Gå til innhold

Sover mannen deres på eget rom?


Anbefalte innlegg

Mannen min sover på eget rom da det ikke er så mye han kan hjelpe til med på natta uansett. Jeg ammer og bleieskiftet tar jo ikke så lang tid.

Men kanskje jeg er litt dum som gjør det slik. Kjenner meg jo litt sliten innimellom.

Han tar seg av storebror som står opp 7 om morgenen.

 

Har jo ikke noe sexliv enda uansett (fødte for 1 mnd siden)

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/139048086-sover-mannen-deres-p%C3%A5-eget-rom/
Del på andre sider

Fortsetter under...

hm? altså...at han ikke sover i dobbeltsengen med meg, på vårt soverom?? Jo, det gjør han. Behov for nærhet og voksenkontakt med ham, selv i sped- og småbarnsperioden har jeg absolutt, men kanskje ikke alle er som oss. Han ville aldri heller ønsket å ligge på eget rom. VI har barn, ergo tar vi nattevåk sammen.

 

Men hvis dere vil ha det sånn og det funker så er det jo greit. For meg høres det veldig trist ut..

nei aldri om jeg ville latt han sove på eget rom. da kunne vi like godt bodd fra hverandre. vi ser ikke hverandre så ofte før vi legger oss om kvelden, så da er det tid for oss. =) vi holder på å pusse opp hus, og han jobber mye overtid på jobben nå før jul. det beste som finnes er å ligge i armkroken hans om kvelden å få lov til å sovne der! dessuten er det han som stir opp og henter vesla til meg om natta.

han sover på eget rom, har egentlig gjort det siden tuppa var en mnd - nå er hun 6,5! helt på tryne men har blitt en vane egentlig... da slipper vi å bli forstyrra kl 5.30 på morgenen av at han skal på jobb pluss at han bråker så fælt om natta...

veldig dumt det der, for jeg er helt utslitt av våkenetter og meget dårlig søvn...dumsnill som har latt han slippe med det så lenge kanskje!

Annonse

Ja, det er litt trist. Han har ikke så hard jobb, så han kan godt ta de bleiene på natta selv om jeg likevel er vååken og gjerne ammer før og etter bleia. Føler meg litt som en alenemor.

Og så vil han gjerne legge seg senere enn meg.

 

Huff, det var da noe å ta opp her inne. Skal ta det opp med mannen. Vi har egentlig et veldig godt forhold. Vi er vel bare litt mer praktiske enn romantiske.

Her samsover mannen, babyen og jeg. Jeg ammer, han tar bleiene og går rundt med minsten på armen når han ikke finner roen i sengen. Han var hjemme de første fire ukene etter fødselen, men begynte på jobb igjen før helgen. Arbeidsfordelingen er likevel som den var nå han var hjemme med oss. Mamma (jeg) ammer og vakser klær, mens mannen tar seg av alt det andre som må gjøres: Handling, matlaging, vasking av hus og henting/bringing av eldstemann til skolen. Klager ikke på noe, jeg! :-)

Som et slags motargument hvis mannen kommer med "jammen, jeg må jo på JOBB, du er jo bare (hehe.."bare" hjemme hele dagen, da kan du ta nattevåken"

 

Så kan du jo forklare ham at ingen mødre i permisjon "bare" er hjemme hele dagen og daffer. Å være forelder er en 24-timers jobb, hele året, og har man vært to om det å blir foreldre får man jaggu følge opp ansvaret BEGGE to! Litt krass nå, men jeg mener det ærlig og oppriktig. Om han blir sliten får han legge seg, sammen med deg...:o)...litt tidligere på kveldene da!

nei, han sover sammen med meg han. nå sover lillemann sammen med oss også, men han er jo så fersk enda at vi venter ettpar måneder før vi begynner med å jobbe hardere for å få han til å finne roen i egen seng. Jeg trenger å kjenne mannen min der med meg....åååler meg inntil han og kooooser! :) nå er heldigvis babyen vår veldig rolig om natta enn så lenge også da så vi er begge ganske uthvilte om morgenen. :)

Mannen sover på samme rom som meg og babyen ja..Han er 3mnd og får flaske, så han skal bare ha mat 1-2 ganger pr natt. Slokner med engang flaska er tom, og trenger sjelden å skifte bleie på ham. Han bæsjer ALDRI på natta, og det renner ikke så ofte utafor. Kun når pappaen har tatt på nattbleia=)

Annonse

ja,han sover i senga sammens med oss ja...

ville aldri godtatt at han hadde funnet seg et annet rom å ligge på...

litjpia legger seg i senga si på rommet sitt om kvelden..nå første nattmåltidet etter at vi har lagt oss skjer er det pappaen som står opp og henter henne inn til oss.

hvis jeg først må stå opp av sengen om natten så er søvnen min ødelagt..da kan vi snakke glemme-igjen-babyen-på-butikken-ødelagt...

så vi har funnet ut at dette er måten som funker best for oss..

mannen min husker heller sjeldent at han har stått opp om natten... hehe...

og vi er jo to om dette barnet...

Hm..her var det mange krasse meninger. Vi sover hver for oss, mannen min på sofaen, og jeg i dobbeltsenga alene med junior i egen seng ved siden av. Jeg synes det er en grei ordning, og her er hvorfor:

 

* Vi har kun 1 soverom, så å legge mini på eget rom går jo ikke.

