Mot slutten..

[tollotone]

Har 5 uker igjen og planlagt keisersnitt på forrige. Er altså å regne som førstegangsfødende denne gang. Kan ikke la være å tenke på at noe er på gang de gangene jeg kjenner noe som er annerledes (stikking, diare, svak form for diffuse magesmerter osv )

Og jeg registrerer at jeg blir så redd, spesielt etter jeg har lagt meg. Får skikkelig hjertebank og nesten pusteproblemer fordi jeg blir så redd. Redd for hva som måtte komme, eks veer. Andre som har det slik? Lurer på om alle har det litt slik eller om jeg skal snakke litt med jordmor (som jeg kun ser en gang pr mnd) om min "frykt".

Et annet spørsmål til dere som er på slutten nå, hvor ofte går dere til jordmor nå?

[magica fra tryll]

Jeg hadde det veldig sånn etter første fødsel. Det var tvillingfødsel som ble satt igang til termin. Neste gang var jeg veldig usikker på dette med å få veer,når reise til sykehuset, tenk om jeg ikke rakk det osv osv. Trodde i flere uker at fødselen var igang..(gikk 17 dager over tiden!) Men for mitt vedkommende var det ikke tvil om når fødselen var igang og jeg hadde plenty med tid:) Forrige gang var også en sånn skrekkblanda fryd opplevelse. Ville bli ferdig, men gruet som bare det til fødsel. Tror det er helt vanlig jeg.. Nå er jeg 29 uker og kjenner at jeg begynner å grue litt... Tror det er vanlig å gå oftere til jordmor etter uke 36. Også skal jeg ta modningsakupunktur,-anbefales!!

[tollotone]

Takk for svaret:) Det jeg bare lurer på, når du da skjønte at det var fødsel på gang ble du også da redd og urolig. Du skriver med et smil at du hadde godt tid, så umiddelbart tenker jeg at du var roligere da enn alle de andre gangene hvor du trodde det var i gang, eller?

Jeg begynte på modningsakk for to uker siden og det er jeg glad for.

 

[magica fra tryll]

Nei, var nok ikke roligere. Bare at det vonde var mye vondere, og ikke til å ta feil av for mitt vedkommende. Skjønte da forskjellen på noe på gang og ikke. Helt livredd følte jeg meg nok, men det gikk jo bra:)

[Juni-mor en gang til!]

Hei. Har vært gjennom to fødsler og venter nå nummer tre. Kjente også kraftige stikk av frykt når det nærmet seg alvor. Syns man går så lenge å frykter abort, for tidlig fødsel, at det skal være noe galt og når det endelig ser ut til at alt er normalt og at man går til termin, så kommer selve tanken på fødselen litt brått på..? Men snakk med jordmor om du er redd. Du får vel ekstra time om du er veldig bekymret. En gang i uken er vel vanlig de siste par ukene. Og et av forumene på BIM heter Min fødselshistorie. Der leste jeg mye mot slutten. Noen historier kan være skremmende, men alt i alt fikk jeg et inntrykk av at det er best å ikke forvente seg noe spesielt, ta det som det kommer. Der får man og et inntrykk av hvordan forskjellige folk merker at fødselen er i gang og hvor fort eller sent det går videre.