Jeg savner familien min slik og mannen nekter og flytte fra hjembyen sin

[Anonym bruker]

Her har vi besteforeldre som aldri kan avlaste oss med ungene, mine foreldre har nå savnet meg i nærmere 10 år og mamma sin helse er begynt og skrante så hun vil så fælt at vi skal flytte nærmere dem. De har enda såpass god helse at de kan avlaste oss med ungene og at vi kan finne på felles sosiale ting sammens sånn som og spise middag i lag og dra på turer. vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, men mannen nekter og flytte noen andre steder enn her vi bor bl.annet fordi han heier på fotballlaget i byen og er avhengig av og se alle hjemmekampene sier han.

Reiser jeg så skal han ha 50% omsorg med barna, men det er jo ikke mulig når det er 100 mil fra mitt hjemsted til her vi bor pr.idag. Ungene er også villige til og flytte, men altså ikke mannen. Trenger gode råd!

[fumlis og skrikerungene]

Det er en lei situasjon det der. Hva kan man gjøre?

Det eneste jeg har å si er at du må sette deg ned å tenke nøye igjennom livet ditt sånn det er i dag. Borsett fra ingen avlastning, har du det bra? Er du lykkelig med mannen din?

 

Det høres ikke ut som han tar så veldig mye hensyn til dine ønsker. Klart det er vanskelig for ham å flytte 100 mil unna, men er fotballaget i byen den største grunnen, vel, så vil jeg ikke si at han er noe å satse på.

 

50% omsorg er vanskelig å gjennomføre,ja, og det er ingen god løsning for barna.

 

Håper du finner en løsning;-)

[Anonym bruker]

Hvis fotballen er viktigst for mannen, så har han et prioriteringsproblem.

 

Ta med deg barna og flytt. Møtes på halvveien. Ikke skill dere, men bo separat, kanskje funker det for dere?

[Jenta_00_]

Jeg skriver ikke dette for kritisere, men når dere valgte å gifte dere, var ikke dette et tema som ble diskutert? Merker du ikke er den eneste som sliter med dette, mange som velger å gifte seg med folk som kommer fra forskjellige deler av landet og etterhvert blir det et tema. Kan dere ikke møtes på halvveien og bo "midtmellom"? Og som de to over meg allerede har skrevet, om fotballen er hans viktigste grunn til å bli, så er det helt tåplig av han å ikke ta hensyn til deg!

[Anonym bruker]

Han er avhengig av hjemmekampene

 

Du er avhengig av familien din

 

 

 

 

ENKELT VALG SPØR DU MEG.

[Anonym bruker]

Forstår mannen din godt. Han var sikkert fotballidiot når du møtte han, og om han tas ut av det miljøet så vil han nok miste mye av sin personlighet. Ikke sikkert du liker han engang da...Tror mange forhold tar slutt fordi familien trekker i trådene. Har du foreslått for foreldrene dine at de kan flytte dit dere bor? Tror neppe din mor ønsker å splitte en familie for at datteren skal komme hjem...

[___]

Jeg forstår at du ønsker å dra hjem, men jeg må innrømme at jeg forstår mannen din bedre. Jeg hadde sensynligvis ikke vært villig til å flytte med ham til hans hjemsted hvor jeg ikke har noe nettverk.

 

En ting er også at jeg ville sett det som en stor fare å flytte "hjem" til foreldre med skrantende helse. Jeg er ikke innstilt på å bruke mye av min fritid på å ta meg av mine foreldre. Bor du rett i nærheten kan det ofte bli forventet.

[Anonym bruker]

Himmel, for en holdning!!! Blir helt skremt jeg. "Jeg er ikke innstilt på å bruke mye av min fritid på å ta meg av mine foreldre." Jau, tusen takk for oppdragelsen og tiden dere brukte på den kjære foreldre, men bare ikke forvent å få noe tilbake når dere blir gamle og trenger meg!!!

 

Nei, nå kjente jeg at jeg ble provosert.

 

Og til alle dere som "støtter" mannen: hvorfor i #¤%)#¤"#¤" er det bare mannens ønsker man skal ta hensyn til? Dersom den andre parten er ulykkelig på et sted, skal man bare svelge alle kameler og bli fordi mannen heier på et spesielt FOTBALLAG og har et nettverk i hjembyen sin? Hva med dama da? Kanskje hun også hadde et nettverk før hun flyttet? Kanskje var det inngått løfter om flytting etterhvert før hun flyttet opp?

 

Og JA, jeg er i samme situasjon som hovedinnlegger og kjenner sinnet koke. Her er det også MANNEN som skal ha den gode jobben.... ha familien sin i området... ha vennene sine.... arbeidskontaktene.... Så får jeg bare følge med jeg da, til tross for at jeg lengter meg halvt i hjel.

 

[Anonym bruker]

Spør igjen; har du foreslått for foreldrene dine at de kan flytte dit dere bor?

[___]

Hvorfor blir du provosert over at jeg ikke ønsker å ta eg av foreldrene mine, eller foreldrene til mannen min for den del.

Har du noen erfaring med hjemmeboende pleietrengende foreldre? Vet du egentlig hva som kan komme til å bli forventet av deg? Det vet jeg noe om, og jeg ønsker ikke å havne der.

 

Jeg har heller ikke noe hverken forventning eller ønske om at ungene mine skal bruke sitt voksenliv på å ta seg av meg. Jeg tar meg av barna mine fordi jeg er glad i dem og ønsker å gi dem et godt liv. Derfor gjør jeg som mine foreldre har gjort. Legger av penger hvert år til alderdommen, slik at jeg skal ha råd til å betale for den hjemmehjelpen ol som jeg måtte trenge. Av samme årsak ønsker jeg ikke å motta store gaver fra mine foreldre. Det er bedre at de beholder pengene sine og bruker dem opp på pleie om de trenger det.

 

Ellers så støtter jeg mannen fordi de allerede er etablert i hans by. Sansynligvis har kvinnen nå bygget seg opp et vist nettverk der mens mannen sansynligvis har svært lite på hennes hjemsted. Det å flytte vekk er et stort skritt.

[Anonym bruker]

Hi her, det er helt uaktuelt for mine foreldre og flytte hit vi bor da jeg har en søster som er handikappet/syk og selv om hun ikke bor hjemme så er hun veldig avhengig av dem, derfor er også mamma sin helse begynt og svikte! Så jeg kunne ha avlastet dem litt med søsteren min så kunne de fått vært mer sammens med barnebarna. Joda vi har bodd på samme plassen i 10 år og det er alltid jeg som tar hensyn til det meste mannen min skal være med på. Passer det ikke for meg så må også jeg finne barnevakt. Det var enklere da barna var små og ikke gikk på skole og dra hjem, kan ikke reise hjem i 2 uker nå og være borte fra ungene og ikke kan jeg risikere 2 uker med skulking fra skolen bare fordi at ungene skal være med meg.

[Anonym bruker]

Dessverre noe du skulle ha tenkt på før du slo deg ned i hans hjemby.

 

Ser at flere og flere i min vennekrets sliter med det samme. De blir stuck i en by de ikke vil være i pga hensynet til barna. Mange som skiller seg osv, men det Nytter jo ikke å bare flytte etter x-ant år når ungene er etablerte der. Da skal man hvertfall ha en god sak for å kunne få alt samværet.