd att fosteret var alt for lite???

Gikk det bra til dere??

 

klæm

 

 

 

[Gjest]

Å... sendte deg nettopp en pm fordi jeg var så spent på hvordan det hadde gått med dere på UL!!!

 

16 dager til ny time virker jo kjempelenge da! Krysser fingrene for at dette er en liten spire med livsgnist og at det går bra!!!

 

Sender masse klemmer til dere

[Pia76..]

Takk for klæmman ja,,trengte de no:)))))))

 

16 daga er leeeeenge å vente på svar ja,,,,men jeg håper på det beste.

 

 

 

Skal skrive me en gang jeg vet mere....

[Pia76..]

Da var jeg på min andre ultralyd idag. Gikk ikke bra nei:/.

(i uke 9)

 

Fosteret hadde vokst litt sia sist,,men var alt for lite. Å ikke antydning til noe hjerte.

Fosteret var dødt.

Jeg fikk tilbud om utskraping te uka,,eller framkalle spontanabort her hjemme.

Valgte det siste.

Kunne ta 6 timer fra man tok tab, til smertene bli på sitt verste.

Så tru dette kan bli ei trasi natt/hælg ja.

 

Men no MÅ vi bare se frammover. Prøve igjen.

 

 

[Sarah70-har 2 gull]

Uff, det var ikke sånn det skulle gå. Det må være grusomt å først å lykkes og så at fosteret dør.

Man sier at det gjelder ofte foster som var skadet slik at de ikke kunne leve opp, men det er sikkert ingen trøst. Hold ut, du bli mamma tilslutt.

 

Trøsteklem fra

[Pia76..]

Takk for klemmen Sarah:)

 

Jeg tenker sånn,,att det er bedre det skjedde no. Enn att jeg hadde kommet langt ut i svangerskapet,,åsså hadde babyn da dødd.

 

Jeg SKAL bli mamma til slutt,,å det skal du åsså bli.

 

Klæm tebakers

[b77h]

hei

vil bare sende en hilsen for å si at jeg føler med deg. det er skikkelig nedtur å gå fra lykkelig gravid den ene uken - til å ikke ha noen graviditet i neste...

Jeg hadde min første SA forrige fredag, en uke siden, og var helt i kjelleren. Så utrolig lei meg når jeg forsto hva vei det gikk, når kramper og menssmerter startet for fullt.

Jeg kom ikke så langt som til UL uke 7, mistet i uke 5-6. Og kroppen ordner opp selv tror jeg.

Prøver også å tenke at det var bedre det skjedde så tidlig, enn når man kommer lenger ut og har fått enda større forhåpninger... men det er tøft uansett, spesielt for oss som har prøvd i så lang tid. Det tok oss 2-2,5 år m egen prøving og et ICSi forsøk for å få vår første positive test - og da er nedturen stor når man mister. det var så lang vei frem til positiv test...

 

Men vi SKAL bli gravide igjen :-) det er sikkert. Håper dere kommer dere gjennom helgen, og gjør hyggelige ting sammen. Jeg murte meg inne med blader, sjokolade, pizza og vin... men det gjorde også godt å komme seg ut på en tur i solen dagen etter. og være leie seg sammen, og etter en stund utrolig nok begynne å se frem til neste forsøk sammen. nå etter en uke går det veldig mye bedre. jeg ble sykemeldt av legen, han som foreslo det, og det har vært godt å være hjemme. sovet veldig mye. vet ikke om det er unormalt å bli sykemeldt etter en SA eller MA, men tror ikke jeg hadde klart å konsentrere meg om mye dagene etterpå...om jeg var på jobb.

 

lykke til videre :-)

[Pia76..]

Så trist å hør att du å mistet b77h.

Men som du sjøl sier,,,du SKAL bli gravid igjen.

Man må fokusere på neste forsøk. Å att det skal gå bedre da:)

 

Det som holder meg oppe.

Eneste problemet er att ALLE veit att jeg var gravid.

Jeg visste faktisk ikke att det var så mange som mistet, før jeg begynte å lese på denne siden.

Så da jeg tok testen, å den var positiv. Så vart vi så hoppende gla, att vi fortalte det til alle:/

Å no makter jeg virkeli ikke å si att jeg har mistet.

 

Vanskeli dette ja.