Fødesels angst....

[mammaentilfilipemanuelFØDT:)]

Noen fler?

Det har liksom vært så fjernt til nå,men kjenner liksom at følelsen kommer krypende over meg nå...

Leste at man er høygravid når det er igjen 40 dager,så da vil det si at om 40 dager ca er jeg høygravid...uuæææ....

Mange spørsmål og tanker som farer igjennom hodet mitt nå.

Smertestillende/epidural?

Puste teknikker....

Har litt lyst til å føde i badekar,men det er vel bare uten epidural,tenker jeg:(

Tror det som gjorde utslaget var da jeg gikk over til tredje trimester her inne,og det er så mange fødsels historier og bekymringer der inne...

Mange spørsmål og avgjørelser å ta stilling til nå fremover.

Men men,dette er vel ganske naturlige følelser og tanker.

Er jo ikke akkurat den første i verden som skal føde...he he...

Man får vel bare prøve å tenke at alle andre klarer dette,så det skal jammen meg vi og!!!!

Lykke til alle januar damer;)

 

[MissKitty]

Kan ikke si jeg har direkte fødselsangst, men hvis jeg i et ledig øyeblikk finner på å tenke på hva jeg skal igjennom, så får jeg nesten helt panikk. (Har gjort dette to ganger før, så jeg vet hva jeg går til..).

 

Det som er så kjekt med oss mennesker, er at innen det har gått en 8-10 uker til, så er vi så drittlei å være gravide at vi bare ønsker å få det overstått. Jeg er ikke så lei å være gravid enda, og derfor kommer panikken krypende innimellom. Men tro meg, når termindato nærmer seg, da er jeg klar!!

 

Mitt tips til deg er å ikke tenke for mye i forkant om smertelindring, pusteteknikk, badekar, epidural osv. Ta det litt som det kommer, det er ikke sikkert du får tid til å gjennomføre alle de "målene" du har satt deg. Og forhåpentligvis får du en grei jordmor som hjelper deg med det du måtte lure på underveis.

 

Og en ting til, ikke gå inn på 3.trimester-forumet ;o) Reine skremselspropagandaen. Lykke til!!

[homla78]

Jeg er utrolig bevisst på å ikke lese om andres skrekkhistorier om fødsler.

Jeg for min del er førstegangs fødende, og vil ikke at andres dårlige opplevelser skal ødelegge for min opplevelse av dette..

Man må ta det litt som det kommer føler jeg... og heller tenke på hvor fantastisk man får det etter den lille krabaten kommer til verden..

[Maritnor]

Alle fødsler er forskjellige.

Jeg gleder meg faktisk til å vise at jeg kan mestre smerten og fokusere på når jeg får se babyen min for første gang. Har ikke født før, men bare føler på meg at dette er noe jeg skal klare - jeg forteller meg selv det iallefall!

Gruer meg til å evt måtte ta sprøyter eller epidural, i tilfelle det gjør vondt.

Vil føde i badekar tror jeg.. Men har også veldig lyst på akupunktur-nåler.

[Punktum ;-)]

Jeg venter mitt 2.barn i slutten av januar, og gleder meg veldig til det. Men Så er jeg kanskje litt over middels lei denne gang, for jeg har hatt endel plager. Bl.a. bekkenløsning siden i juni (!).... Men det er en helt annen historie

 

Da jeg skulle føde mitt første barn hadde jeg kjempepanikk for hva som skulle skje under fødselen. Men det var én ting jeg raskt oppdaga da jeg kom på føden, og det vil jeg dele med dere andre: De som jobber på fødeavdelinga, av jordmødre, sykepleiere og annet personell, er fagfolk. De vet nøyaktig hva de skal gjøre i enhver situasjon. De er også vant til at fødende mødre med mange forskjellige tanker i hodet, alt fra panikk til angst og sorg. Vi blir tatt godt vare på, uansett forløp under selve fødselen. Klarer vi å huske DET oppi alt, tror jeg mye er gjort

 

For å roe ned en gryende fødselsangst på forhånd, kan det være lurt å ringe den fødeavdelinga du skal føde på, og be om å få snakke med ei jordmor. De vet at mange gruer seg.

 

Lykke til damer! Prøv å gled dere med magen mens dere har den Selv har jeg mer panikk for jula enn for fødselen akkurat nå..... Hehe.

[Anonym bruker]

En av de litt kjipe tingene som jeg tenkte på og gruet meg til som førstegangsfødende, var å måtte "blottlegge" underlivet så til de grader, og miste helt kontrollen over egen kropp. Men det er rart med det, at når man først er i situasjonen, så oppleves det helt anderledes, og det er det siste man tenker på. Så vær snill og ikke bruk tankevirksomhet på dette ;o)

 

Som andregangs, så gruet jeg meg aller mest til "krangelen" om amming med helsemyndighetene. Dette gikk imidlertid bra, da helsevesenet i andre omgang var mye mer "ydmyk" for min tidligere erfaring.

 

Det jeg imidlertid syns var helt greit, var at mannen min holdt seg oppe i hoderegionen min. Det var der han var mest til nytte, og det kan man jo også avtale på forhånd.

[Gullungene mine]

Ja, jeg kjenenr angsten begynner å komme, men på mandag skal jeg i vei på ullevål for så snakke med gaia JM. Hjalp meg masse sist

[sn0wh1te]

Hehe....fødsel, ja.....har den vagt i minne fra 2004. Det var siiiinnsykt vondt. Og tok 22 timer. Og måtte sy masse. Var helt utmattet i flere uker etterpå. Men veldig lykkelig. Det er jo abslolutt verdt det, og 22 timer er ikke særlig mye i den store sammenheng! Blir nok rimelig nervøs når jeg kjenner første rien.

 

Men Skal prøve å slappe mere av denne gangen.

[Anonym bruker]

Jeg hadde en helt "gjennomsnittlig" fødsel i 01, - og den gangen visste jeg jo ikke hva jeg gikk til... hadde på forhånd sett en haug med filmer (kan lånes på biblioteket) og lest bøker.... men jeg oppdaget fort at det var liten vits å planlegge så veldig - for ting må man nesten ta som det kommer der og da... jeg skulle iallfall ikke ligge på ryggen/siden og føde... - men det var akkurat det jeg gjorde. Lystgass og epidural fikk jeg den gangen...

 

Denne gangen trodde jeg at jeg hadde "glemt" hvordan det var - men etter å ha sett en episode fra "Sykehuset" på TV3 på søndag hvor ei dame fødet fant jeg fort ut at det ikke var glemt - og at jeg ikke skal lese eller se noe mer om fødsler før det er min tur... Vil heller ta den opplevelsen når den kommer - og jeg vet det venter noe fantastisk fint i enden av selve fødselen!!! Og man er absolutt ikke den første eller siste i verden som gjør dette - så dette klarer vi - ut må jo lille nurket!!!

 

Masse lykke til alle sammen her inne! Dette klarer vi!