Datteren min er veldig følsom

[Teni]

Jeg har ei jente på snart 4 år som har veldig mye følelser. Hun kan være kjempeglad men samtidig så har hun veldig vanskelig for å takle at allting ikke går hennes vei. Hun brøt for eksempel helt sammen i dag tidlig når jeg hadde hatt agurk på brødskiva hennes for det hadde jeg jo glemt at hun ikke liker. Hun skriker ikke på en sånn "raseri-måte" hvis jeg kan kalle det det, så jeg opplever det ikke som trass. Men hun skriker fordi hun blir ordentlig lei seg. Hun lever seg også veldig inn i barnetv for eksempel. Det er en morsom opplevelse å se hvordan ansiktsuttrykket hennes forandrer seg utifra hva som foregår på barnetv. Hun stråler og blir lei seg , forventningsfull osv. Hele ansiktet hennes er med når hun ser på tv.

Hun er nok sjenert også for hun tåler ikke oppmerksomhet rettet mot seg selv. Når hun hadde bursdag og vi skulle synge bursdagssangen til henne så begynte hun å storskrike fordi vi alle ga henne all oppmerksomhet.

 

Er det noen andre som har det slik, noen som har noen tips til hva man kan gjøre for at de skal bli mer robuste eller vet noe om dette?

 

Er dette noe de vokser av seg eller bør jeg gjøre noe for å forebygge. Hadde det bare vært litt, men jeg opplever det som så sterke følelser hos henne så jeg er redd for utviklingen framover med tanke på skole senere osv.

[Anonym bruker]

har en gutt på 4 som er ganske lik datteren din. han blir veldig lett trist jeg føler han tenker mye til å være så liten. han bekymrer seg mye for ting ikke vi har snakket om her i hjemmet engang. han lever seg også veldig inn i ting han ser, og liker å se ting han har sett før, liker ikke nye programm i barne tv, da blir han litt utilpass og vil ikke se lengre. han går noen gang i søvnet og snakker mye i søvnet. han må forklares og prates med dersom nye situasjoner skjer som han støter på. tar lang tid for å akseptere forandringer og slikt. men han har et veldig godt språk, er flink motorisk, kan mye med kroppen sin til å være 4 år. kan bokstaver, tall sette dette i sammenheng. han vet at 1+1 er 2, og slike lette regne stykker. han reflekterer mye og tenker seg ofte til en måte å løse eventuelle problem på. han har mange venner i barnehagen og leker med barn i alle aldre. hjelper og innvolverer ofte barn i lek som står utenfor. så jeg vet ikke om det er pga stort vik mellom de to sidene han som gjør meg engstelig til tider. men jeg bruker mer tid på han og snakker med han mye for å få et overblikk over hvordan han har det til enhver tid. i motsetning til lille søsteren som er en krutt tønne av humør, meninger og vet ikke alltid hva hun vil gjøre eller ikke. hun bryr seg heller ikke om alt og er ikke i nærheten så sår som broren. så det er vanskelig. eldste mann er veldig glad i å ligge på gulvet og se på lillebroren sin på 3 mnd og stryke han på kinnet sitt. han susser ofte på han og jeg ser sjelden at han er trist når han ligger sammen med han på gulvet. prøver å la de være når de ligger slik og la det være storebror og lillebror sin kose stund, men han blir ofte sår hvis søsteren vil blande seg inn og gjøre det samme. da trekker han seg tilbake og er litt stille av seg. men de går veldig godt overnes de to også. bror og søster leker alltid sammen i barnehagen og finner på mye morro sammen.

jeg tror du bare må snakke sammen med henne. føler du at du er mer engstelig for henne når hun er litt eldre så ta kontakt med helsestasjonen så kan du få help videre til å ta kontakt med noen du kan snakke med dette om. har allerede lurt på om min sønn burde vente et år før han begynner, men så er det at da kanskje han går glipp av vennene sine og det er jo utrolig viktig å ha noen en kjenner når en begynner på skolen. lykke til

[MMAA]

Hei!

Min sönn på 3 og et halvt er også veldig fölsom, han er en fantastisk gutt. Ingen vilterbase, likosm. Men rolig, tenkende og god.

Han begynner også lett å gråte om ting ikke blir sånn som han har tenkt seg, eller som vi har forberedt han på. Om vi plutselig skal gjöre noe annet i stedet for det vi har planlagt. Eller som med din datter og agurken på brödskiva.

Jeg forsöker og å snakke masse med han, at det er helt lov å väre lei seg, og at han får gråte ut når han får disse fölelsene.

Verden trenger disse små grublerne våre Jeg tenker jo at man får la ham utvikle seg i sitt tempo, det er ikke galt å väre fölsom og lett gråte. Men at man kanskje får fölge litt ekstra med, evt sammen m helsestasjonen, barnehage, skole osv...

 

juleklem