Noen som kjenner seg igjen? (litt langt.....)

[Høna08]

Sitter hjemme med min tre uker gamle gutt og er sliten! Må innrømme at jeg hadde litt for rosenrøde forventninger til nyfødt tiden med en søt liten baby som sov og sov og spiste. Men sånn er det ikke blitt. Gutten min sover lite på dagen (nesten bare i vogna) og minst en gang om dagen får han noen voldsomme gråtetokter.

 

Han klarer heller ikke å sove alene, og bare mor tar en kjapp tur i dusjen begynner han å gråte. Om kvelden sover han mer, men kun på fanget til mor eller far. Men da er det ihvertfall stilt. Men nå er mor sliten, får jo ikke sove på formiddagen (og jeg er veldig trøtt etter nattamming), har ikke slektinger som kan hjelpe, og samværet med far er jo ikke eksisterende da en av oss alltid sitter med gutten på fanget.

 

Vet at dette er en forbigående periode og at de fleste babyer roer seg mellom uke 6-12, men nå virker det uendelig lenge til..... Hjelper ikke at alle de jeg kjenner som akkurat har fått babyer har sovedyr og henger på kafe hele dagen og lurer på hvorfor jeg ikke blir med...

 

Trenger sårt å høre fra andre som har vært igjennom det samme slik at jeg ikke føler meg så alene i verden. Akkurat nå føles det ut som alle andre har fine rolige unger og jeg er den eneste med en urolig (men selvfølgelig mammas yndling) baby....

[Labambie]

Tror nok de fleste kan kjenne seg igjen i det du skriver.. Sånn er det for de aller fleste, mange vil nok kanskje rosemale den første tiden men det er jo ikke sånn for de fleste av oss...

Mitt råd til deg er å senke forventningene, og kun leve på babyens premisser de første ukene. Sov når han sover, spis når det er tid til det. Legg deg inntil han og sov. Så sover dere kjempegodt begge to!

Det er veldig vanlig at de henger i puppene den første tiden, de må få i gang ordentlig produksjon.

Bruker du mme, kanskje det er en idè å bytte merke for å se om det hjelper.

Det er helt naturlig at så små barn ikke vil sove alene, husk at han har ligget i magen din i 9 mnd og fått mat kontinuerlig, hatt det varmt og hele tiden blitt gynget i søvn. Det er jo ikke noe som blir borte av seg selv, og det skal heller ikke bli det. Gi han det han trenger av mat når han sulten, kos og trøst ellers. Bare trekk pusten og senk forventningene. Dette styrer de selv, og ting blir faktisk mye bedre..

Samværet med samboeren din kommer nok til å være så som så den første tiden, det er helt naturlig. De fleste av oss ønsker ikke (og vi er programert slik fra naturens side) å ha "samvær" med han hele tiden. Vi er programert slik med hormoner og slikt at det kun skal være barnet som gjelder..

Håper dere klarer å slappe av og ta ting som de kommer.. :-)

[Labambie]

Og du, når det gjelder dusjingen så er det beste å bare ta med seg ungen på badet. Invester i en god vippestol og ha han på gulvet foran deg. Eventuelt liggende på et pledd...

 

[Høna08]

Takk for hyggelige og lure ord! Trekk pusten og senk forventningene er nok det beste jeg kan gjøre ja :-)

 

Og heldigvis er ammingen noe av det som fungerer bra, er visst litt av en ammemaskin, lillegutt var tilbake på fødselsvekt etter fem dager ;-)

 

Og neste gang jeg skal dusje skal jeg defintivt ta med meg vippestolen, krysser fingrene for at det fungerer bedre!

