Reaksjon fra familien....

[glimt_i_magen]

Noen som har fått rare eller uvelkomne reaksjoner fra familien sin når dere har fortalt om det største i verden?

 

Det er jo ikke rart at jeg har ventet til slutt med de jeg ikke har den tetteste kontakten med.. Men onkelen min har vært avvikende, og når tanta mi fortalte han det, ble han ikke glad. Jeg har sendt mail til besteforeldra mine med ultralydbilde, men har ikke fått svar engang!!! Hva forventer de seg egentlig i fremtiden? Jeg er veldig følsom til vanlig, det er ikke bare noe som har kommet med graviditeten, dette sårer meg skikkelig.

 

Tanta mi jeg har et godt forhold til begynte å diskutere med mamma om at det var HENNE som skulle bli storebestemor, mamma kunne være lillebestemor! Når hun hadde fått ultralydbilde ringte hun meg opp med gråten i halsen og sa "han vinker jo til meg! se han smiler!" og ble kjempeglad!

 

Jeg tror resten av familien vil jeg skal utdanne meg og være gift eller noe? Men de glemmer jo helt at jeg faktisk har utdannelse fra videregående og er så godt som gift, på en måte. For det er større vei til å gå fra samboeren min, for jeg kunne gifta meg til helga om det hadde vært mulig... Jeg hadde aldri fått barn med noen jeg ikke tror jeg har fremtid med, såpass trodde jeg de kjente meg!

 

Samboeren min satt seg ned med meg og ramsa opp alle som ville bry seg og være glad i babyen vår.. masse bestemødre, faren min er kjempeglad___ på mine vegne, lillebroren min stråler fordi han skal bli onkel og bestevenninnene mine er kjempeglad for meg. Så ble jo roa litt ned, da.. men det er surt at jeg har et så stort håp på at alle skal bli glade på mine vegne at jeg ikke klarer litt motstand... Jeg gråt bort ALL sminka mi pga de personene, selv om jeg egentlig skulle gitt faen. Men sånn ble jeg ikke oppdratt, så det er litt vanskelig å slutte å bry seg om folk jeg har lært jeg skal ha respekt for.

 

Dette ble langt, ja!

[LilleBebinMammanSin]

nå er min situasjon litt anneledes.. fordi at min samboer bestemte seg etter en samtale med sin mor.. at han ville gå fra meg og barnet i magen. min familie er veldig støttende.. og kjempe glade for at det er nytt familie medlem på veg inn i familien.. faren til barnet gleder seg også, og vi er gode venner.. men! min kjære "svigerfamilie" har bestemt seg for at jeg ikke eksisterer.. heh.. og det er veldig spesielt.. jeg har visst lurt min xsamboer, og jeg er rett og slett et dritt menneske.. takk for den liksom.

så, jeg holder kjeften min..åså får de bare si hva de vil.. jeg har ikke gjort noe galt.. så dette må de bare si for min del.. skrulle hoder..

 

jeg vet ikke hvor lang tid det tar før din familie tar til fornuften.. kanskje når bebin er født.. kanskje aldri? ikke vet jeg.. men du må vite at du er veldig heldig som har en støttende samboer:) og andre familie medlemmer som bare ønsker deg alt godt.. fokuser på de, og glem de andre...

 

men, du er ikke alene om sårende reaksjoner.. så vet du det;)

[Happy Minni]

Hei glimt_i_magen.

 

Jeg tror egentlig alle er glade på dine vegner. Kanskje er tanta di misunnelig på mora for at hun skal bli bestemor? Besteforeldrene dine er sikkert også glade, uansett blir de det når bebisen kommer:) Ikke tenk så mye på det. Man er så utrolig følsom under graviditeten, iallefall er jeg det...

 

Tenk på at du har verdens beste samboer som støtter deg. Det er det viktigeste av alt. Så få andre mene hva de vil:)