Da hører jeg hjemme her jeg også

[Storepus - gir ikke opp]

Jeg hadde på fredag min 3 abort (1 ma og 2 sa). I tillegg har jeg hatt en exu. Forsøker på baby nr 1. Var hos gyn i dag og ul viste at det var en inkomplett abort til tross for særdeles sterk blødning, han fant et usikkert funn på 11 mm. Nå må jeg på nytt (som ved exu) måle HcG og vente til ny ul i slutten av neste uke for å se om kroppen ordner opp av seg selv. Har brukt et par dager på å gråte meg gjennom det, men nå tenker jeg som så at det skal gå uansett! Gyn sier også at det er mye de kan gjøre og det er ytterst få som ikke kan hjelpes.

 

Tror nok det blir utredning på meg, men gyn var fast bestemt på at vi må komme oss gjennom dette først. En ting av gangen er ikke akkurat min sterke side i denne saken :-) Jeg merker jeg blir rimelig utålmodig og vil gjerne ha mensen tilbake med en gang.

 

Har ikke vært inne på disse sidene før, har holdt meg på "ufrivillig abort". Noen som har lyst å fortelle litt om sin situasjon?

[Funnet-håpet -igjen]

Begynner med å beklage at du måtte inn til oss - men du skal være velkommen - her har i allefall jeg fått ut mye sorg og frustrasjon, og "møtt" mange utrolig flotte og sterke damer, som en finner mye støtte og tips hos!

Skjønner så godt at du er lei deg, og også at du er utålmodig...

Jeg har hatt tre aborter på ett år: hadde en blighted ovum i uke 10 i mai -07, en SA i uke 14+3 i desember -07, og til slutt en MA i uke 12 i mai i år. Jeg er som deg 34 år. Vi valgte å stoppe prøvingen frem til utredningen vi hadde nå i oktober - det siste året tok meg helt ned i kjelleren, så måtte ha en pause selv om jeg nærmer meg 35;)

Utredningen hadde vi på Rikshospitalet, den viste at jeg har heterocygot leiden-mutasjon, som er en koagulasjonsforstyrrelse som gjør at jeg danner blodpropper i morkaken, og fosteret dør derfor. Fikk med resepter på Albyl-E tbl., Fragmin sprøyter, og Crinone-gel til neste forsøk.

Så nå prøver jeg å mote meg opp til nytt forsøk!

Bare spør om det er noe du lurer på, eller har lyst å skravle om:)

[Storepus - gir ikke opp]

Det er alltid godt å finne personer i samme situasjon, det er ingen som ikke har opplevd det selv som forstår hvordan det er!

 

Jeg har hatt 4 aborter siden mai i fjor, og 3 av disse var på de siste 9 mnd. Jeg tar med exu her selv om det ikke teller som abort. Jeg hadde en MA i fjor som ble oppdaget i uke 15, men det viste seg å ha vært dødt siden uke 7. Det tok helt knekken på meg. Fant ikke ut at jeg var gravid før i uke 8 og gikk da frem til uke 15 og var lykkelig over en "falsk gravididet. Det tok lang tid før jeg kom meg videre. Hadde en SA i uke 5, en exu i uke 5 og nå da en SA i uke 6. Det må jo være mye verre å miste så sent som du gjorde, da har du nå i hvert fall begynt å glede deg litt.

 

Det er jo positivt at de har funnet ut hva som er galt hos deg og at de kan gjøre noe med det, men jeg forstår godt at neste forsøk kan være litt skummelt. Vi får håpe på at alt sitter som det skal. Positivt for oss begge er jo at vi blir raskt gravide :-)

 

Jeg er ganske spent på hva som skjer videre, men først må jeg jo bli helt ferdig med den siste aborten. Jeg må nok jobbe med tålmodigheten min :-/

 

Hvor lang tid varte utredningen? Har hørt så mye forskjellig. Har fra tidligere fått utført en lapraskopi. Det er vel prøvesvarene som tar tid fremfor selve utredningen? Det er vel stort sett kun blødprøver?

Har selv tenkt at jeg heller vil til Rikshospitalet enn Ullevål.

 

 

[L prøver igjen har blitt mamma]

Hei! Jeg må også si det er trist at du har havnet her! Men flott at du har oppdaget denne siden, den har hjulpet meg utrolig mye med å bearbeide det som har skjedd det siste året. Kjenner meg SÅ godt igjen i det du skriver! Jeg har også hatt 1 MA og 2 SA i løpet av kort tid, noe som var utrolig påkjennende. Trodde aldri det skulle hende meg, og følte at etter den 3. aborten var det "gjort" - mistet håpet rett og slett! Men disse sidene har gitt meg nytt håp, og motet er tilbake!