[Lillepusen-78]

Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Gutten vår er 6 uker, og vi hadde en ganske tøff periode da han var 2-3 uker. På den tiden hadde han økedager og antakelig en del magevondt. Det går mye bedre nå, så du må huske på at det plutselig kan snu for deres også

:-) Jeg var så sliten og kjørt at jeg begynte å grine av den vg-reklamen med hun som sier "til helgen kanskje", hvis du har sett den, fordi det på en måte var sånn vi hadde det før. Plutselig var det ikke tid til noe annet enn amming og baby, ikke tid til meg selv, ikke tid til å være kjærester, ikke tid til å spise sammen osv.... Og mange bekymringer for den lille, ammingen, stell..... Jeg følte (og gjør delvis det ennå) at alle andre er mye flinkere enn meg med babyene sine, får roet dem mer, har mer rutiner osv. Men jeg synes det er i ferd med å bli ganske bra nå.... Masse lykke til :-) Og ang café.... Jeg er ikke i nærheten av å tenke på å dra på café en gang.... Det eneste jeg "skeier ut med" er å gå lange trilleturer + handle ;-)

[Lillepusen-78]

Gutten vår sover best på dagtid når han ligger ute i vogna eller inne i vognbagen. Inne legger vi ham ofte på siden i vognbagen med en sammenrullet dyne bak ryggen hans. Utenom dette er det veldig vanskelig for ham å finne roen. Hvis været er dårlig setter jeg vinduet på vidt gap på soverommet, tar på ham utetøy og legger ham i vognbagen. Det pleier også å funke bra... Bare noen tips hvis du ikke har prøvd det. Og vi prøvde vippestolen første gang i går. Den storkoser han seg i!!

[Høna08]

Hehe, vi hadde det akkurat som i reklamen før vi og ;-) Så kjenner meg veldig godt igjen i det du sier. Føler akkurat som du beskriver og det er sååååååååå godt å høre at ting blir bedre og andre har vært igjennom det samme. Og angående kafe så har jeg fortalt venninnene mine at jeg satser på å bli med i 2009 ;-)

[Lillepusen-78]

Ja, det hjelper å høre at andre er i samme situasjon :-) Satser på mer sosialt liv i 2009 jeg også. Iallefall en eller annen gang i løpet av det året ;-)

[2hærligegutter]

Mitt råd er:

*Ta med deg babyen på badet plaser han tett intil dusjen, Her roet gutten seg av dusj lyden.

 

*Når dere skal sove på dagtid, sov sammen, mage mot mage. Lillegutt sov bare 30 min lurer frem til han var 4 mnd ca, for å få han til å sove lenger sov vi sammen mage mot mage, da kunne vi sove i et par timer.

 

*På kvelden er det naturlig å amme mye, lenge og ofte, fordi da er produksjonen litt dårligere og babyen spiser seg opp for natten. Jeg vekte mini for kveldsstelet kl 19 for da ble vi ferdige med kveldsammingen til ca 24, og gradvis tidligere. Til å begynne med sov han i vognbagen, da kunne jeg legge han i den nede i stua og bare bære han med meg opp når vi skulle legge oss. La han vel ikke i senga før han var nærmere 3 mnd, sov i bagen på gulvet nedenfor meg.

[LilleMy08]

Veldig normalt. Vi hadde det på samme måte. Bit tennene sammen! Det går over til bedre tider.. Med nye utfordringer ;o)

Kos deg med den lille

[Trulte76]

jeg har sjømann jeg da..så han var hjemme til lille var 5 uker.

Men de første ukene var jeg også veldig sliten. lille var skikkelig mamamdalt, og skulle bare være i mitt fang. Følte jeg ikke gjorde noe annet enn å amme. Han ville ikke ligge i stolen eller på teppe på gulvet, han skulle være i fanget.

De første 2 ukene sov han 3 timer i strekk, men etter det var det max 1 time, og mye våken på dagen. Han var heldigvis flink på natta. Bare sov og spiste da. Men var sliten av å ha han i fanet dagen lang.

 

Men det forandret seg helt da han var 5-6 uker. Da ble jeg også alene i 4 uker før pappan kom hjem fra sjøen.

