skeptisk til medisinering

[Anonym bruker]

men så usikker på hva som er best...syns nå at ting fungerer, men kosthold og rutiner...men lurer av og til på om jeg har tatt feil valg..bør vi ty til medisinene??+

 

Trenger erfaringer og innspill

 

er så redd for at mitt glade barn skal bli kaldt..

[skjelvekrøller]

Hvorfor tenker du at barnet ditt trenger medisiner hvis alt fungerer bra med kosthold og rutiner? Får du tilbakemeldinger fra andre om at det ikke fungerer så bra som du har inntrykk av? Eller er det fordi medisinering er eneste anerkjente behandlingsmetode, satt litt på spissen?

 

Får du selv inntrykk av at ditt barn er kaldt? Jeg vet forresten ikke helt hva du legger i det heller...?

 

Vi bruker gluten- og melkefri diett og tilbakemeldingene fra skolen etter halvannet år er at vårt barn fungerer på lik linje med de andre barna i klassen. Jeg ville aldri, aldri bytte dietten ut med medisiner.

[Anonym bruker]

Ting fungerer..men må holde en staram diett, og det er til tider slitsomt..skal så lite avik til før adhd symtomene kommer:-)

Han er ikke kald..tverimot en sprudlende kar..selv om det går noe i berg å dal bane...har hørt at medisinen kan gjøre de mer stabile..men vil ikke at han skal miste de såkalte toppene sine..om du skjønner.

 

Har hele tiden vært i mot medisinering...men vil høre litt erfaringer..har han det bedre inni seg om han får det???

 

 

Kan du fortelle mer om dietten deres?

Hva m sukker??

[Anonym bruker]

Jeg kan forstå hva du mener med det du skriver. Jeg har tenåring med sterk ADHD, Og den H'en er veldig tilstede;)

 

Det flate/kalde var der aller mest under tilvenningen. Etter det normaliserte ting seg. Selv om jeg fortsatt ser at morgenene uten medisinens virkning er mer "boblende" enn resten av dagen. Likevel tror jeg at her trenger vi medisinen. Det er ikke bare glede/latter/tull en skal ha i livet, men en skal fungere i hverdagen, sammen med andre, og lære noe på skolen i tillegg.

 

Han ber selv om medisinen(om jeg glemmer å legge frem en morgen), så noe gjør det nok i positiv retning for ham, sånn innvendig.

 

Vi har ikke prøvd diett, fordi ungen har alltid vært så utrolig kresen.

 

Her har aldri sukker vært det største problemet, men vanlilin/vanilje er mye verre. En fløteis er ikke velkomment her i huset.

[skjelvekrøller]

Ja, man må holde stram diett. Og det _kan_ være slitsomt, det er jeg enig i. Ikke helt enkelt å få til heller alltid, når "usynlige ting" kan være utløsende. Det falt meg f.eks ikke inn at druesukker skulle kunne være noe annet enn "av druer" før jeg begynte på diett. Det kan altså være fremstilt av hvete... Det er vanskelig, men det blir lettere etterhvert. Man lærer hva man kan ha og ikke, enten ved å lese innholdsfortegnelser, eller som med druesukker eller glukose(f.eks); prøve seg forsiktig frem.

 

Vi spiser strengt naturlig gluten- og melkefritt. I tillegg styrer vi unna vanilin, de "vanlige tilsetningsstoffene" som det blir advart mot og soya. Når det gjelder sukker, erfarer vi at det forsterker andre reaksjoner. Altså, får vi i oss litt hvete, så blir reaksjonen større hvis den kommer sammen med sukker. Vi har ikke sukkerforbud, men vi forsøker å spise lavkarbodiett for blodsukkerets skyld i det daglige, så det begrenser seg selv

 

Før vi så om dietten virket, hadde jeg følgende innstilling til medisinering: Jeg var mot det, men hadde ikke tenkt å ri prinsipper, nekte for enhver pris og frata mitt barn muligheten til å få ro i seg selv til å utnytte sitt hele og fulle potensiale. Jeg omgås noen barn på medisiner og har aldri tenkt over at de virker noe kaldere enn andre. -men nå kommer jeg til å se litt ekstra godt etter ;-)

 

Hvor lenge har dere gått på diett?

[skjelvekrøller]

Vanilin er vel en ting, ekte vanilje noe helt annet? Iallfall møter jeg på folk som sier at ekte vanilje går helt fint.