Kjempe redd,tenker på det hele tiden(ble litt langt)

[*mammatil3*]

Med første mann sa jeg ikke ett ord til noen om hvordan jeg hadde det.Med nr to sa jeg at jeg ville ikke føde fra dag en ,men samtidig ville jeg ikke ta keisersnitt hvis mulig.Som alle vet må jo ungen ut når tiden er inne om en vil eller ikke.Ved siste fødsel brukte jeg under en time fra jeg kom på sykehuset til ungen var ute.Er nå gravid igjen med tredje mann.Gruer meg som bare det.Tenker på det hver dag.Denne gangen er jeg også redd for å ikke rekke fram til sykehuset,siden jeg har ett godt stykke til sykehuset.Sist merket jeg ikke noe(bortsett fra at vannet gikk,da skjønte jeg at det var i gang) før jeg så sykehus døra.Måtte krype sammen utallige ganger før jeg var oppe på føden.De rakk ikke å skrivemeg inn før det hele var over.Slapp å sy,hadde bare noen små "skrubbsår"