 

Nå er han snart 12 uker, og ting går bare bedre og bedre. Så etter 5-6 uker så var jeg mere opplagt og ikke så sliten lengre

 

1mnd er værst synes jeg..etter 3 mnd er det enda bedre..

[Tjukkemagen *m/jente 1.mai*]

Vil bare gi deg en stooooooor klem. Det er lett å si det blir bedre, (og det blir det!!!!) men når man står midt oppe i det så er det forferdelig slitsomt. Kjente meg så utrolig godt igjen i innlegget ditt, og jeg synes du har fått mange gode råd. Særlig det med å senke forventningene litt. Det ble ikke som du hadde tenkt, men det betyr ikke at du ikke kan gå på café og kose deg sammen med venner etterhvert som mini roer seg litt. Jeg kan bare si at jeg har verdens nydeligste gutt, men det var dager da jeg lurte på om det virkelig var SÅNN det skulle bli å bli mor når gutten bare skrek, og sambo og jeg fløy i tottene på hverandre av bare desperasjon. Nå er han 3 1/2 mnd og stort sett alltid blid! Lett å ha med å gjøre, lett å ta med seg overalt, sover når jeg legger ham i sengen uten byssing og amming i ett strekk. Nå håper jeg du slipper kolikk, det høres ikke helt slik ut slik du beskriver det, men mange barn er urolige en periode likevel. Ikke vent for lenge med å kontakte lege eller helsesøster dersom du blir veldig veldig sliten, eller mini bare hyler. De kan komme med mange råd. For meg var fastlegen en kjempestøtte, hun stilte opp, ville virkelig hjelpe. Og bare DET er en trøst å vite at folk tenker på deg! Jeg ble faktisk sykmeldt fra permisjonen min en periode slik at sambo kunne være hjemme (overtok "min" permisjon) for å hjelpe meg; jeg var så sliten!

Et par praktiske råd:

Spis når du ammer! Pass på å ha noe i kjøleskapet som du lett kan ta med deg i hånda. Man glemmer lett seg selv.

Gå på butikken alene, om så bare for 10 min. Man blir lett litt gæærn av å være med babyen 24 t i døgnet, og har lett for å tro verden utenfor ikke eksisterer lenger... det gjør den :-)

Og så lurer jeg på om du har prøvd bæresjal? Det roet mini´n her veldig når jeg gikk med ham i sjalet. Når ALT annet ikke virket så hendte det han roet seg inntil meg når jeg gikk (og gikk....) med ha i sjalet. Det er ikke godt for mor å se at mini´n ikke har det bra heller, så sjalet ble en "pause" fra alt som var slitsomt for oss begge.

 

Ja, jeg kunne skrevet masse.... Men jeg håper at det snart vil snu seg for dere. Det blir bedre!!!! Massevis av trøsteklemmer fra meg!

[Lillemann blir storebror!]

hei der!

 

Åh eg føler me deg altså.. hadde d sånn eg også.. men vi sleit noe voldsomt me ammingen, så den tærte på alle kreftene mine.. men husker godt den følelsen av å ikke strekke til, alt handlet om minien og man fikk ikke engang tid til å dusje..mini her skreik også ganske mye en periode, men heldigvis hadde vi den ordningen at pappaen tok skrikingen, å mamma tok ammingen.. så fikk vi begge pauser innimellom... å cafe.. hah.. tror ikke eg var noen sted me minien før han va kanskje 8 uker, utenom på trilleturer aleine eller me mannen min.. Tror kanskje det tok en stund før morsfølelsen kom helt hos meg.. no merker eg at eg ville gjort ka som helst for lillemann, å det ville eg sikkert når han va 2 uker også.. men no kjenner eg det dypt inni meg.. eg e så gla i han at det gjør helt vondt fysisk inni meg noen ganger.. hehe..

