Besatt av kroppen min..

[Hilde-29har nå 2søte små]

Jeg tenker slanking heeele tiden, dårlig samvittighet for alt jeg spiser.ammer og har en 3mnd gammel sønn, å det hindrer meg i å gjøre drastiske ting for å gå ned i vekt.jeg har mye større appetitt nå og voldsomme lyster på sjokolade,enda så fy jeg vet det er,akkurat som avhengighet.la på meg 30 kg i svangerskapet,det gjorde jeg i mitt første også.tok meg ett år å gå ned sist, nå er det liksom bare magen som er der.men den er voldsom.fett på hofter ,rygg og mage, men aller mest er det myyye tykk løs hud som ikke kan trenes bort.jeg skal ta mageplastikk før sommeren neste år,men jeg er så desperat nå, jeg vil ikke engang vise meg for samboeren min, trekker meg unna hvis han tar på meg.gråter over å se meg selv i speilet.jeg får på meg flere av mine gamle bukser,men hvis jeg får lukket dem igjen ser jeg ut som en stappet pølse i et for lite skinn.æsj.så det hindrer meg i å gå med de klærne også.har gått grete roede kurs nettopp da tok jeg av nesten 5kg på de 8ukene. men jeg har det liksom så travelt, går ikke ned med ammingen som mange andre gjør.åå hva skal jeg gjøre? jeg blir så ulykkelig av å se meg selv..noen som har noen gode råd?

[Ophelia & Jr.]

Har ingen gode råd, jeg, men hvis det er noen trøst, er vi i samme båt... Jeg gir kun kosepupp, men synes det er god nok grunn til ikke å gjøre noe drastisk ennå. Men etter jul...

 

Jeg prøver å tro på mannen min når han sier han synes jeg er nydelig akkurat som jeg er. Men det er ikke ofte jeg får det til... Hører hjemme i kategorien 90+ og trives overhodet ikke med det! Vi får prøve å spise sunt, og ta med de små på trilletur så ofte som mulig. Etter jul vurder iallefall jeg å be min lege om hjelp.