Når bare mamma duger... Prøve å forandre det, eller bare la det være sånn?

[Anonym bruker]

Hun er 16 mnd og har hele tiden vært mammadalt, men nå har det blitt helt ekstremt. Det er bare jeg som får bære henne, kle på og av, bytte bleie, mate, leke... Jeg kan sitte ved dataen mens pappaen ligger på gulvet og vil leke, men likevel henger hun rundt stolen min og hyler etterhvert fordi jeg ikke gir henne oppmerksomhet. Skal pappaen prøve å gi henne mat, vrir hun seg i stolen og vræler.

 

Det går bra når jeg ikke er i nærheten, men det er jo hyggelig hvis vi kan være sammen uten at pappaen blir fullstendig tilsidesatt og jeg må gjøre alt.

 

Hva ville dere gjort - prøvd å forandre det, ved å være streng og si at dette SKAL pappa gjøre, eller bare la det være sånn og regne med at det går over? Men jeg er redd det ikke kommer til å forandre seg. Hun har blitt vant til måten jeg gjør ting på og vil ha det sånn. Jeg mener egentlig hun må lære seg at pappa også kan gjøre ting ganske bra...

[Snupi27]

jeg ville nok vært streng med henne og sagt at "nå er det pappa som skal hjelpe deg" f.eks.. oversett oppførselen hennes litt og snakket med pappa på forhånd at han må bare ta henne.

selvom det er utrolig vondt for deg å se å høre på.. skjønner jo det..

emilie er på samme måte med noe av du beskriver.. hun er ikke fornøyd om ikke jeg er på gulvet sammen med pappa og henne. hun kommer heller til meg og skal leke på fanget mitt.. noe jeg overser litt så pappaen kommer og henter henne tilbake til leken på gulvet.. ikke lett det der..

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Ville nok prøvd å forandre det, så absolutt. Det er sunt for alle parter at dere deler på oppgavene. Synes Christine og Emiliemor hadde en riktig fremgangsmåte. Trenger ikke ta så lang tid før pappan blir akseptert, om du ikke gir etter. Vanskelig for mamman dette, men hun har det faktisk ikke vondt fordi om det er pappa som gir maten og ikke du. Nå er det en gylden mulighet til å ikke gi etter og skjemme bort

[2småihus!:)]

Vi har det på akkurat samme måten! utrolig vanskelig...vi har bestemt oss for at når det kommer til sånne enkle ting som påkledning o.l. får hun ikke bestemme at det absolutt er jeg som skal hjelpe. Men når det kommer til natta og oppvåkninger og hun vil ha mamma der er vi ikke like streng...da klarer jeg rett og slett ikke å holde meg unna!

Håper virkelig det går over snart...tungt for oss å gjøre alt, samtidig som jeg merker at pappaen synes det er tøfft å ikke få bidra og bli godtatt..