 

Men ville bare si at når han va sånn 6-7 uker.. då hadde vi gitt opp ammingen etter 5 uker med helvete, 2 turer på legevakten, 2 turer på akutten og en innleggelse på sykehuset.. Uansett, så gikk vi en liten tur i byen vi tre husker eg.. å då så eg mange me store mager.. det var i sommer.. å då tenkte eg.. helt seriøst.. Stakkars, damer.. de ANER ikke ka de går til... det e ikke noe flott eller fint eller noe.. bare slit me alt... hehe.. så sånn va min tankegang i den tiden.. men no e lillemann 5,5 mnd, og eg storkoser meg... tenker faktisk tanken om at det sikkert ikke hadde vært helt galt å få en til om ikke så lenge... HAH... hører du d?.. den forandringen på bare 3-4 mnd.. hehe.. må le eg altså.. men hverdagen e bare så mye lettere.. han e enklere å ha med å gjøre, vi kjenner hverandre bedre.. eg vet korti han skal ha mat.. han tar smokk.. åså sover han en go del på natten... 5 natten no uten mat... krysser fingrene.. : )

 

Så bare stol på meg; been there done that.. men det blir bedre.. uff.. kanskje en mager trøst.. men håper det hjalp litt.. å husk setninger, stakkars damer, de aner ikke ka de går til.. åså 3 mnd etterpå.. hm.. ka me en til??!.. hehe..

 

 

[sena]

hei hei, ville bare si at jeg kjenner meg så innmari igjen. gutt ungen min er 3 uker og jeg er så sliten.han skal ha mat hele tiden,han sover 1,5 t. så skal han ha mat. slet litt med ammingen i starten( trodde jeg hadde for lite melk hele tiden), mistet mat lysten helt( men den har blitt bedre nå).har et venne parr som har en gutt unge 2 dager eldre enn vår og han sover hele tiden. han får flaske, vet ikke om det kan ha noe å si.?men føler at jeg kun gir pupp, trøst og kos. det er utrolig koselig, men er så sliten. han har hatt litt vondt i magen i det siste og.

 

jeg kan ikke planlegge så mye, og kafe besøk har jeg ikke tenkt på en gang.men må tenke at det blir bedre:) utrolig godt å høre at andre har det slikt og. man føler seg fort alene. man hører mest om de unga som sover hele tiden, men jeg tror også at folk holder kortene sine nær brystet sitt. tror de fleste har det litt tøft på starten, men ønsker ikke å nevne det.

 

men jeg ber folk over nå, hvis det de vil møte oss. gjorde det ikke starten, og det merker jeg nå. hjemme har jeg mer kontroll føler jeg.

 

lykke til videre og vi skal nok klare dette:) må bare ta 1 dag om gangen og prøve å ta det med ro.

[NormaJean]

får bare henge med på og si at vet også nøyaktig hvordan du har det. er nesten så du skulle beskrive hvordan det var da jeg kom hjem fra sykehuset.

var helt uforberedt på hvor slitsomt det kom til å bli. ja, man får det fortalt og man tror at det skal gå greit, men når man plutselig står der med en hylende unge, smerter etter fødsel/keisersnitt, brystspreng og såre brystvorter så er man ikke akkurat forberedt allikevel......

jeg var helt sjokkskada de første ukene, bare gråt og ville egentlig "putte ungen tilbake der den kom fra" hehe. så trøsten er vel at det kommer til å gå over, plutselig så er ikke ting så vanskelig allikevel og hverdagen går bedre og bedre. bare smør deg med tolmodighet.

men som endel skriver her, BRUK VIPPESTOLEN!

Vi hadde ikke vippestol de første 4 ukene og alt var vanskelig, lillegutt ville bare bli båret, når jeg la han ned begynte han å gråte.

men med vippestol så fikk jeg plutselig dusje og vaske håret, spist frokost og til og med sminket meg....... benytt deg av den:)

vil også anbefale bæresjal, ha ungen oppi når du skal støvsuge/vaske eller gjøre andre ting. min unge sovner tvert når jeg binder han fast;) desverre sover han ikke ellers med mindre jeg går tur.

vil og anbefale deg å kjøpe en motorisert uro. vi kjøpte vår for trumf poengene våres, www.trumf.no. halleluja, sønnen min ligger i lekegrinden og babler til den greia og koser seg så. beste kjøpet ever.

