Hvor mye er det 'vanlig' at besteforeldre er barnevakt?

[Yrha]

Vi er i en litt 'vanskelig situasjon' med besteforeldre her, og trenger noen tanker. Da vi var gravide, var besteforeldrene sååå spente og overlykkelige. De første månedene etter fødselen var de ofte innom på vei hjem fra jobb, osv. De satt barnevakt en del også.

 

Men nå, når gutten har blitt 16 måneder, virker det som de har mistet interressen!. De drar lenge på det hvis vi en SJELDEN gang ber om barnevakt. Også sier de: 'det er koselig å være sammen med gutten i noen få timer ja' (med trykk på FÅ). Da jeg var på sykehuset for et lite inngrep, ringte de flere ganger og lurte på om vi kom snart, så de fikk malt ferdig gangen.

 

Nå vet jeg at vi sammenligner oss med vennene våre, som alle er bortskjemte med besteforeldre som er barnevakt flere ganger i uken, har barna hos seg mange helger og noen ganger når foreldrene drar til Syden (syns de er altfor mye borte fra barna sine, men nok om det).

 

Men hva er egentlig normalt? Oppfører besteforeldrene seg normalt? Jeg føler meg litt skuffet over engasjementet, akkurat som at de synes gutten er slitsom (noe han ikke er, han er faktisk kjempegrei) og at hagen og egentlig alt annet er viktigere enn gutten. Hadde skjønt det hvis de bodde langt unna eller var i full jobb, men de har jo masse fritid (og er spreke!) Har mest lyst til ALDRI be om barnevakt mer, og bare si at vi skal ikke plage dem hvis de tilbyr seg.

Huff. Noen tanker?

 

 

 

 

 

 

[Yrha]

PS Ja, jeg virker bortskjemt og har kanskje høye forventninger til dem, men disse forventningene syns jeg de skapte de jo litt selv ved å være så engasjerte og hjelpsomme det første året. Hadde de vært uengasjerte fra begynnelsen av, så kunne vi nesten levd bedre med det. Nå virker det som de har gått lei av besteforledrerollen, eller er skuffet over barnebarnet sitt... hvis dere skjønner.

 

[cherry coke]

Aner ikke hva som er vanlig, men mine foreldre passer jenta ca 1 gang per andre måned eller noe sånt. Da sover hun over fra lørdag til søndag. De tilbyr seg hver gang og de sier at de vil gjerne passe henne mer. Men jeg føler ikke behovet for det, koser meg mest når jeg er sammen med jenta mi.

[erteposen + 4]

Tror det varierer mye, men ser at mange her inne får mye hjelp og avlasting. I vår venneflokk er ikke det så vanlig, selv om besteforeldrene bor i nærheten. Et par timer, men en hel dag/natt er det mange som vegrer seg for. Det er noe helt annet når barna blir større, og da tror jeg besteforeldre er mer interessert. Barna kommuniserer bedre osv.

 

Jeg spør om barnevakt få ganger i året, og da når vi skal på julebord osv. Ellers bytter vi barnevakt med andre eller betaler noen for det. På den måten kan besteforeldrene heller ta initiativ til det selv når de har behov.

[meg & to små vampyrer]

Vanlig varierer vel.

 

Vi har tre sett bestister i nærheten. vi har kanskje hver 4.uke. Vi spør de når vi trenger og de sier ja om de kan.

[Gjest Sauen ruger for harde livet]

Vi er veldig heldige med besteforeldrene...

Svigermor er dagmamma for småen da, så hun har henne jo hver dag.

Ellers overnatter hun gjerne der 2 ganger i måneden, som oftest de som spør.

Hun overnatter i tillegg hos min mor kanskje en gang annenhver måned.

Vi er endel på besøk hos dem begge ganske ofte.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg tenker at besteforeldre selv må få bestemme hvor mye de ønsker og være barnevakt, det er ikke de som har fått barn.

men selvsakt så sårer det deg.

