Et stort barn?

[Anonym bruker]

Det var ganske lenge siden jeg har sett barnet til venninnen min pga de bort langt unna. Ble nesten litt sjokkert når jeg så barnet, så stor....Ungen er 18 mnd gammel og veier 16 kg. Er ikke så veldig høy, cirka et hode større enn min ettåring som er 74 cm. Venninnen min sin ser ut som den er dobbelt så gammel som min unge og er virkelig veldig lubben, liksom litt mer enn hva som er god babylubbenhet tror jeg.

Kostholdet er nok ikke det beste, det går veldig mye i saft og kjeks, bolle og godterier og lite faste måltider. Men er det bare derfor ungen er så stor eller kan det være genetisk også? Foreldrene er ikke små, men heller ikke så veldig store.

Ble litt bekymret for om alt er i orden med stoffskifte etc, og de går ikke på helsestasjon heller så det er ingen som følger opp dette barnet. Men jeg kan jo ikke begynne å si noe om at ungen dems er for tykk og spiser usunt...samtidig synes jeg synd i ungen, det virker ikke sundt...

[Anonym bruker]

Uten å rope for høyt, hva med en liten bekymringsmelding til barnevernet? Tenk hvor lite som skal til av hjelp fra utenforstående for at dette barnet kanskje får det mye bedre. Jeg kan ikke komme på noen annen instans å kontakte, og jeg forstår godt at det er vanskelig å si fra til foreldrene.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det må være mye bedre å snakke med foreldrene til barnet før man kontakter barnevernet med bekymringsmelding! Det kan faktisk hende at foreldrene er bekymret og engasjert i tilstanden til barnet, men at det kanskje ikke er så greit å snakke om det med andre? Hvis en utenforstående viser bekymring, kan det også åpne øynene hos foreldrene dersom de ikke har tenkt på dette før. Det går an å snakke med dem på en ålreit måte slik at de ikke får følelsen av å bli dømt for å være elendige foreldre. Hva med å spørre på en litt "nysgjerrig" måte?

[FletteMette&DenLangeMelkeveien]

Bekymringsmelding til barnevernet? Nå får du rulle inn da annie! Det er litt drøyt å ringe barnevernet for dette? Selvfølgelig er barnevernet der for å hjelpe familier men det er uansett en stor påkjenning for foreldre dersom noen "melder dem til barnevernet".

 

Prat med venninna di, og finn ut hvordan han ligger på kurven sin og hva de sier på helsesatsjonen. Noen barn er store, og dersom han er et hode høyere enn din sønn er han faktisk ganske høy også. Jeg tror faktisk ikke at 16 kilo er veldig veldig mye for en et og et halvt år gammel gutt (mye er det selvfølgelig, men jeg tror ikke det er unormalt). Jeg synes du skal høre hva venninnen din selv tenker, men uten å tråkke på noen tær eller ta det for gitt at hun feter opp sønnen sin. Det er uansett ikke sikkert at det du så av hans kosthold er representativt for hva han spiser til hverdags.

 

Hilsen mammaen til en kvikk og flott bitteliten jente som veier under halvparten av sønnen til venninna di, og som ville blitt veldig lei seg dersom noen hadde insinuert at hun ikke gav datteren sin nok mat og ringte barnevernet av en slik grunn uten å prate med foreldrene først.

[*Rutletutt*]

Helt enig med FletteMette&DenLangeMelkeveien!

 

Hilsen mammaen til enda en kvikk liten, sunn frøken som er ca like stor som FletteMette sin jente, som også hadde blitt rimelig lei seg hvis noen hadde gått til barnevernet og insuert at jeg ikke ga jenta mi nok mat....for hun er et lite matvrak;o)

 

Jeg har forresten en venninne med en gutt som er litt eldre enn Milla, som er sikkert dobbelt så tung og mye høyere....men har aldri falt meg inn å melde henne til barnevernet for det! Han er bare stor og har ligget øverst på kurven hele tiden - mens min jente ligger langt under....noen bare ER sånn. Har vært på mange kontroller på sykehuset pga vekten hennes, men hun er helt frisk og bare er liten - sånn er det bare - på samme måte kan andre være store;o)

[Anonym bruker]

HI her. Takker for svar, mange gode råd. Og jeg ser at dere med de bittesmå jentene reagerer veldig og det forstår jeg, dere har jo på en måte det samme problemet bare andre veien og vet hvor sårt det kan være når andre tror ting.

Men her er det altså litt annerledes da...for det første så er ikke barnet en gutt, hvis det har noe å si så er det altså ikke en svær og kraftig gutt.

For det andre så er det ikke bare størrelsen i seg selv, men det at kostholdet tydeligvis er svært dårlig. Jeg vet at det finnes små og store barn og variasjonen er stor på hva som er "normalt". Men det kan ikke være bra å være så stor på så dårlig kost...

Det som gjør det litt vanskelig er at foreldrene ikke later til å innse problemet i det hele tatt, snarere tvert om. Virker som de mener at det er mitt barn som er for lite og at deres er det normale liksom. Barnet mitt ligger midt i normalområdet.

