Gleder meg ikke alltid over å være gravid

[Anonym bruker]

Det kan gå flere dager der jeg ikke gleder meg til å bli mamma . Er dette unormalt?

Jeg syns ikke at å være gravid er det beste som noen gang har hendt meg. føler at alle andre her inne gleder seg konstant.

[Anonym bruker]

hei du ! føler jeg har det samme som deg, gleder på en måte, så kommer dager der jeg sitter å tenker mye for meg seg, å ikke har så lyst på ungen, veldig vanskelig tid dette syns jeg, får jeg har aldri hvert sammen me faren til ungen i magen min, så tenker masse på at det var et "uhell" at jeg ble gravid akkurat no.. men har jo lyst på ungen, det kjem til å bli kjempeartig. sjøl om jeg kunna vente et par år til jeg har både kjærest, å en å dele live me!

[Anonym bruker]

Det er slettes ikke unormalt å føle seg slik som deg. Jeg hadde det slik da jeg gikk med nr 1, men du verden for en lykke det har vært etter at han ble født.

Jeg hadde i perioder veldig dårlig samvittighet fordi jeg ikke hadde den gleden av å "strutte" og føle meg flott under svangerskapet, men det erfarte jeg at det var mange som hadde de samme tankene som meg når jeg først begynte å snakke om det. Nå går jeg her med nr 2 og magen er blitt nokså synlig, og tanken på at jeg skal bare bli større og større prøver jeg å skyve unna meg. Jeg bare gleder meg til svangerskapet er over og jeg kan sitte der med den lille i armene.

Jeg tror ikke det er så mange som tør å si at dette opplever jeg ikke som en flott og fantastisk tid, vi hører nok mest om de som synes dette er bare gleden og flott er det for de tenker jeg ;-)

[Thea3]

Husker også at jeg følte det slik da jeg skulle ha min første. Det er nok fordi vi er redde for det ukjente. Uansett i 9 mnd er du kjempe klar for fødsel og baby:-)

[Anonym bruker]

Ja, det tar en stund å vende seg til tanken!

Det er jo helt absurd å forestille seg livet med et barn, har ingen forutsetning for å vite hva det vil si. Men vi vil jo dette, og det blir litt mer virkelig for hver uke som går...

[to_tette?]

Det kommer tunge dager, og det kommer glade dager. Det er helt normalt. Selv om det virker som om alle andre bare gleder seg, har de også helt sikkert noen vanskelige dager. Det er dessuten mye lettere å si til andre at man gleder seg, enn at man synes det er tungt og vanskelig!

Det er ikke bare en fysisk belastning å være gravid, det kan også være en psykisk belastning. Det bærer med seg mange bekymringer, for barnet i magen, og ikke minst for fremtiden! Selv følte jeg meg motarbeidet av alt og alle da jeg var gravid forrige gang, det var som om universitetet, lånekassen, NAV, legen, osv osv bare prøvde å gjøre ting vanskeligere for meg.

Det kan være både tungt og vondt å være gravid. Og det er mye arbeid å ta seg av et lite barn! Noen ganger kan man være så sliten, at man ikke klarer å være glad og "lykkelig".

 

Det viktige er at du faktisk gleder deg noen ganger! Hvis de vanskelige dagene tar helt overhånd, og du BARE har det tungt, så må du ikke nøle med å søke hjelp! Jeg er sikker på at alle de andre har noen dager da de ikke bare gleder seg til å bli mamma! Men de gleder seg det meste av tiden

 

Jeg håper du har en flink jordmor som du kan gå til og snakke med!