 

jeg spør ikke om foreldrene mine vil passe han, med mindre det er noe viktig. som foreksempel eksamen. kan telle på 1 hånd de nettene de har passet småen, og jeg er alene med en som først nå i 2 års alderen har sovet hele natta. jeg spør ikke fordi jeg ser at de ikke vil. de er vel slitene og ferdige med å stå opp tidlig med små barn.

 

men nå skal det sies at faren min er fryktlig engasjert i småen, så lenge han får kose og dille å gå når han er ferdig. han er en super bestefar sånn! så jeg kan ikke klage på engasjemang.

 

kan du ikke spørre dem hva de føler?

[Koseklompen]

Her bor besteforeldrene til tuppa en 3-4 timers biltur unna, så det har ikke vært noe barnepass enda.

Men det hadde jeg aldri forventninger til heller.

Men med tiden snart så kommer vi til å flytte oppover att og bli nærmere dem så da blir det nok pass Moren min har flere ganger hinta til at hun ønsker å passe, og det er kjempekoselig.

Dessuten er mine yngre søsken jevngamle med tuppa faktisk, så jeg tror at det blir kjempestas for tuppa å være på tur hos bestemor og bestefar

[~sjiraff~]

Hva som er vanlig er vel veldig forskjellig. Men blant alle jeg kjenner er besteforeldre veldig engasjerte og passer gjerne barnebarna.

 

Skjønner at det er spesielt sårende da de er engasjerte men mister interessen.

 

Vi var redde for at det ville bli mindre engasjement og barnepass da det ble to barn. Men her er svigers fortsatt helt unike. Minsten er 8 1/2 mnd og jeg har allerede mistet tellingen på hvor mange ganger han har overnattet hos svigers. De koser seg masse både snuppa og junor, og ikke minst besteforeldrene.

[farmer]

Jeg tror det er vanskelig å si hva som er vanlig. Noen har mange barnebarn og hjelper til hele tida. Andre besteforeldre har kanskje bare ett barnebarn som de knapt nok orker å hilse på. Det henger nok mest sammen med hva slags type mennesker besteforeldra er.

 

Jeg forstår godt at du føler de har lagt opp til at dere skal forvente en del av dem, og det er sikkert sårt at interessen er så dalende. Jeg tror kanskje det beste for deg likevel er å ikke tenke så mye på dette. De får nesten bestemme selv hvor mye tid de vil bruke på barnebarnet sitt. Til sjuende og sist er det de sjlø som taper på det, hvis de ikke vil være så mye sammen med han.

 

Vend heller oppmerksomheten din mot folk som vil dere vel og har mye å gi. Kanskje du kan ordne deg med en ungdom i nærheten som kan trø til ved behov mot litt betaling?

[*bolla pinnsvin*]

Det variere nok veldig. For vår del, så tror jeg faktisk aldri vi har fått nei fra besteforeldrene når vi har spurt om pass (men det varierer jo hvor ofte vi trenger) og de gir uttrykk for at de synes det er veldig stas å være sammen med gutten vår. Ofte foreslår de selv at de kan hente hos dagmammaen og så kan vi komme rett fra jobb på middag hos dem. Vi er veldig heldige synes jeg

[Gjest]

Har ikke ofte pass, og mine foreldre vil ikke ha de på overnatting før de er 2 år pga språk etc. Så minsten har enda ikke overnattet der (22 mnd)

 

Jeg syns mine foreldre er litt kjipe, men ville samtidig ikke benyttet meg av alt for mye barnevakt. Er jo våre unger...

[Gjest nanny carrie 3pp etter 2sa]

Vi har hatt barnevakt 5 ganger på 18 mnd. Min familie driter i hele ungen, og familien til mannen min er a) besteforledrene hans er for gamle og syke; moren hans er alkoholiker og det er kjæresten hennes også, og faren hans er død. Så vi har hatt veldig lite barnefri kan du si. Menmen, jeg forventer ikke noe annet heller, egentlig.

