Når foreldrene ikke bor sammen lengre...

[MiniBassen]

...hva er da best for barnet?

 

Dattera mi er 2 år. Jeg og pappan bor hos henne annenhver uke (hun bor fast i hjemmet, mens vi bytter på å bo i en ekstraleilighet, slik at hun slipper å flytte frem og tilbake...).

 

Er det best å ha klare strikte regler om at det er annenhver uke, eller er det greit å komme på besøk av og til i den andre sin uke? Jeg bare tenker... Blir hun forvirret av at vi bare stikker innom av og til? Eller?

[Anonym bruker]

Vi flyttet fra hverandre når sønnen vår var to. Vi delte 50/50 og barnet flyttet fram og tilbake hver fredag. Vi byttet på barnehagen slik at far leverte den fredagen mor hentet osv slik ble det bytting på "nøytral grund" og aldri noen dramatiske overleveringer. De første to årene ble det forvirring,ja, om vi feks sendte han en dag til den andre foreldren som "barnevakt", derfor forsøkte vi så godt som mulig å bruke besteforeldre osv som barnevakter de dagene.Hvis det feks var stengt i barnehagen har vi også hatt overlevering hos en besteforelder e.l. Dvs at far feks har kjørt barnet til besteforeldren eller en annen barnevakt og så har jeg hentet der. Det å ha et bosted for barnet er noe jeg tror fungerer en kort stund og ingen varig løsning. Hva når en eller begge finner seg ny kjæreste osv? Har sett flere venninner som "av omsorg" til barnet har omgåtts barnefaren som en venn. gjort saker sammen osv. Dette har ALTID skjært seg når en eller begge har funnet seg en ny. Derfor mener jeg at det er like godt å få rutiner på slik det skal være i fremtiden med en gang. Det eneste dere kan gjøre mht å gå på besøk osv i uken barnet ikke er hos dere er vel å prøve dere fram. Hos oss hadde det ikke gått. Se hvordan barnet reagerer og om det fungerer godt å skilles etter en kort periode. Fungerer det ikke må man bare la vær..