* Sambo begynner kl 07 på jobb

* Sambo har søvnproblemer, og har hatt det lenge, og har i motsetning til meg vanskelig for å sovne. Han ligger lenge våken etter hver natt-amming.

* Mini er sulten 4-5 ganger i løpet av en natt (er 3 1/2 mnd nå) hvilket er i overkant også for meg som ikke skal på jobb.

* Mini gråter ikke lenger pga kolikk, men kun når han vil ha mat om natta, og da kan jo ikke sambo bidra likevel. (Fullammer)

 

Nå vil kanskje noen si at jeg er dumsnill, men jeg har faktisk fri fra min jobb for å ta meg av et barn, derfor er det naturig at mer faller på meg. Når det er sagt, så forlanger jeg full oppmerksomhet fra mannen min når han kommer hjem fra jobb. Han tar gjerne junior en stund da så jeg får sovet litt. Det triste er at jeg ikke får ligge på armen til sambo når jeg skal sove om kvelden, men trøster meg med at det vil bli bedre når jr sover litt bedre om natta. Da flytter mannen inn i soverommet igjen. Men på lang sikt må mini få et eget rom såklart!

 

Håper dere skjønner at det ikke er like enkelt å få det til, selv om 50-50 høres ut som en rettferdig løsning.

Selvfølgelig sover mannen min i senga vår sammen med meg. Og er lillebror eller storesøster urolige på natta hjelper han også til.

Det skulle bare mangle, barna våre er BEGGES ansvar :-)

De 3 første ukene sov vi på samme rom, men da var mannen hjemme, da han begynte på jobb skjønte vi at det ikke gikk... Han står opp 05 og med en liten som var mye våken så fikk ikke han nok søvn og han ender da opp med så ille migrene at han blir slått ut i et par dager. Så da syntes vi at det var bedre å sove hver for oss og heller ha hjelpen hans på dagen:) Når lillegutt ble lagt på eget rom så "flyttet" jeg og mannen sammen igjen, men nå i det siste så har vi delt oss igjen siden vi tar gutten i senga fordi noe plager ham om natten og siden han er så urolig så blir det lite søvn på oss andre i senga.

tror det som skiller oss på denne tråden er rett og slett hvor tungt vi sover..

hos oss er det jeg som har søvnproblemer mens både mann og barn har null søvnproblemer..derfor er det ingen som forstyrrer oss.

når mannen min står opp om morningen gir jeg litjpia pupp så sovner vi begge igjen...ikke noe problem...

det kunne mest sannsynlig vært et jordskjelv i senga vår uten at mannen min hadde våknet..

derimot har han startet å våkne av barnegråt nå når han vet at han må hente ho om natta...det er en ufattelig stor hjelp for meg...

så det hjelper veldig på OSS..

det sier seg selv at en trøtt,sliten og "ødelagt" mamma er ikke lik en sexy våken og opplagt kone...

her tror jeg det finnes så utrolig mange meninger. min mening er iallefall at å ikke ligge i samme seng som samboeren min er helt uaktuelt, jeg tror at par har behov for ha nærkontakt og at det er viktig å passe på at ikke alt handler om barnet.

funker det å være alle 3 inne på rommet så er jo det supert, men hvis ikke så......

vi forsøkte å ha lillegutt i senga vår/i egen seng på soverommet, men han knyr og grynter så mye at jeg sto opp hele tiden unødvendig. så jeg flyttet han rett og slett ut i stua, fungerte kjempe bra, hørte ikke absolutt hver eneste lyd, samtidig som han var nære. når han virkelig vil noe så sier han jo ifra;) Nå er han på eget soverom og vi alle sover kjempe godt. han er 9 uker nå.

For å overleve de første mnd med prematur baby og jeg dårlig, så gjorde vi det slik:

mannen tok kveldsøkta når "puppen var tom" og jeg stupte i seng. Da gikk det i litt flaske go surr for babyen sovnet. Hun ble lagt i bagen og satt inn til mor (som da allerede hadde fått sove en time eller to) og så la far seg på gjesterom for å sove før jobb (dette skjedde i uka - i helgen var det felles soverom for oss alle tre)

 

etter 3,5 mnd fant babyen ut at hun skulle sove 5-6 timer sammenhengende, så da flyttet babyen på eget rom og far flyttet tilbake til mor.

Da er han flytta inn igjen oog det var koselig. Det var litt fordi han forstyrra meg også litt med snorkingen og sånn. Ble vanskelig å sovne igjen etter amming.

 

Man hva skal pappaen gjøre? Jeg skifter bleia mellom to bryst (for å skifte først fører til hylskriking og puppen etterpå roer ned). Rapen pleier ikke komme på natta for barnet sovner så fort igjen.

 

Men greitt å ha han der i tilfelle. Han er litt tafatt og må lære den lille å kjenne, og jeg blander meg nok litt.

 

Ellers så er det en flott mann jeg har. Virkelig. Han lager middag hver dag og stryker klærne sine selv. Tar hovedansvaret for eldstemann som i en periode stod opp kl 5 om natta. Men det blir bedre nå nå han sover til 7-8.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...