Sover babyene deres for seg selv?

[mamman til Linnea]

Min skal helst ligge på brystet eller armen min, og våkner nesten alltid etter 2 min når vi legger henne fra oss. Sover heldigvis godt i vogna om dagen, men resten av døgnet er det som regel opp på meg! Hva med deres små? Noen tips?

[Ludviginne - mamma!!]

Har en her også som helst skal ligge i fanget til mamma ja. Sover litt i vogna, men slett ikke lenge. Legger seg i egen seng, men våkner om natta, og til slutt gir jeg etter, og tar han opp til meg...

[Huldra me tusseungen,c ", )]

Sånn e ongen min å, men d bynne å bli bedre nu. (han e snart 8 uke gammel)

 

Æ har lagt æ først me han på bryste t han sover, så lagt han ner på armen n stund, å så tatt vekk armen så den ligg over(på toppen av) hodet, strøket litt i panna å så gått vekk... når han har våkna har æ lagt mæ ijen å strøke på han, uten å ta han opp. Den rutina har æ gradvis brukt mindre å mindre tid på.

For et par daga sia va han så trøtt at æ bare kunne legge han rett i senga å stryke såvidt litt i panna, å han sov lenge aleina i senga ! :-)

 

Trur d hjelpe på tryggheta me n sånn overgang...

[Endelig mamma!]

Sånn er jenta mi også. Kan sovne ved puppen, men legger jeg henne fra meg våkner hun med en gang. Så har gitt opp jeg, lar henne sove på brystet mitt om dagen. Da sover hun i flere timer. Håper det blir bedre etterhvert...

[Småfolk]

Er ganske normalt det der tror jeg. Med minstemann så sov han først i egen seng. Men så begynte han å "knirke" så fælt i søvne. Hold oss våkne hele natten. Trodde jeg skulle bli gærn! Til slutt kapitulerte jeg og lot ham sove mellom oss. Da var han musestille hele natten. Så for meg at slik kom det til å bli i mange år fremover, men så etter et par uker med den nattlige tryggheten prøvde vi å legge ham i egen seng igjen. Da sov han stille hele natten gjennom! Var nok bare det at han savnet varmen og tryggheten fra mammas mage. Har sovet i egen seng stort sett hele tiden siden (han er snart 4 mnd). Men noen tilbakeslag er det jo, men da stort sett bare for en natt eller to.

 

Må si at jeg var nervøs hele tiden han samsov med oss. Han hadde god plass på midten mens jeg og min mann sov så langt ut på kanten vi bare kunne i redsel for å legge oss på ham i søvne (holdt på å falle ut av sengen en gang). Sov også med ryggen til for å puste minst mulig på ham. Det var deilig når han kunne flytte over i egen seng igjen, men litt tomt også...

 

Med datteren vår hadde vi ikke mulighet for samsoving. Den gamle sengen var så smal at det var fysisk umulig. Hun måtte pent ligge i egen seng fra starten av. Ble mye sår gråting av det... Stakkars liten.

 

 

[imami]

 

Jenta mi sovner også bare på brystet mitt eller på pappa'n sitt. Noen ganger fortsetter hun å sove lenge når vi legger henne ned, men som oftest våkner hun etter kort tid.

 

Men det ser ut som dette er normalt :-) Det er jo litt koselig da, men jeg gleder meg også litt til hun kan sove alene i senga si.

[mammatetogansketette:))]

OJ!! Ser jeg har endel å gå på her.... Min har ligget på brystet mitt og sovet en time eller to et par- tre netter. Sovner oftest etter at han er lagt- i kurven, senga eller vogna. Uansett legges han etter han sovna, og fortsetter oftest å sove der.

Hadde tenkt å bli litt strengere allerede jeg, syns sjøl dette har sklidd ut litt-- er redd det blir vanskelig å venne av med denne vanen..??

Men altså... ser ut til at jeg har mye å gå på ennå.. får "skjemme han bort" litt til:)

[M+A=ny baby i april]

Ikke vær redd for å "skjemme bort" de små nyfødte. De trenger kosen og tryggheten, rutiner kan gis etterhvert. Gutten min var lik, sov bare på mammas eller pappas mage de første ukene, han ville ikke engang ligge mellom oss på sofaen..og vi var redde for at han ikke skulle kunne sove i egen seng.. I ettertid tenker jeg at vi kunne kost oss mer med situasjonen og etter et par måneder heller vært opptatt av gode rutiner.. i litteraturen står det at rutiner skal etableres i 3månedersalderen.

Så du har det ikke så travelt, hehe, de første ukene er slitsomme, men de kommer aldri tilbake og kosen da er mye værdt :-)

Ang samsoving så så er det jo viktig at foreldrene også får sove godt, så finn ut hva som passer dere 2-3, men mitt råd er å ikke bekymre seg for rutinene i framtida, når behovene akkurat nå er de viktigste :-) Jeg gleder meg til gutt nr 2 snart kommer, skal ikke være så "flink" eller streng med han, trygghet og kos er viktigst ei stund (dvs er alltid viktigst, men det er plass for rutiner og grenser etterhvert)

[mor til ei lita tuppe]

Jenta mi fyllte nettopp 5 mnd og sover hos meg om natten enda. Sovet siden dag 1 sammen med meg og vi stortrives. Nå har hun automatisk godtatt å bli flyttet i søvne når jeg drar på jobb(hun legger seg med meg i tolvtiden og våkner om dagen i tolvtiden) halv sju om morgenen og ligger da gjerne til jeg kommer hjem i ett tiden. Våkner litt i ni tiden og babler, men sover videre. Dette er bevisst fra min side at hun har denne rytmen, for jeg får alltid være våken med henne og jeg slipper alltid å ha en trøtt baby som har savnet mamman sin.

 

Fullammes og pumper, får grøt hvis hun våkner når jeg er på jobb. Nå kan hun legges alene med det samme hun sovner(hvis jeg ønsker), men jeg gjør det bare når jeg merker hun ikke sover godt med meg. Hun vil bare få det lettere og lettere for å ligge alene. Aldri skreket og har aldri hatt uroligheter omkring søvn.

[_Løvemamma_]

Jenta mi var også sånn den første uken eller to. Nå sover hun fint i sengen sin om natten, og som en stein i vogna på dagtid (så lenge vogna ikke står i ro), men har problem med å få henne til å sove ordentlig andre steder enn vogna eller fanget mitt på dagtid. Hun kan sov till ved sidenav meg på sofaen, i vippestolen eller så skinnet sitt, men hun våker veldig ofte, og da er det ikke noe annet enn mammas fang som duger. Regner med det kommer seg etterhvert, hun er ikke mer enn 3,5 uker så stresser ikke med det enda iallefall