Må nok melde meg inn her...

[Tobarnsmamma!!!]

Hei, alle.

 

Jeg var på duotest-ultralyd i går og fikk vite at fosteret mitt har tykk nakkefold, masse væske i kroppen og sannsynligvis ikke levedyktig. Tok morkakeprøve i dag, men legen har ikke noen tro på at det kan gå bra. Så det blir nok en seinabort til uka - da er jeg i uke 13.

 

Ikke så sein som hos mange av dere andre, riktig nok, det er da noe. Men jeg er selvfølgelig ute av meg og gruer meg veldig til det som forestår. Samtidig vil jeg bare ha det overstått og komme meg videre på en eller annen måte.

 

Kan noen fortelle meg hvordan en abort foregår på dette stadiet? En mini-fødsel, vet jeg, Ligger man lenge på sykehus? Ligger man der og venter på å "føde"? Hvilken oppfølging får man etterpå?

 

 

[molly polly]

Hei. Det er like trist selv om du bare er 13 uker. Det er veldig vondt å få beskjed om at det er noe galt. Jeg opplevde dette for 1 måned siden. Jeg måtte ta en tablett 2 døgn før selve aborten. Fikk 2 tabletter da jeg ble innlagt på sykehuset på morgenen. Fikk 2 tabletter igjen midt på dagen, og gutten vår ble født på kvelden. Det var som en mini fødsel, riene var vonde, men du får så mye smertestillende du ønsker. Jeg kunne reise hjem dagen etterpå, og har fått veldig god oppfølging Det betyr mye.

 

 

klem til deg.

[Spent Hattiec...]

Hei!

Er bare litt over en uke siden jeg ble satt i gang i uke 24. Selve fødselsopplevelsen opplevde jeg faktisk som ganske positiv på tross av de triste omstendighetene. Hadde noen helt fantastiske mennesker rundt oss på føden, som viste så mye forståelse for den situasjonen vi var i at vi følte oss veldig trygge der.

Fikk morfin som smertestillende og det tar mye av den psykiske smerten i tillegg til mesteparten av det fysiske. Fikk også epidural på slutten.

Jeg hadde gruet meg voldsomt på forhånd og ble fryktelig lettet over måten de behandlet oss på.

Vi ble på sykehuset i et og et halvt døgn. Ingen av oss hadde lyst til å dra hjem etterpå.

Vi fikk tilbringe masse tid med lille Oda den tiden vi var der og det har vi ikke angret på i ettertid. Du kommer nok til å ha det tøft framover, men jeg lover at det finnes lys i den andre enden av tunellen. Ting begynner allerede å bli litt bedre her, selv om vi fortsatt sørger over den lille engelen vår.

Når det gjelder oppfølging så har vi allerede hatt tre telefoner fra sykehuset på en uke. I tillegg skal vi inn på ettersamtale den 11. Desember i forbindelse med svarene fra obduksjonen. Ta i mot all den hjelpen du kan få, for det tror jeg de fleste trenger.

Håper alt går bra med deg!

Lykke til!

 

Klem