Gutten vår er sååå STYGG med andre barn!!!

[Anonym bruker]

Og da særlig med dem som er mindre og svakere enn han. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Kvir meg for å ta han med der det er andre barn, og det sa i dag helt stopp da jeg leverte han i barnehagen. Hørte i går når en jente kom inn døra, at han løp rett bort, og hun begynte å gråte. Vet ikke hva han gjorde, for jeg var på utsiden. Idag kom samme jenta inn mens jeg stod å tok av ham yttertøyet. Før jeg rakk å registrere noe, hadde han dyttet til henne. Må legge til at hun er ekstremt sutretet de gangene jeg har sett henne, og jeg vet at det er sånne han ikke klarer. Men likevel......

 

Jeg ble skikkelig lei meg, i tillegg kikket moren stygt på meg å sa at det gjør han hver gang! Måten hun sa det på gjorde at jeg fikk en så stor klump i halsen at jeg slet med å ikke begynne å gråte. Følte at hun mente at jeg bare kunne ta han ut av barnehagen, for maken til unge.... Kan jeg noe for det?????? Jeg snakker til han hver gang jeg ser det, hva mer skal jeg gjøre?? For to dager siden måtte jeg gå hjem da vi var sammen med noen andre. Han skjønte hvorfor, men han er jo bare 2 1/2 år, og de skjønner ikke alltid konsekvensene av det han gjør.

 

Har opplevd flere foreldre som tar meg pga gutten vår, og de kjefter på han mens jeg står rett foran han. Jeg gjør virkelig så godt jeg kan. Kanskje jeg skal begynne å ta dem for at de har barn som sutrer hele tiden???? Det er jo så utrolig slitsomt å høre på! DE KAN DA IKKE NOE FOR AT BARNET HAR EN SÅNN NATUR!!! Kunne aldri falt meg inn å ta en eneste forelder fordi barnet er sånn eller sånn. Men de har tydligvis ikke noen sperrer med å kjefte på meg eller sønnen min for den han er........

 

Så nå er det slutt på å være ute blandt folk. Mannen min får ta han med seg. Vi klarer oss jo fint hjemme, der er han en skikkelig gladgutt og enkel å ha med å gjøre. Så siden så mange mammaer har problemer, skal jeg slutte å "plage" dem.

 

[Honningmelon]

Det høres jo ut som om det er noe gutten din er frustrert over. Hvordan er språket? Får han uttrykket seg godt nok? Han har ingen plager du vet om?

 

Eller så kan det hende at dette bare er en periode som går over etterhvert. Men, man må jo alikevel gjøre noe med det, og det skjønner jeg du prøver.

 

Du sier du snakker til han hver gang han gjør noe, og det er viktig. Sett deg ned og se han inn i øynene, og si at slik kan man ikke gjøre, og at det gjør vondt. Jenta blir lei seg for eks. Dette må nok gjentas 100 ganger.

 

Om du virkelig tar tak i situasjonen når gutten din gjør noe mot andre barn, så skjønner jeg ikke helt hvorfor andre skal kjefte på gutten din. Det holder at du snakker til han. Jeg har selv snakket til andres barn, men da har ikke foreldrene reagert.

 

Jeg syns du skal ta opp dette med bhg og si at du syns situasjonen er vanskelig, spesielt i forhold til de andre barna og foreldrene. Så kan de følge med gutten din litt ekstra, og evt si fra til moren til denne jenta (som føler seg utsatt), at dette er noe dere jobber med, og ber om forståelse.

 

Så ta med deg gutten din ut med god samvittighet, og ta han for det om han gjør noe

[Anonym bruker]

Takk for fin tilbakemelding, Honningmelon :-)

 

Jeg setter meg alltid ned og snakker til han mens jeg ser han rett inn i øynenen. Men skjønner at dette må gjøres igjen og igjen og igjen.

 

Mannen min ringte inn til barnehagen, og de sa at det ikke var et stort problem. Han er en veldig gladgutt med masse positiv energi. Han snakker veldig bra, så det er ikke der problemet ligger. Men han har kommet ganske langt fysisk, så de ser behovet hans for å være med større barn. Han er eldste på småbarnsavdelingen. Der er det trangt, og for det meste babyleker. Så nå skal han være mest med de store, og der vil han også møte motstand når han tar noen. De små har jo ikke så mye å ta igjen med, stakkars.....

 

Sammen med de store leker han kjempefint. Så jeg tror at dette kan bli bra likevel. Ble bare så utrolig lei meg i dag. Er jo så utrolig glad i han, og ønsker ikke at han skal bli en som alle ser på som "drittunge".

[Anonym bruker]

Hun moren kjeftet faktisk på meg MENS jeg snakket til sønnen vår. Hun la ekstra sinne i "den derre ungen". Han er adoptert, så det kan jo være derfor jeg ble så veldig såret. Virker nemlig som noen foreldre ser veldig ned på barn med annerledes utseende.....

[Manhattan skyline]

Idiotisk av moren. Jeg ville ALDRI blandet meg inn sånn. Herrejesus, jeg blir matt.

 

Skjønner at du blir lei deg, selv om det jo heller ikke er gøy å være mammaen til den som blir dyttet. Men man må bare bite tennene sammen og jobbe med det. Synes det virker som dere tar saken seriøst og alvorlig.

 

Det blir nok bra, skal du se! :-)

 

cheer up fra

[OsloMor]

I vår barnehage var det en sånn gutt, han bet konsekvent mine døtre (også de andre barna) og yngste var kun 11 mnd da hun begynte.

