Nå er jeg lei meg

[Gjest]

Jeg er en jente på 28 år som nettopp har fått påvist PCOS. Det var i forbindelse med at mannen min og jeg ikke har klart å bli gravide. Vi har forsøkt aktivt i ca ett år, men har egentlig ikke brukt prevensjon de siste 4 årene. Er det noen som kan gi noen begynner tips? Jeg kjenner meg veldig tung akkurat nå, og vet ikke hvor jeg skal begynne. Behandlinger? Gode råd om hva jeg selv kan gjøre for å bli gravid? Gode leger/spesialister rundt Oslo? I tillegg kommer dette med uønsket hårvekst. Selv om det er graviditet som står øverst på ønskelista, tar jeg gjerne imot gode råd rundt hårfjerning. Har forsøkt det meste uten ønsket resultat, vurderer laser. Gode råd tas imot med takk!

 

[Sugar&spice<3<3]

Hei, vil bare si at jeg er i samme båt som deg. Sluker all informasjon jeg kommer over vedr. PCOS.

 

Så dytter denne opp..

[Gjest]

Hei jenter.

 

Jeg er ikke akkurat den mest erfarne pcos'eren, men jeg vil gjerne svare dere ut fra min erfaring.

 

Først av alt: Kjedelig at dere også har blitt "som oss". PCOS er ikke kjekt i det hele tatt. Men det er fullt mulig å leve et godt liv med PCOS. Her er mine erfaringer:

 

I 2005 hadde jeg en exu, som kroppen ordnet opp i selv. Graviditeten var ikke planlagt, men vi visst at noe kunne skje, da vi ikke brukte prevensjon. Det var utrolig vondt og trist å miste, men vi gikk videre og tenkte på å starte prøvingen på ordentlig. Men vi prøvde ikke aktivt, og tenkte at det vil skje når det skjer.

 

I 2007 ble jeg gravid igjen, denne gangen hadde jeg en sa som resulterte i 8 uker med masse smerter og store blødninger. Jeg vet ikke hvor langt jeg kan ha vært på vei. Jeg hadde mensen i august og begynte å blø i november. Men syklusene mine hadde vært noe ustabile, så de ante ikke hvor langt jeg eventuelt kan ha vært på vei heller. Jeg var ofte inne til innvendig ul, og en av gangene spurte jeg om de kunne sjekke eggstokkene mine. Og det var da jeg fikk min diagnose: Pcos. På eggstokkene så de masse små cyster, og på bakgrunn av min historie og mitt utseende fikk jeg diagnosen. Det var veldig trist å miste enda en gang, men det var samtidig godt å få vite hva som var "feil" med meg. Jeg hadde mine mistanker om at noe var feil, så det var godt å få en diagnose.

 

Jeg begynte på Feminil når jeg var ferdig med å blø etter sa'en. Det var godt å få stabilisert hormonene, og å slippe å tenke på graviditet en stund. Jeg gikk på disse et halvt år før jeg sluttet, og deretter var det meningen at vi skulle starte med aktiv "babylaging". Jeg har en mann som er sjømann og det gjør ikke akkurat saken lettere... Men vi er i gang nå, omsider...

 

Jeg har tatt blodprøver denne måneden, på dag 16 og dag 21. Dette var for å sjekke progesteronnivået, men har ikke fått svar enda, da legen er på ferie. Men: I GÅR TOK JEG EN EGGLØSNINGSTEST, OG DEN VAR VELDIG POSITIV! Det har jeg aldri opplevd før! Er veldig spent på den kommende måneden. I tillegg begynte jeg på ketolysekuren i september. Den hjelper på å stabilisere hormonene, vekten og humøret Så kanskje den har gjort underverker??

 

Dette er min historie. Dersom dere ønsker å sende meg en pm må dere gjerne gjøre det. Jeg skal svare dere så godt jeg kan!

 

Lykke til!

 

fra

[summerbaby]

Det er mange av oss her skal du vite, selv om det ikke er noen trøst når man har fått diagnosen..

 

Min trøst er at det går an å få barn selv om man har pcos, så man kan ihvertfall ikke gi opp før man har prøvd.. Jeg er i den situasjon at jeg må ned noen kilo før jeg skal igang med tredje offentlige ivf forsøk, men det i seg selv er ingen enkel oppgave.. Så om du er overvektig, kan det være en start...

 

Håper du finner en måte som hjelper dere..