"ikke mentalt tilstede på jobb" ?!

[mammatetogansketette:))]

Må bare få ut litt frustrasjon... har vært hos jordmor og fortalte etterpå sjefen at alt var greit men jeg skal til kontroll oftere for å følge med ekstra pga. stramninger overmagen.. uke 29.. Og får høre at jeg ikke har vært helt tilstede i det siste, vært veldig fokusert på graviditeten på jobb.. ?? Forstår folk ikke at det kanskje kan være mye å tenke på, og at det kanskje er normalt å bli litt ekstra sliten etter å ha dratt til lege i arb. tiden to g. på to uker i full fart pga avsviming og blodtrykksfall? Er det å være overforsiktig å dra til lege i slike tilfeller? Man har jo ikke bare seg selv å tenke på lengre...! Jeg gjør jo så godt jeg kan da... og Rart at det virker som om damer (med egne barn) er mindre forståelsesfulle mht førstegangsfødende enn mannfolk er....??

[Anonym bruker]

så spørs det da om du er en som skal snakke dette ihjel?

Unnskyld meg, men ut fra hva du skriver her så kan det virke som om det er graviditeten som er i fokus - på jobb.

det er ikke noe galt i det, MEN alt har sin grense. noen (sier ikke at du er en av dem) skal snakke om dette temaet hele tiden - om det er på jobb eller hjemme. Om samtalaeemnet ikke dreier seg om graviditet så blir det vinkla inn HELE tiden. å snakke om det er greit, men alt har sin grense. Nå vet jo ikke jeg om du er slik, men det kan virke sånn?

I løpet av en arb.dag så kan du tenke over hvor mange ganger du har tatt opp temaet graviditet (om det er helsa som følger med, eller om det er babyer og div som tema). kan godt hende det er noen ganger for mye:-)

 

men for all del, hvis du ikke er så veldi fokusert på dette på jobb så er det jo sjefen som er gærn. Om du tar hensyn til graviditeten så er jo det lov mener jeg.

[reddie]

har selv venninner som har snakket graviditet og alle symptomene de har 24/7, og det er slitsomt i lengden. Naturlig at førstegangsfødende er opptatt av magen sin, og kroppen endrer seg selvsagt.

Men kvinner med egne barn har gått gjennom det samme og kanskje verre ting, uten at de forteller hele verden det, og da synes de nok det blir litt pysete. Mannfolk er helt fremmed med disse erfaringene på egen kropp, og blir nok litt redde, tror jeg! =)

Er selv gravid for første gang, har stikkinger og vært fryktelig trøtt og sliten, men nå i 2 trimester er det blitt bedre.

Har selv rundet 30, men har et inntrykk av at jenter tidlig i 20 årene oppfører seg mer som om de er blitt alvorlig syke enn som de er gravide. Og det er trist, de fleste blir slitne i perioder,er normalt! Hvil mye når du kommer hjem for å hente deg inn igjen. Drikk mye vann på jobb og hvil deg etter jobb, håper det går bedre med deg!

[mammatetogansketette:))]

Hehe.. takk for svar.. enig med dere begge.. men nå er jeg sjøl runda de 30, har tidligere i svangerskapet fått høre at jeg faktisk er en av de gravide som prater om andre ting enn graviditeten... ( kanskje jeg har endret fremtoning i det siste??) Den uken det var snakk om var jeg nok ikke tilstede, men ikke fordi jeg var "så veldig gravid", men fordi jeg var svimmel og ør måtte rent fysisk røre meg med forsiktighet for ikke å dette om.. var vel ikke "helt tilstedet" i graviditeten heller da Var vel derfor hormonene slo litt ekstra ut, følte meg totalt misforstått der selv om jeg forklarte sjefen ståa...

Jeje... kjekt da med et forum man kan syte litt i og få feedback i, sjøl om det ikke er de store sakene man plages med... !

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg opplever litt av det motsatte. Jeg har ingen som helst lyst til å snakke om graviditeten min og plagene mine på jobb, men jeg blir jo spurt om det HELE tiden. Av alle mulige. Resultatet er at alle sikkert går rundt og synes at jeg fokuserer på graviditeten hele tiden, men jeg kan jo ikke la være å svare heller. aaarg.....