Jeg kjeftet ikke på gutten, men overlot det til personalet og guttens mor, trøstet heller mine egne dersom det skjedde da jeg var i bhg.

Til slutt måtte de ha en ansatt på gutten hele tiden og enda så skjedde det i situasjoner som når de skulle spise f.eks. og han var "ubevoktet" et lite øyeblikk. Jeg tok et møte med bhg. og forlangte at de skulle igangsette tiltak smed hjelp av f.eks.PPT.

Nå har ikke jeg krav på å vite hva de gjør i forbindelse med denne gutten, men fikk vite at de hadde igangsatt tiltak allerede.

Det viste seg at gutten ikke hadde noe god hørsel og dermed ble veldig frustert, han ble faktisk operert og ble mye bedre etterpå.

Synes forørig du bommer stygt (HI)når du skylder på at jenta er sutrete og begrunner dyttingen med at det er slike han ikke tåler. Det er hos din gutt problemene ligger isåfall, dessverre.

LYKKE TIL!

[Anonym bruker]

Det er bra at du tok opp dette med barnehagen, OsloMor, og at de fant ut av endel ting. Og godt å få et svar der en som mor har stått på andre siden av mitt problem. Blir litt lett å kun se det fra min synsvinkel, i alle fall i går når jeg var helt ute av meg.

 

Gutten vår er, etter samtale med barnehagen i går, ikke et problem for dem. Det skjedde to dager på rad, og begeret rant over for den andre moren. Og jeg gir absolutt ikke skylden på den lille jenta. Hun er skjønn som bare det. Det jeg mente var at det er der jeg må jobbe med gutten vår. Han har mange søskenbarn, og det er særlig de to som sutrer hele tiden han må bort å dytte på. Og da blir jo alt værre. Men han har aldri skadet noen fysisk. Men vi jobber med saken altså.

 

Og i går skrev jeg kanskje litt krasst, men det var fordi jeg var lei meg. Har som sagt før fått kjeft av foreldre, og det gjør ikke noe godt når en virkelig jobber med saken hver dag. Blir litt sliten av det, og trenger litt oppmuntring i stedenfor sterk kritikk....

 

 

[OsloMor]

Skjønner du var lei deg, og jeg synes det er utrolig fjernt av en mor og si ting som "den derre ungen" i tillegg til å kjefte på gutten din. Synes kjefting på andres unger generelt sett er utrolig frekt og ubetenksomt!

Jeg er sikker på at det ordner seg for dere, du virker som en oppegående mor:-)! Dessuten så fungerer han jo fint i bhg. ellers, og det er jo hovedsaken, så får dere ta det plukket med dytting når det dukker opp.

 

[Gjest]

Tror det er viktig å ikke forvente for masse av han. Er jo bare 2 1/2 år, og alle på den alderen kan dytte til andre barn av og til. Ser flere der vår gutt går som gjør dette uten å mene noe vondt med det.

 

Vær tålmodig og repeter igjen og igjen. Så lærer han nok :-) Og overse kommentarer fra foreldrene. De vil nok bare å beskytte sine egne, så de mener ikke noe vondt med det de heller (håper jeg).

 

Vi småbarnsforeldre møter jo endel utfordringer, så det er utrolig bra at vi vil jobbe med det vi ser, og jeg tror og vet at alt vi jobber med vil gi resultater til slutt.

 

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg så godt igjen med det du skriver om gutten din. Jeg har verdens skjønneste lille 2,5 åring og han er så snill og grei hjemme. Når han kommer ut blant andre unger blir han veldig vilter og skal alltid ta fra dem lekene eller gjøre noe "ugagn". Det er veldig frustrerende og jeg skjønner ikke helt hvorfor han oppfører seg sånn. Jeg setter meg alltid ned å ser han inn i øynene og forteller at sånn skal det ikke være. Han har også i det siste beynt å si "du får ikke være med". Dette er også noe vi snakker myyye om at ikke er lov å si.

Vi får bare håpe at dette er en fase som vil gå over. Men vanskelig er det...

[Anonym bruker]

Som om jeg skulle skrevet det over selv, anonym. Det vil nok gå over tror jeg. Mange med barn i 2 - 3års alderen sliter med dette.

 

Idag prøvde vi å gå ut igjen. Før vi dro spurte jeg han hva han skulle gjøre når vi kom fram. "Ikke dytte barna, og ikke løpe omkring" svarte han helt av seg selv. Så han husket hva vi snakket om sist vi måtte gå hjem fra besøket.

 

Idag satt han endel på fanget, og gikk og lekte med de andre av og til. Men han virket irritert på dem, så han kom tilbake til oss for å sitte i ro. Han jobbet virkelig med seg selv ! Trodde ikke de var i stand til det på den alderen jeg, men tydligvis.

 

Etterpå fant jeg ut at han har halsbetennelse, og han er litt slakk. For to uker siden hadde han høy feber som gikk over etter noen dager, men de kommende dagene virket han utrolig trøtt og sliten. Trodde det kom av at vi har kuttet ned søvn på dagen med en time. Nå tror jeg at han ikke har vært helt i slaget de siste 14 dagene, så derfor har han vært litt mer "aggresiv" på andre barn også. Skal til lege i morgen å få sjekket. Ikke at det er noen unnskyldning, men da forstår jeg mer hvorfor han har vært som han har :-)

 

HI