Hvordan er det å jobbe på sykehjem?

[Anonym bruker]

Vurderer å sette meg opp som vikar, men er litt skeptisk da det virker litt "skummelt"...

[Anonym bruker]

Det er veldig givende å jobbe på sykehjem. De gamle er så utrolig takknemlige for hjelpen de får. (De fleste iallefall) Og det er givende. Du jobber jo med mennesker som er på sitt siste stadie av livet, om du forstår. Samtidig er det MYE jobb, og ofte går man hjem med dårlig samvittighet fordi man føler man har for dårlig tid, og at man bare kjapper seg igjennom hele vakten.

 

Du må være forberedt på å tørke bæsj i alle mulige former og lukter, skifte bleier, hjelpe med dusj/vask/intimhygiene, vaske gebiss, mate.. Og dette skal utføres med en verdighet slik at pasienten ikke på noen måte føler seg "støtt"..

 

Jeg har opplevd at veldig mange jobber på sykehjem for pengene sin skyld. Men, man må faktisk tenke på at dette er mennesker som har arbeidet hele livet, ja, levd et helt liv og som nå skal få hvile, og få en verdig avslutning på livet. (Altså man kan jo leve lenge på et sykehjem, men, du skjønner sikkert hva jeg mener)

 

 

Så dersom du reflekterer litt over disse tingene, og fortsatt syntes det virker interessant, synes jeg absolutt du skal søke:)

 

 

[Anonym bruker]

beste jobben i verden! jeg er en ild skjel som virkelig trivest og ser gleden og utfordringen i å arbeide med eldre mennesker! og det er kjempe tøft med lite folk, lite penger, mye arbeid fordelt på få, og i større grad flere arbeidoppgaver, færre spl og andre faglærte.

 

men for meg veier det positive opp for det negativet!

[Anonym bruker]

Det er store variasjoner fra sted til sted. Du bør se etter hvor stor sykepleiedekning de har fordi det kan si noe om kvaliteten og prioriterinene. Vær tydelig på at du synes det er skummelt og at du trenger opplæring og en myk start.

[Anonym bruker]

anon 00.01

 

sånn tenker jeg og:) folk skal bare tjene penger men gidder ikke sitte i en butikk. og jeg merker iallefall på de som bare gjør det for pengene og de som går inn for jobben.

[Gjest]

Aaaaahhhh jeg blir så gla i sånne sykpleiere/hjelpepleiere som dere:)

Skulle nesten ønske at jeg taklet bedre intimting, for da ville jeg absolutt jobbet med dette jeg å.

Pleier å være på gamlehjemmet her med vesla og besøke noen oldeforeldre, og på tross at mange av disse menneskene ikke har det så bra (sykdom) må jeg si at de som jobber der er helt utrolige fantastiske mennesker:) De har det alltid veldig travelt, men prøver likevel å få alle til å ha det best mulig (til og med besøkende).

Dere er virkelig en yrkesgruppe som hadde fortjent så mye mere.

[Anonym bruker]

Jeg jobba noen uker på sykehjem, og måtte bare slutte fordi jeg ikke fiksa det. For det første sprang jeg ræva av meg på hver eneste vakt, og fikk utrolig vondt i ryggen av å løfte og forflytte alene - noe man selvsagt ikke skal gjøre, men hadde ikke alltid tid til å ringe på hjelp, siden det var alt for lite folk der.

 

Dessuten merka jeg at jeg "tok med meg arbeidet hjem", i den forstand at jeg ble liggende å tenke på brukerene der på kvelden før jeg skulle sove. Mange hadde det så utrolig trist. Jeg tenker faktisk på noen av dem fremdeles, selv om det er flere år siden (og de er sikkert ikke i live lenger heller..).

 

Jeg klarte ikke en sånn jobb. All ære til de som klarer å håndtere det!

[Gjest Nordavind fra sør]

Hvis man jobber på et sykhjem, med god rutiner og hyggelige medarbeidere, er det en kjempekoselig jobb. Men hvis ikke, kan det være verdens verste jobb.

[Gjest]

Som sagt over her: Man må tåle urin og avføring. Eller ikke tåle det, men takle det:-)

 

Det merkelige er med å jobbe på sykehjem, er at man blir utrolig fort vandt med "dritten" og klarer å like jobben pga. menneskene man jobber med. Jeg feks, trodde aldri jeg skulle klare det. Men nå ville jeg ikke hatt en annen jobb, jeg stortrives! Jeg jobber i somatien, altså med de tyngste brukerene. på vår avdeling er det sengeliggende pasienter, og slagpasienter. (Altså mange tunge løft) Men som sagt trives jeg, og kommer ikke til å bytte jobb:-)

 

Prøv noen vakter å se, kan hende du blir positivt overrasket!

[Gjest Sauen ruger for harde livet]

Jeg jobber som ufaglært, og stortrives!

I begynnelsen var jeg veldig redd for at jeg ikke skulle klare det.

