(Dessverre) ny her! :)

[A1973 har råtne egg :-/]

Hei jenter,

 

Har sittet og lest litt her, de siste dagene, og må si at jeg virkelig føler med dere som har prøvd i mange år.

 

Selv merker jeg at jeg synes det er litt snålt å sitte og skrive på "slitere" når vi bare har prøvd i 6 måneder. Haha, jeg vet at vi kommer til å bli slitere, så er vel bare å hoppe inn her med en gang... :-/

 

Jeg er 35 år, har en sønn på 13,5 år og er gift med pappa'en til gutten. I mai sluttet jeg på pillen og håpet det ville gå fort. Første og andre syklus var normale og jeg var happy, happy. Inntil tredje syklus, som varte i 6 uker. Var da hos en privat gyn. som mente p-pillene hadde skylden. HAN mente at eggstokkene var fine, men fant ut at jeg hadde flere muskelknuter i livmoren. En av dem er ganske stor, men sitter oppå livmoren, så han trodde ikke den ville være i veien. Denne gyn. fikk jeg ikke helt kontakt med og jeg følte mye av det han sa var "ullent".

 

Jeg gikk derfor til fastlegen min, som er en fantastisk lege, som sendte meg videre til en offentlig gyn. Han var jeg hos på mandag. Fra forrige gyn, har jeg hatt 3 sykluser på 24 dager og spotting 4-5 dager før mensen. Den nye gynekologen gikk , heldigvis, rett på sak. Etter innvendig ul satt vi og snakket litt og han gav meg følgende beskjed: Jeg har små eggstokker, jeg spotter før mensen og jeg har korte sykluser. Dette er, dessverre, tegn på dårlige eggreserver og tidlig overgangsalder. I tillegg har jeg, den siste tiden, hatt mye "nattsvetting", som også er et dårlig tegn.

 

Gyn. sa at jeg kunne prøve diverse hormonkurer, men mente at det var lite vits i. Han mente vi burde gå rett på prøverør hvis vi vil ha flere barn. Jeg fikk rekvisisjon til å ta hormonprøver og mannen fikk rekvisisjon til sædprøver. I ettertid har jeg skjønt at vi har vært heldige, som har fått begynne med dette nå, etter bare 6 måneder. Kan det ha noe med at han er så sikker i sin sak, at han vil sikre eggene mine før de blir helt råtne?

 

Jeg skal ta første hormonprøve i morgen (dag 3) og neste på dag 19-20.

 

I utgangspunktet vil jeg ikke tenke på dette før hormonprøvene er klare, men det er ikke så lett. På ene siden har jeg jo veldig lyst på et barn til, men på den andre siden så er jeg usikker på om jeg orker å gå gjennom prøverør. Hadde vi vært litt yngre tror jeg kanskje vi hadde gått for adopsjon, men det tar så fryyyyyyktelig lang tid og jeg synes vi er gamle nok nå. Vi har snakket mye om adposjon fordi jeg var så syk sist jeg var gravid, så tanken er ikke fremmed nei.

 

Phu, dette ble langt... Jeg har så utrolig mange tanker og spørmål at jeg er helt ør.

 

Klemmer til dere alle

[Gokkel (26) pp MA) 32 pp]

Hei du.

Jeg kan vel ikke annet enn ønske dere lykke til og krysse fingrene i håp om at ting vil ordne seg. Det høres ut som dere i allefall får god hjelp og oppfølging. Hold oss oppdatert om hendelsesforløpet da. Jeg synes det er litt interresant å høre om hvordan dere som går igjennom denne prossessen opplever dette. Møte med helsevesenet, følelser, oppturer og nedturer - det som måtte høre med. Selv er vi ikke kommet i gang med denne prossessen enda, men vi kommer nok etter.

 

Masse, masse lykke til.

[A1973 har råtne egg :-/]

Hei,

 

På meg kan det virke som om veldig mye kommer an på legen man går til. Jeg føler jeg har vært veldig heldig, som har en super fastlege OG gynekolog.

 

Jeg tror også det er veldig individuelt hvordan man takler hele situasjonen. Jeg kan jo bare snakke for meg selv, men for min del er det viktig å tenke på at livet mitt ikke blir ufullkomment om jeg ikke får flere barn. Jeg har en sønn, jeg har en mann og jeg har et godt liv. Klart jeg kommer til å bli veldig lei meg om jeg ikke får flere barn, men det er ikke alfa og omega for at jeg skal bli/er lykkelig. Det er mulig jeg endrer synspunkt etterhvert, men foreløpig er det den følelsen jeg sitter med nå, etter å ha vært sur og grinete i noen dager.

 

Hva er din historie da Gokkel? Spør bare fordi jeg er nysgjerrig...

 

Klem