Herremin for noen mislykkede foreldre vi er!

[Makka Pakka]

Hvertfall har jeg den følelsen i dag! Datteren vår på litt over 3 år er har blitt meget trassig, men jeg lurer på om feilen delvis er vår.

Om morgenen er hun blid som en sol helt til vi skal stelle og kle på for å dra i barnehagen. Da hyler og gråter hun og nekter på alt. Hun vil ikke ha klær på, jeg prøver å la henne bestemme selv eller få velge mellom noen plagg, men hun hyler og nekter uansett hva jeg gjør. Det ender ofte med at jeg eller faren tipper over og kjefter alt for mye og da blir det enda mer gråt, selvsagt. Nå vi kommer hjem er ungene sultne og slitne. Mens vi lager middag setter vi på Playhouse Disney, noe datteren vår elsker. Hun er TV-slave! Men når middagen er klar vil hun ikke spise for hun ser jo på tv. Prøver vi å slå av tv'n hyler og protesterer hun igjen. Vi er alt for slitne til å virkelig sette grenser og det ender med at tv'n står på og at hun kommer til bordet etthvert for å ta to tygger, se mer på tv, og så komme tilbake og spise litt mer. Veldig dårlig vane dette her. Når broren på 1,5 år ser at søsteren ikke sitter ved bordet vil heller ikke han, så han spiser seg heller ikke ferdig.

 

I dag toppet det seg med at faren sa at når vi var ferdig med å spise ryddet /kastet vi all maten slik at hun ikke fikk spist, skulle lære at hun må spise mens det er mat på bordet. Jada.. Før jeg ante ordet av det hadde han istede gitt etter og latt henne få spise forran tv'n i stua. Hun ville så ha juice men det fikk hun ikke, jeg tilbød henne vann. Da ble hun så rasende at hun drylte maten og tallerkenen i gulvet. Faren ble forbandet og bar henne på rommet og der lå hun og skrek en god stund. Vi har aldri brukt denne metoden før men hva gjør man ikke når man ikke finner på noe bedre.. Huff. Etter en stund hentet pappaen henne og hun fikk kveldsmat, kos og ba selv om vann denne gangen. Hun er så snill den jenta men vi er så lite koskvente føler jeg og hun har lært at hyler hun lenge nok får hun viljen sin til slutt.

 

Jeg vil at vi ikke skal skru på tv'n før 1730, da begynner et program hun liker ekstra godt, men faren orker ikke sutring og masing når vi kommer fra jobb. Vi er ikke enige om hvordan vi prater til ungene, hvilke regler vi skal ha og jeg føler at det stort sett er jeg som vil ha regler. Ikke for at jeg følger dem selv alltid. Hvordan klare å sette tydelige grenser på de viktige tingene (spising og tv-seing f.eks) og hvordan klare å holde de? Hvordan gjør dere det og hva sier dere til ungene?

 

 

[Gjest]

Hei

 

Vil ikke kalle dere dårlige foreldre, det er forskjell på hvor lett vi syntes det er å sette grenser. En ting som er sikkert, er at det alltid faller tilbake på en selv om en ikke er nøye med det.

 

For det første må dere bli enige om hvor og når grensene skal settes. Ungene blir skikkelig forvirret om de merker at de får lov hos den ene, men ikke hos den andre...

 

For det andre så er grenser IKKE at vi ikke tåler mere, eller er irriterte, men noe vi gjør for at barnet skal lære å ta hensyn til seg selv og omgivelsene sine. Personlig tror jeg barn som har hatt foreldre som står for det de sier, blir mer sikre på seg selv. Tenk på hvilken vakling når kan-kan ikke er der hele tiden.