Dette barnet følges av forskjellige grunner ikke av helsestasjonen, det er derfor jeg på en måte føler meg litt kallet til å "hjelpe til". Hadde jeg visst at hs fulgte dem opp så hadde det vært litt annerledes.

Men jeg er enig i at å gå til barnevernet blir for dramatisk, det tror jeg ikke vil gavne barnet heller, bare gjøre det vanskelig for alle parter.

Antageligvis får jeg vel bare la det ligge og håpe at det går seg til av seg selv.

[Anonym bruker]

Saken er bare at om noen år er det kanskje en stor, overvektig jente med dårlige matvaner som er ulykkelig....Foreldre har et ansvar for å ta vare på barnas kropper til de er store nok til å overta ansvaret selv.......

[Anonym bruker]

Barnevernet er der for å hjelpe barnet, de kan jo gå inn i et hjem og komme med veiledning til foreldrene. De skal jo ikke hente ungen ut av hjemmet ved slike tilfeller.

 

Det kan jo også stilles spørsmål ved hvorfor disse menneskene ikke går til helsestasjonen for kontroller? Det er jo tydelig at det trengs. Eller er de "verdensmestere"?

 

Stakkars unge, som 2.klassing på barneskolen er så fet at han ikke orker å være med å spille fotball med de andre gutta. Har konsentrasjonsvansker fordi kostholdet er dårlig og blir hengende etter i fag. Bare fordi noen ikke "turte" å ringe barnevernet i 08. Synd.

[trulletrollemor]

Det var da voldsomt! Jeg mener at dere overreagerer. Jeg kjenner jo ikke venninnen til HI og vet ikke hvilke refleksjoner hun har, men å trekke konklusjonen at barnevernet burde kobles inn etter et treff med barnet er å strekke det vel langt, synes jeg.

 

Jeg er mamma til to store barn. Selv er jeg liten og slank, og pappaen er høy og veldig slank. Vi har et sunt kosthold i familien, drikker aldri saft, spiser omtrent aldri kake/bolle/godteri. Dette gjelder selvsagt også barna. De har normalt god apetitt, og det er ingenting galt med dem.

 

Minstejenta er 13 mnd og veier 13.5 kg. Hun er lang og god og rund. Jeg tror personlig hun "trenger" litt størrelse for å vokse seg inn i den kroppen hun skal ha etterhvert, regner med at hun blir høy som sin kusine på farsiden. Storebror på snart fire var også stor som baby, og han er nå en slank og sterk gutt - kanskje litt tyngre enn gjennomsnittet, men overhodet ikke tykk.

 

Jeg skriver dette for å vise at det finnes flere varianter, og at veldig mange av variantene er "normale": Bekymret ville jeg ikke vært før barna er for det første er eldre og viser problemer med normal fysisk aktivitet. Overvektige barn i skolealder er noe annet. Småtroll på 1-2 år har mange måter å vokse på.

[Anonym bruker]

HI sier jo også at kostholdet ikke er det beste, men hva vet vel hun? Eller.. ?

 

Hva pokker skal man gjøre med foreldre som ikke tåler/tar selvkritikk og man selv er bekymret for barnets ve og vel?

 

Syns det er merkelig at så mange er så forskrekket for barnevernet. Har dere virkelig så dårlig erfaring med dem, alle sammen? Det går jo an å ringe og snakke med dem, fortelle hva saken gjelder og spørre hvor man skal henvende seg. Og det uten å røpe hvem dette gjelder. Jeg har ikke erfaring med barnevernet selv, men har da venninner som har vært koblet til dem, og de har hatt et greit samarbeid.

[FletteMette&DenLangeMelkeveien]

Det er forskjell på å ringe barnevernet og be om råd slik du sier her og å ringe inn en anonym bekymringsmelding som ble nevnt tidligere i tråden.

 

 

[Anonym bruker]

"Det var ganske lenge siden jeg har sett barnet til venninnen min pga de bort langt unna."

 

"Kostholdet er nok ikke det beste, det går veldig mye i saft og kjeks, bolle og godterier og lite faste måltider."

 

Sender "venninnen" din deg menyoversikter ukentlig da siden du vet hva de pleier spise til daglig? Eller har du montert overvåkningskameraer hjemme hos dem?

 

16 kg er forøvrig ikke voldsomt mye for en på 1 1/2 år.

[Anonym bruker]

Hei og hå du anonym 16.40.

 

Neida, jeg har ikke montert noen overvåkningskameraer noen steder jeg.

Men du klarer ikke å forestille deg at man kanskje sees over flere dager da og at man i en sånn situasjon kommer ganske tett på hverandre. Selvom jeg selvsagt ikke er flue på veggen hjemme hos dem når de spiser sine måltider ellers så vises jo en del når man bor tett på hverandre en ukes tid da skjønner du. Dessuten tror jeg de fleste vil forsøke å gjøre det best mulig i lag med andre, slik at det i realiteten kanskje er ennå mer usunt når man er alene.

Og ja, mammaen har fortalt nok om barnets kosthold til at jeg synes det er skremmende og merkelig at hun ikke selv tar affære og f.eks skaffer hjelp.

Husk at det er ikke de voksnes følelser det handler om, det er barnas helse.......