 

En annen ting som hjalp meg, det var faktisk å komme ut av huset. Gikk tur med andre trille venner, tok med meg ungen ut, lot allt rotet hjemme bare flyte, og dro på cafe.

Kle på deg (pynt deg litt;) og ungen, drit i allt som egentlig skal gjøres og vis han frem til de som vil se. Rydde kan mannen din gjøre;) ingenting er bedre for morsfølelsen enn å se hvordan andre syns at babyen din er finest i verden og du kan stolt vise frem vidunderet.

 

som alle andre skriver, DET BLIR BEDRE:)

 

klem

 

[Lille skatt og lillesøster]

Huff, det knyter seg i magen min når jeg leser innlegget ditt. Den første måneden var fæl!

 

Synes han skulle ha mat hele tiden ellers gråt han. Var dønn sliten av mangel på søvn, hormonfall og brystvorter som føltes som de skulle falle av. Og morskjærligheten jeg fikk da han ble født forsvant som dugg for solen. Satt bare igjen med en enorm ansvarsfølelse, ellers følte jeg meg helt nummen innvendig.

 

Da han ble fire uker, snudde alt seg, nesten over natten. Han sov sammenhengende fra midnatt til syv om morgenen og han gråt nesten ingen ting. Nå smiler han og lager lyder og er stort sett blid.

 

Hold ut, det er ikke sikkert det er lenge til du får litt mer kontroll over situasjonen. Og som andre skriver, kom deg ut alene, om bare for ti minutter, ta deg en lang dusj mens far passer og kjøp deg noe å bære han i og en vippestol. Det er verdt hver eneste krone.

 

Stor klem!

[Mamma til gutt 08.07.2008]

Et annet tips som fungerte veldig bra for meg, var å ta med babyen inn på badet, kle han naken og legge han på håndkle på golvet. Gjerne med et av de engangs-stelleunderlagene under, siden han ofte tisser når han er naken Gutten min kunne skrike og skrike og skrike, og var stille og fornøyd med en gang han fikk ligge naken og sprelle litt

[lille sprelle]

Flere som kjenner seg igjen. Jeg var døden nær flere ganger i forbindelse med graviditet og fødsel. Fikk prematur og de første 3 mnd var bare amming, flasking og pumping.

 

MEN det går over - nå er hun 8 mnd og måltider går som en lek og er stort sett blid.

 

anbefaler sterkt å kjøpe bæresjal. da får babyen den nærheten den lengter etter

 

en annen anbefaling er å sove og dele på ting på skift!

 

hva om du pumper ut litt melk på morgnen og stuper i seng på kvelden mens pappaen gir resten på flaske (da får de seg en kosestund - kan jo bruke mme også)

du får deg litt mer enn 2 timer sammenhengende søvn og blir i bedre form!

 

 

[Høna08]

Tusen takk for alle de hyggelige svarene! Bare det å høre at det er flere der ute som har vært igjennom det samme og som nå bare stortrives med babyen gjør at jeg får motivasjon :-)

 

Bæresjal har jeg faktisk, men synes det har vært litt stress å knytte, men ikveld skal jeg og pappa legge oss i hardtrening ;-) Heldigvis har jeg en fantastisk samboer som stiller opp fra det sekundet han kommer hjem fra jobb, så om kvelden er det litt min tid med dusjing, nettprat og så tar jeg bilen og drar og handler mat for å få litt tid for meg selv. Og om ikke mange dagene kommer besteforeldre på besøk (som heldigvis ikke skal bo her, men rett i nærheten) og de er så innstillt på å avlaste meg.

 

Så nå skal jeg bare ta en dag av gangen og så blir det vel jeg som går om noen måneder og lurer på når jeg skal få meg nr. to ;-)