Var redd for tidspresset, redd for luktene, redd for ganske mye egentlig.

MEn det gikk seg utrolig fort til, og nå går det strålende!

Jobben består i å hjelpe til med personlig hygiene (morgenstell/kveldsstell og stell ved behov ellers på dagen - bleieskift, vask/dusj osv), å hjelpe til med servering av måltider, å mate de som trenger hjelp til det og samvær med beboerne.

På noen sykehjem er det også endel vasking av gulv/tilberedning av mat, men dette varierer. Hos oss har vi eget kjøkkenpersonale og rengjøringspersonale, så vi slipper det. Det er veldig greit, fordi man da får bedre tid til å ta seg tid til de beboerne som trenger litt ekstra samvær eller som trenger å bruke litt tid på stellet.

 

Det beste med jobben er å vite at man kan gjøre en stor forskjell for mennesker som er i sin siste livsfase. Man kan virkelig være der for dem, og de fleste setter utrolig stor pris på hjelpen du gir dem.

 

Det verste med jobben er å se mennesker som har det vondt. Mange er syke, ensomme eller har store smerter, og dette er ikke noe kjekt å se. Det er også selvfølgelig trist når noen beboere dør, men jeg fikk ihvertfall et helt annet syn på døden etter at jeg begynte å jobbe på sykehjem. Det er en naturlig del av livet, og for mange er det godt å få "slippe", og de ønsker ikke å leve lenger.

 

Dette med oppkast, urin og avføring er det svært sjelden jeg reagerer på - da er det i så fall snakk om gris med avføring osv, og det er noe som skjer svært sjelden.

 

Opprinnelig ville jeg bare ha en ekstrajobb med mulighet til å jobbe endel ekstravakter, men det har blitt så mye mer.

Jeg gleder meg virkelig til å gå på jobb, og stortrives. Jeg tenker aldri på hvor lenge det er til vakten er ferdig, men koser meg med det aller meste gjennom dagen - og dette gjør at jeg føler jeg gjør en god jobb :-)

 

Lykke til, det er et fantastisk yrke å jobbe i!

[... <3 ...]

Underbemanning og lav lønn har dessverre en stor negativ innvirkning på dette yrket, MEN det er en sosial og aktiv jobb!!

Men er man svak i kroppen bør man tenke på om det er verdt å jobbe med denne belastningen i lengden....

[Gjest Tale30]

Jeg jobbet som ufaglært assistent en stund, og har ikke noen god erfaring. Dette er nok sikkert på grunn av det sykehjemmet jeg jobbet på. For det første ble jeg plassert ut i stell med oppgaver som burde ha tilfalt faglærte. Vi fikk også ansvar for å løfte pasienter over i heis alene, noe som var en fare for både oss selv og pasienten. Det er IKKE lett å løfte en slagrammet pasient av egen kraft. Slike ting må man være påpasselig med å si ifra om.

 

Mitt hovedproblem var at det var nedbemanning og et stort arbeidspress som gjorde at vi aldri fikk tid til å bry oss om pasientene. Jeg klarte til slutt ikke å hele tiden skulle måtte nedprioritere det sosiale behovet som jeg så var så stort hos pasientene fordi vi rett og slett ikke hadde tid til å sette oss ned for å gi hver enkelt alenetid.

 

Nå var dette en naturlig forbigående fase for meg fordi jeg har utdannet meg i en helt annen retning, men jeg kunne ikke ha gått tilbake til en slik jobb. Jeg har blitt besøksvenn i Røde Kors istedet og får gjennom det fokusert på denne sosiale omsorgen - men det betaler jo ikke maten på bordet da

 

Jeg har utrolig stor respekt for dem som jobber på sykehjem, og mange steder er det helt andre forhold enn det jeg jobbet under. Ta noen vakter og prøv deg frem. Test ut om dette er noe du kan passe til. Gud vet man trenger folk der i alle fall! Lykke til!

[Anonym bruker]

Det heter somatikken, ikke somatien og det har ingenting med at de er "tunge brukere". For det første er man PASIENT på et sykehjem og for det andre betyr somatisk at man er fysisk syk. Kan være ti ganger så "tung" på demensavd og skjermet. Ikke meningen å rette på noen, men dette er altså feil

[Anonym bruker]

Ja, koselig jobb! Hvis du ikke liker det, så er det jo bare å slutte. Jeg jobber med demente utagerende. Spennede og utfordrende.

[Gjest Sauen ruger for harde livet]

Hos oss kalles de beboere, fordi de i liten grad får medisinsk behandling utenom medisinering, og fordi de skal oppfattes som beboerne på huset - og vi som "gjester".

Det kalles også et hjem, og ikke en instusjon eller et sykehjem - selv om svært mange av beboerne er syke på en eller annen måte.

Så det er ikke alle steder de regnes som "pasienter" =)

Men "brukere" er et ord jeg ikke er så glad i i denne sammenhengen.