nå gruer jeg meg til babyen kommer

[marte81#har født#]

i dag hadde jeg ett skikkelig sammenbrudd.

har en sønn på 4 år,og en valp vi kjøpte i høst.

og sønnen min har drevet og slått meg, når han ikke får viljen sin.(greit han er i trassalderen men det skal ikke være sånn)

så tok jeg opp det med han i morrest.

da kunne han fortelle meg at han gjorde det fordi hunden fikk mere oppmerksomhet enn han.(det er mere arbeid med valpen enn jeg hadde fårestilt meg)

Får ikke så mye hjelp av mannen heller, han har en leder stilling og jobber mye, mest kveld.

han er sliten pga jobben, og strever med og komme seg opp om morgenen.

Hvordan skal det bli mår babyen kommer???

føler ikke jeg gjør noe annet enn å kjefte på guttungen og mase på mannen.

kjenner at jeg er skikkelig sliten til tider.

er det rett av meg å stille et ultimatum til mannen. i forhold til valpen.(han skal bruke den på jakt) enten hjelper han meg ellers får vi selge valpen.

 

 

 

[MissKitty]

Hva med å ha 4-åringen i barnehage? Du skriver ikke noe om hvorvidt han er det eller ikke. Da får du tid til deg selv og bikkja på dagtid, og gi gutten masse oppmerksomhet på ettermiddagen. Kjeftinga kommer det garantert ikke noe godt ut av.

 

Men hvis det er mannen din som skal ha hunden og har insistert på å anskaffe den, så ville jeg ha krevd at han tok mer ansvar for den også. Men man skaffer seg ikke kjæledyr for å kvitte seg med dem så fort det butter litt. Lykke til uansett hva det blir til. Ikke meninga å kritisere deg, altså.

[ajnav]

har du prøvd å få sønnen din mere intressert i å hjelpe deg med valpen?? som en slags felles oppgave dere to kan ha sammen?? for eks et nybegynner dressur kurs som dere kan ha som deres stund alle tre?? av egen erfaring har barn veldig godt av å ha "ansvar" / samhandling med dyr, kansje han føler seg mindre "til side satt " hvis du lærer han hvordan han skal lære valpen:)

Bare forslag dette her altså, håper det bedrer seg for deg ikke greit når man er sliten i utgangspunktet:) lykke til videre med baby,valp og gutten.

ps: hvis dette er en hund mannen din har tenkt til å benytte seg av og som ikke i utgangspunktet er en "familie" hund, ville jeg overlatt hoved ansvaret til han!

[Sussi82]

Jeg kjenner meg igjen her når det gjelder mann og hund. Nå har ikke jeg barn fra før av, men har til gjengjeld to hunder, begge av jaktrase, en valp og en voksen. Jeg og tenker veldig på hvordan jeg skal klare å ta hånd om en baby, to hunder og hus oppå alt. Mannen min jobber også mye, og det var han som ville ha hund nr to. Likevel har det ofte blitt sånn at jeg må ta begge hundene og huset, han klarer ikke engang å tømme søpla. Når man i tillegg er sliten og trøtt, og fødselen så smått begynner å nærme seg, så er det veldig lett å bli sint.

Det jeg har gjort er å kreve at mannen min lagde hundegård. Jeg kan ikke ut å gå på tur med hunder når jeg akkurat har født. Har dere plass til hundegård kanskje? Det ville hjulpet litt tror jeg. For da får du hunden ut av huset, og kan konsentrere deg om barna dine i stedet. I og med at det er en jakthund bør den kunne stå ute mye, så kan heller mannen din ta hånd om den når han kommer fra jobb. For det er absolutt hans ansvar å ta vare på hunden når det er han som skal bruke den! Og hvis du er usikker på om mannen din klarer alt arbeidet det er med å trene en jakthund, bør du virkelig sette deg på bakbeina og si nei. For ellers ender hunden opp som "sofabikkja", og mannen går lei av å trene og stelle hunden. Og da får du den oppgaven også....

 

Hvis dere ikke har plasse til hundegård er det en mulighet å ta hunden med på jobb. Evt. la den ligge i bilen litt. Det kommer selvfølgelig an på hva slags jobb mannen din har da. Jeg kjenner jeg har begynt å angre på at vi i det hele tatt kjøpte oss hund. Det er så utrolig mye arbeid med de, og huset må vaskes tre ganger så ofte. Men det hjelper å ha en plass til de ute altså. Håper dette var til litt hjelp. Kjente jeg ble litt irritert på dine vegne, kjenner igjen det at mannen vil ha hund, og så er det vi jentene som ender opp med å stelle den.

[Gjest]

skjønner at det kan være litt slitsomt ja.. det er en av grunnene til at husdyr står på vent hos oss.. skal ikke ha dyr før snella i magen sikkert er 4 år iallefall.. da skal vi ha hund.. Nå med en på 22 mnd og snart en baby har jeg rett og slett ikke tid til hund..

så jeg syns faktisk du kan ta det ultimatumet som du skrev til mannen din.. er jo ikke mer enn rett og rimelig at han skal hjelpe litt til ...