Huff.. syns det er litt trist når folk skriver om amming , kos med nyfødte babyer.. og nærhet..

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

Jeg vil også ha hatt det sånn:(

Føler jeg har gått glipp av så mye:(

[elibi -20.05.08 og 27.12.09]

Hvorfor føler du d? Ammet du ikke? Det er vell fullt mulig å kose og føle nærhet til en nyfødt baby selv om man gir flaske? Kan godt liste opp en hel del ting du kan være glad for at du har gått glipp av hvis det får deg til å føle deg bedre?

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

Jenta vår var dødsyk da hun ble født.. Så fikk aldri noe spebarnstid..

Fikk ikke holde henne før det hadde gått 6 uker.. Og det er tungt for et mammahjerte..

Har gått glipp av de 3 første mnd.. og syns det er skikkelig vondt

[vårina]

Hei! det hørtes kjempe tøft ut.

Hvordan går det med henne nå?

Mi jente gikk det bar med til hun var 3 mnder..etter det har det vært ut og inn av sykehuset og mange bekymringer osv

Skal inn å ta nye prøver til uken...håper det går bra.

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

joda... vi slapp og miste henne i hvertfall.. og etter alt som har vært er det et mirakel at hun lever. Og er relativt frisk..

Hva er feil med jenta deres?

[elibi -20.05.08 og 27.12.09]

Åååå, d var trist å høre!!! Da skjønner jeg jo veldig godt at du synes det er trist. Du får prøve å tenke på at du har den lille jenta di sammen med deg, og at hun er ditt lille mirakel jeg ser du kaller henne. Så får du heller ta igjen kosen nå,kos med henne heeeeeele tiden! Mener ikke å være kynisk når jeg sier dette, men vet om flere som ikke kan få barn som gjerne ville byttet... Mager trøst kankje men... Håper du klarer å se d positive i det etterhvert, men har selvfølgelig full forståelse for at d er vanskelig...

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

Og si at folk ville byttet med det vi har vært igjennom er rett og slett kvalmt..

Kan ikke sette ord på det engang..

[elibi -20.05.08 og 27.12.09]

Uff, unnskyld, mente d ikke sånn. Ser nå at d ble feil skrevet. Mente bare at jeg håpte at du klarer etterhvert å se det positive i alt det fæle, nemlig at du sitter igjen m en skjønn liten jente. Mente selvfølgeli ikke at de ville gå gjennom det dere har gjort!!! BEKLAGER igjen!!!

[FuckFace]

Hun mente vel kanskje at folk som har fått barn som IKKE overlevde mest sannsynlig ville byttet med deg....

Spebarnstiden er veldig spesiell og gøy, men det er også tiden som kommer fremover også!! Når du om 6 mnd ser på bilder av hvordan babyen din så ut idag klarer du ikke forestille deg at hun/han har vært så liten... Lev i nuet så godt det lar seg gjøre!

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

Jaja.. hører hele tiden at man skal leve i nuet.. men det går ikke ann og glemme.. og jeg tenker på dette hver dag..

Vi har bedt om støttegruppe på sykehuset. Men de har ikke noe og tilby oss..

For de som har vært igjennom det samme. Har mistet barnet sitt.

Eller sitter med barn som enten er sterkt hjerneskadet , eller hjerneskadet og multihandyc.

Så vi faller utenom alle støttegrupper. Så de hadde ikke noe og tilby..

[vårina]

Hun har hatt mange krampeanfall som de ikke finner ut av. Skal ta MR for å se om de kan se noe der...hu har også B vitamin 12 mangel..og jeg er helt frisk..så hvorfor hun mangler det er også ett spørsmål.

[ღ cindarella-twinsღ]

skjønner at du savner det.. dere har jo vært gjennom et mareritt, men som endte godt:) Man må tenke positivt fremover:) Husk at ikke alle babyer tar flaske, å det kan være ganske slitsomt..!! Men bra at du er ærlig om følelsene dine da:) Er jo da man bearbeider ting som har skjedd:) Du skal sikkert ha flere barn og da får du nok oppleve å amme et barn:) Nå kan du bare kose deg med jenta di å følge med på all utviklingen som skjer:) helt fantastisk:)

 

God klem til deg:)

[Maddiken]

Synes ikke det passer med støttegrupper for de som har gått glipp av de første mnd. Det er jo noe helt annet. De som har mistet barna sine, de får de aldri tilbake. Sorgen er jo en helt annen.

Du har mistet de 3 første mnd, men du har resten av livet med henne.

Gled deg over at hun er her, og ikke at du gikk glipp av starten.

Skjønner at det er tøft for deg, men det kan jo ikke sammenlignes med barn som er sterkt hjerneskadet og er multifunksjonshemmet.

Ettersom jeg forstå er barnet ditt friskt?