 

Jeg hadde ikke belaget meg på mye fri, så jeg ble ikke skuffet. Heldigvis er hun ikke noen stor sak å ha med å gjøre, sover hele natta og er bare blid, så det går bra :-)

[Heli 79-har jente+ gutt]

Mine foreldre vil gjærne sitte ofte, men sjelden vi benytter oss av det. Vil jo gjerne ha snuppa hjemme vi så fremt vi ikke skal noe spes. Men de er helt over snuppa ellers også. Mine svigerforeldre har slitt med alvorlig sykdom så der sa det seg nesten selv.

 

Men vet ikke hva som er vanlig jeg. men noen synes vi ikke har mye barnevakt med kanskje 1-2 ganger annenhver måned kanskje? så folk er forskjellige. men mine foreldre er ivrige etter å ha henne da og sier gjerne ja når vi spør.

[Honningmelon]

Vi kunne nok fått barnevakt så ofte vi vil, og mer enn det. Er veldig heldige der.

 

Svigermor er uføretrygdet, og kjeder seg nok en del, så hun vil gjerne ha de ofte. Så ofte at vi sier nei innimellom

 

Mine foreldre vil også ha dem en del, og selvfølgelig får de komme til besteforeldrene innimellom. De koser seg veldig der og er veldig glade i dem.

 

Eldste overnatter noen helger innimellom til svigermor, for søskenbarnet hans på 11 år kommer med jevne mellomrom, og det er stas

[Suprise!]

Skjønner på en måte hva du mener. Synd at de "bryr" seg mindre. Men som deg hadde jeg nok ordnet meg på annet vis. Synd det blir slik.

Vi har 2 barn. Da nr 1 kom var bestemor innom hver dag,fra 5 min til et par timer. Måtte se henne hver dag sa hun. Datteren min var av og til hos henne et par timer også.Noe skjedde hos min mor,mellom meg og hennes samboer. For å si det slik har vi ikke vært hos henne på over ett år. Eller jo jenta mi på 2 år har vært der få ganger når ikke samboerern hennes er der. Kommer på besøk hos oss max en gang i uken. Farmoren var slik at hun gav henne gave for hver mnd hun ble(som slutte da hun ble året) Hadde ikke trengt det,men koselig.Hun sa ofte hun skulle komme å gå tur med henne slik at jeg kunne få gjort andre ting. Det har skjedd en gang (20 min) på 2 år og 2 mnd:p

Minsten er nesten 10 mnd,tor ikke han har hatt pass noen gang? jo,2 ganger men da var det natt og han sov i sin egen seng.

Han har fått 2 måndes gaver av farmor på 10 månder ....i det siste har hun vært her 1 gang på 2 månder...(husker bare så langt tilbake:p)

Jeg skal skaffe meg en barnevagt som kan komme når vi tenger det,men jeg er litt hønemor og ønsker ikke at hvem som helst skal passe dem:p

Så....da er vi flere med lite pass. Men som andre også sier så har vi ikke fått unger fordi at andre skal ha dem. Men som du sier har interessen vært der,men daler nedover. Det er litt sårende fordi man får en følelse av at det ikke bryr seg så mye om ditt lille vidunder som man vil alt godt:)

[lille sprelle]

man skal ikke forvente at besteforeldre er barnevakt!

 

De har vært foreldre for oss, og skal få kose seg med barnebarna. Setter selvsagt imidlertid stor pris på om de stiller opp!

Det er jo også selvsagt at familie stiller opp dersom det f.eks. er helseproblemer hos foreldrene som gjør det.

[Suprise!]

Hun sier ikke at hun forventer det! ....Bare at hun er såret over den dalende interessen besteforeldrene har til barnebarnet sitt.

[ScaryMama]

Vet ikke hva som er vanlig, men her er besteforedrene ekstremt engasjerte og vi har alltid barnevakt.

 

Men her er besteforeldrene relativt unge og har masse energi. Kanskje sånne ting spiller en rolle i det hele?