 

Jeg er ikke noen verdensmester i dette selv. Men har sett at når vi har vært bestemte, så vet sønnen vår etterhvert hva som gjelder. Mange ting vet han før vi sier noe, og gjør noe med det. Vi er alltid nøye med å vise at vi er glade i han selv om det er ting han ikke får lov til. Føler selv vi har en gutt som skjønner det ;-) Og en må passe seg for at det ikke blir for mange grenser. Men får dere orden på måltider og lignende får dere mere overskudd til å gjøre kjekke ting sammen som familie :-)

 

For litt siden gikk det et program på TV2: "I de beste familier" der det var nettop noe av det du skriver som var problemet. Jenta var vanskelig ved middagsbordet, og hylte om hun ikke fikk det som hun ville. Husker det var mange gode råd å få der, men vet ikke om du har mulighet til å finne programmet igjen. Det var et svensk/norskt par med to jenter på fire og ett år....

 

Fant den: http://webtv.tv2.no/webtv/sumo/?treeId=44404

 

Lykke til, det ordner seg nok, og husk at dere er flinke også. Er bare lett å se litt mørkt på det de dagene det er litt ekstra tøft. Alle småbarnsforeldre føler seg nok ganske utilstrekkelige av og til )

[Anonym bruker]

føler for å legge inn noen ord her jeg også. vi har også trøtte barn som er veldig slitne og litt sure når de kommer hjem fra barnehagen. vi har en gutt på 4 som elsker å slappe av foran tv-en og se på for å hente seg inn igjen etter en aktiv dag i barnehagen. vi har også en jente på straks 3 som er enten så sliten etter dagen i barnehagen at hun bare vil legge seg ned og sove litt, eller er så full av fart at hun vil IKKE se på tv. da vil hun heller hjelpe til med å lage mat. vi havnet også i den fellen med middag, tv og slikt for en tid tilbake. det vi gjorde var å utsette middagen til kveldsmat dersom det ble sene hentinger i barnehagen. da spiste vi heller litt youghurt eller frokost blanding sammen mens vi snakket om dagen. vi kuttet ut tv på en god stund for å bryte vanen der med eldste mann. heller leste litt og slappet av på ettermiddagen og involverte de andre to i lillebror på da noen dager.

det var ikke noe problem å forstå at tv ikke kom på igjen, vi sa bare den ikke virket og dro ut plugger bak slik at det ikke funket.. vi brukte heller litt ekstra tid på ungene rett etter vi hentet de slik at de fikk fordøyd dagen bedre. så senere satte en av oss voksen i gang med middagen/kveldsmaten sammen med en av ungene og den andre ble med på å stelle lillebror eller rydde rommet, brette tøy eller annet vi kunne gjøre. dette elsket de siden de fikk mye positiv tilbakemelding. ( ikke mye de egentlig gjorde, men de ble sysselsatt med noe annet) så samlet vi oss ved bordet, dersom de ikke hørte så måtte de gå fra bordet, og det ville de ikke når vi hadde det så koselig med levende lys, litt musikk i bakgrunnen. nå så kan vi gå med på å se barne tv og spise middag eller kveldsmat samtidig, men det går siden de vet at det ikke er noe de får lov til hver kveld. vi bytter og ofte barne tv med at vi går ut en tur og lufter oss før de legger seg.

MEN dere må bli enige om barne oppdragelsen og det å være konsekvente, men dere må også tenke på hva dere forventer av ungene etter en hel dag, de er også slitne men det finnes andre måter å slappe av på. snakke rolig sammen, ligge litt i sengen og kose litt mens en får innhente seg etter dagen. middagen må ikke alltid være kl 4 eller 5, det kan jo bli kveldsmat i stede for som er varm. bare mine tanker og erfaringer. blir lettere å holde fokus hvis en husker på å puste ut selv før en setter i gang noe...

[Prinsemammaen]

Dette var veldig flott skrevet, Anonym! :-)

[Gjest]

Ja, helt enig i anonym over her. Kanskje viktig å ikke ha for store krav til slitne barn. Kjempefint å klare å tenke alternativt.

 

Viktig med grenser, men også viktig å gjøre hverdagen litt enklere for dem! Da får vi også litt mer å gå på :-) '

 

Fikk noe å tenke på der, jeg...