Hun har hatt en knalltøff start, ingen tvil om det. Men hun har vunnet mange kamper, mange kamper kanskje andre ville ha tapt.

Og hun er her, for å gi nye gleder, berike livet ditt.

 

Mener ikke at man skal glemme, eller ikke tenke på det.

Men kanskje er det en god grunn til at de ikke har støttegrupper for de som faller utenfor de gruppene du snakker om?

Kanskje du heller kan prate med en psykolog?

 

Lykke til videre.

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

For å gjøre historie kort..

Jenta vår ble født pga tabber på sykehuset med alvorlig fødselsasfyksi.

Nyresvikt, leversvikt, Gallestopp, tarmperfarasjon, lungekollaps og svikt i milt ,og kritisk væskeretensjon og ødemer.

I legeverden skulle hun ikke levd.

Hun har hatt utallige lungeblødninger og andre blødninger , operasjoner, gjennopplivninger+++

Og INGEN skal leve etter noe sånt. De ga henne null sjanse. Og ba oss planlegge begravelsen.

Og forbrede seg på at barnet sitt skal dø, skal jeg si er ikke lett.

Men til slutt fikk jeg ro i kroppen til å forstå at vi ikke hadde noe valg enn og gi slipp på jenta vår. Noe som var utrolig tøft.

Eneste som holdt liv i jenta vår var slangene , resperatoren..

Meeeeeen plutselig en dag snudde alt... og gradvis ble hun bedre og bedre...Noe som var umulig mente legene..

Men dere vil aldri forstå, ingen vil forstå.. Det som er problemet...

Jeg leter ikke etter noe støttegruppe for at jeg har gått glipp av 3 mnd..

 

 

 

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

Så herfra legger jeg denne tråden død...

[Nameless08]

Ser du har lagt tråden død..men jeg tar sjansen på å skrive litt om vår erfaring, selv om utfallet ikke ble helt det samme.

 

Vi fikk verdens skjønneste lille gutt i august 2005, vi visste ikke at han var alvorlig syk noe vi fant ut noen dager etter at vi kom hjem. Havnet på Riksen med han når han var en uke gammel og det viste seg at han hadde en alvorlig medfødt hjertefeil. Vi kjempet i tre uker for han med mange opp og nedturer, men måtte tilslutt gi opp kampen..

 

Men poenget mitt med å skrive her HI er at det jeg husker så godt og som jeg den dag i dag savner/sørger over (høres kanskje rart ut men...) er å kunne få kose med han uten alle ledningene og slangene han var koblet til. Det å kunne bære han rundt, amme han, trille han i en vogn og bare kose med han på fanget, det er en stor stor sorg i tillegg til tapet av han..

I dag har vi fått en liten frisk og rask jente men sorgen, og på en måte den dårlige samvittigheten for at man ikke fikk gitt det man ville til den lille gutten vår har blusset opp igjen. Det å ha fått en frisk baby viser oss hvor mye vi gikk glipp av med gutten vår i de ukene han levde..

Det er desverre ikke noe vi får gjort noe med i dag og vi har bare måtte lære oss å leve med tapet og heller glede oss over de barna vi har hos oss i dag.

(Vi har ikke vært med i noen sorggruppe men har heller støttet oss på hverandre og snakket mye sammen, noe som har ført oss nærmere hverandre.)

 

Håper jenta di vokser opp og blir en frisk liten frøken som du kan få mange mange lykkelige stunder med!

[Tante Flodbjørn]

Lilo:

 

Du vet ikke hva jeg har opplevd og ikke.

Jeg forstår mye bedre enn du tror....

 

Likevel kan jeg godt si det jeg sier.

[Tante Flodbjørn]

Gammel data, gammelt nick.

Jeg er Maddiken.

[Tjukkemagen *m/jente 1.mai*]

Hei Lilo! Høres veldig trist ut det du har opplevd. Vil bare si at jeg føler med deg. Nå kan jeg slett ikke sammenlikne meg med deg, for jeg fødte en frisk og fin liten gutt, men den nærheten og kosen savnet jeg også de tre første mnd. Mini fikk kolikk, skrek fra morgen til kveld. Men det ble jo ikke slik jeg hadde tenkt, med koselige trilleturer og besøk hos venner og familie. I steden var jeg murt inne i leiligheten med en illskrikende bylt som ikke gav oss et sekund fred. Så kosen tar jeg igjen nå, han er litt over 3 mnd og kolikken er borte heldigvis. Poenget mitt: Det blir ikke alltid slik man tror! Men prøv om du kan glede deg over små små ting hver dag! Jeg husker at mini smilte til meg en dag han skrek skikkelig ille, det reddet den dagen kan du si. Håper babyen din er bedre og at du kan kose deg litt etterhvert! Stor trøsteklem!