 

Skulle gjerne ha forsøkt igjen med en gang, men er under utredning og legene vil at jeg skal vente til prøveresultatene er klare (ikke alle blir rådet til dette, men det varierer vel fra lege til lege). Denne beskjeden hadde jeg ikke ventet meg, for det tar ca 4. mnd til kromosom- og DNA-prøvene er klare, og jeg ville egentlig starte på nytt med én gang! Frustrasjonen var stor da denne beskjeden kom, men som habituell aborter må man bare lære å smøre seg med tålmodighet! Et lite tips for å få utredningen til å gå raskere kan være å spørre om å få ta kromosom- og DNA-prøvene FØR du i det hele tatt har fått time til utredning (det gjorde nemlig ikke jeg, og angrer på det nå!!). Så nå må vi bare vente til godt over jul, og se hva som skjer videre...

 

Håper du fortsetter å titte innom denne siden, og vil gjerne høre hvordan det går med deg fremover:) Ønsker deg lykke til

[Funnet-håpet -igjen]

Tror det er vondt uansett når det skjer, og det gjør i allefall noe med en når det skjer gang på gang. Men positivt at vi får det til lett, ja;)

 

Vi tok DNA-prøver i juli, de tok 3 mnd å analysere. De andre tok jeg i august, og vi fikk samlet svar i oktober. Jeg har ikke fått gjort hysteroscopi, men det er mest fordi ingen GU har antydet feil. Så timen var kun til GU og blodprøvesvar, ja. Hold meg orientert!!!

(Ble litt kort dette, er på tur i seng etter sinnsyk dag på sykehuset;)

[kirsty*2barnsmamma]

Først og fremst vil jeg ønske deg velkommen hit. Dette er ikke et forum en ønsker å havne på, men når en først er i denne situasjonen er det godt å treffe likesinnede! Det var trist å lese om din historie. Fikk lyst å gi deg en god klem!

 

Selv har jeg prøvd på nr 1 siden mars 2005. Hadde min første SA i aug 2005, nr 2 i mars 2006 og nr 3 i februar 2007. Har ikke klart å bli gravid igjen, hadde et mislykket IVF forsøk i mai, og skal igang med nytt IVF forsøk i februar 2009. Vi har ingen diagnose iflg vestlig medisin, men har funnet ut gjennom alternativ medisin at mine fordøyelsesplager har gott dårlige slimhinner. Så jeg går nå på en streng diett for å bedre fordøyelsen (som har skjedd), og håper da at slimhinnene blir bra igjen til neste forsøk.

[Storepus - gir ikke opp]

Takk for alle velkomsthilsener selv om det beste hadde vært om ingen hadde havnet her! Jeg er enige med dere at det er godt å finne likesinnede.

 

Nå har jeg vært å målt HcG med 3 dagers mellomrom og skal tilbake til gyn på torsdag. Synes det er slitsomt å gå å vente på at denne inkomplette aborten skal bli komplett. Å gå å vente på å blø i to uker er merkelig spør du meg. Jeg føler meg jo også fortsatt gravid, sinnsykt ømme bryster og en følelse av å være ekstremt oppblåst. Er litt nervøs for hva som skjer på torsdag; hva viste HcG prøvene, må jeg velge mellom medikamentell abort eller utskrapning, hva skjer videre etc?

 

kirsty*43pp: Jeg lurer litt på dette med fordøyelsesplager og dårlige slimhinner. Jeg har selv fordøyelsesplager (såkalt irritabel tarm) og sist nå når jeg ble gravid var jeg til ul og gyn fant at slimhinnene mine var litt tynne i forhold til hvor jeg var i syklus. Ble derfor rimelig overrasket når mensen da ikke kom og jeg testet positivt. Har selv tenkt at det at slimhinnene var tynne i utgangspunktet kan være en grunn til at det gikk galt Det vil jo kanskje da ikke være nok næring. Merker at jeg blir litt desperat etter å kunne forklare det med noe.........På hvilken måte fant du ut at det er en sammenheng?

 

Jeg kommer nok til å være her inne mye i fremtiden!

 

God søndag til alle!

[kirsty*2barnsmamma]

Jeg fant det ut fordi jeg var hos en klarsynt her i Bergen som er viden kjent for å være flink til å finne årsak til helseproblemer. Han healer ikke selv, men finner årsaken og så ber klientene da oppsøke behandling (f eks kiropraktor) eller at de må gå til lege og si legen må ta de og de testene... både jeg og min mann ble sendt til kiropraktor, samt vi fikk en liste over mat vi skal unngå. Har gått på en streng diett siden slutten av juli, og føler oss allerede mye bedre :-) men det ville ta litt tid før vi ble bra igjen, så venter ikke resultater før neste år... det var viktig at kroppen fikk tid å heale seg selv.Men vi prøver videre selv, og etter jul blir det forsøk.